Om meg

Mitt profilbilde

Navn: Erlend Sand

Fra: Oslo

Kjønn: Gutt

Mer...

Gratulerer Raja

Abid Raja ble i går nominert til andreplassen på Akershus Venstres Stortingsliste. Som en som har kjempet for fri innvandring en stund nå så syns jeg det er ekstra bra akkurat Venstre kan sørge for at vi slipper et blendahvit Storting neste år.

Men Raja er ingen "invandererkvote" - han har mildt sagt bygget opp en meget god posisjon i offentligheten helt selv - uten noe hjelp fra partiet.  Han er bare 33 år, jurist, tidligere forsvarsadvokat og nå Nemdleder i utlendingsnemda - altså en slags dommer. Ikke dårlig i seg selv.

At han nå i tillegg vil gjøre en insats for Venstre er ekstremt gledelig. Norsk politikk er for enartet - alt for mange har for lik bakgrunn - Raja gjør noe med dette, ikke hovedsakelig ved å være innvandrer, men ved å være en "outsider" som klarer å bli nominert og tatt opp i et parti grunnet delegatenes håp til han. Det er sunt.

Eruopablogg

Siden jeg jobber så mye med EU spørmsål for tiden har jeg valgt å lage enda en blogg. Jepp. To er bedre enn en, osv.

Her er adressen:

http://erlendsand.wordpress.com


Jeg legger på ingen måte ned denne bloggen. Her vil jeg fortsatt kommentere verden fra mitt liberale perspektiv ;-)

Globalisation is Good - Johan Nordberg

God video med den svenske skribenten og liberaleren Johan Nordberg som forklarer på under 50 min hvorfor globalisering er bra:


Hjelp Hanssen ut av Stortinget!

Bjarne Håkon Hanssen er i følge NTB i tankeboksen om gjenvalg til Stortinget. Jeg håper du som leser av denne blogg vil sende mannen en e-post med ditt råd.

Her er fire gode  grunner til at Hansen bør rådes til å bli fylkesmann i Nord-Trøndelag (eller aller helst bør vi sende han til ut av landet, eksempelvis til Kabul som ambassadør).

1) Innvandringsregimet. Hanssen turte ikke utfordre Frps definisjonsmakt og holdt døren lukket for arbeidsinnvandrere utenfor EU på sin vakt i Arbeids og "inkluderingsdepartementet". Dårlig for Norge, dårlig for immigrantene og dårlig for familiene og landet som de reiser i fra.

2) Afghanske flyktninger som blir sendt tilbake til Kabul, selv etter de er filmet med kristne kors og sendt på Afghansk TV. Som om de som flyktet fra Afghanistan ikke allerede var upopulære hos Taliban. Det er et stort paradoks at vi sender folk tilbake til en krigsone som vi selv samtidig sender soldater til, nettopp fordi landet ikke er fredelig.

3) NTNU forskeren Nadejda Sokolova som ble kastet ut av Hanssen.

4) Teltleir til asylsøkere. Nei, ikke i Afrika, i Norge. En skam for en Norge, en historisk mangel på grunnlegende humanisme.

Så kunne man selvfølgelig nevnt AFP-millionene til LO-medlemmene, NAV-reformen og helsekøene han nå bestyrer.

Så gjør som meg, send Hansen et vennligsinnet råd fra en engasjert borger. Trekk deg nå Bjarne Håkon, Stortinget trenger ikke flere konservative sosialdemokrater.

Universitetsfond, ikke så dumt, eller?

Tenkte jeg skulle lufte en ide fra programdebatten i Unge Venstre, universitetsfond :-)

Universiteter og forskning er av avgjørende betydning for å sikre at det sivile samfunn som motvekt til statsmakten, gjennom å avdekke og spre kunnskap uavhengig av andre samfunnsinteresser. De utøver en definisjonsmakt over premissene til enhver offentlig debatt.

Staten må avstå fra å detaljstyre universitetene for at disse skal kunne fungere som autonome samfunnsbærende institusjoner. Denne uavhengigheten nødvendiggjør at finansieringen kommer fra flere kilder.

Vi foreslår at Universitetene bør gjøres til selvstendig stiftelser. For å sikre økonomien til Universitetene bør staten opprette fond for hvert universitet for å finansiere driften og eventuelle langsiktige investeringer. Disse fondene bør være av en slik størrelse at den gjennomsnittlig avkastningen dekker størsteparten av de faste utgiftene.

Statlig finansiering utover opprettelsen av fond bør skje gjennom betaling for forskning eller belønning av spesifikke resultater i utdanning og forskning.

Hva dere tror? En spennende ide?

Punktprogrammet er overlevert :-)


Etter over seks helger, mange lange netter og en god påskesamling på Sota Sæter turisthytte avleverte nå programkomiteen i Unge Venstre sitt førsteutkast til ny politisk platform for Unge Venstre.
p3190062
Her ser dere programkomiteen i påskesolen.

Titelen ble: Liberal. Radikal. Global :-) Utkastet kan fåes ved å sende meg en epost :-)

Nå venter vi bare på innspillene fra rørsla :-)

Du må ikke sove, "2006/24/EF" anklager deg!

Datalagringsdirektivet (PDF) eller 2006/24 EF som er dets egentlige navn, ble Europaparelamentet versjon av "USA Patriot act" .

Mindre personvern har dessverre vært både amerikanske og europeiske myndigheteters svar på økt terror. Der den amerikanske USA PATRIOT act (Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act. ) ble vedtatt i 2001 som et svar på 11. september angrepet mot USA.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU som en respons på togbombene i Madrid i 2004 og t-bane bombene i London i 2005.

Med resolusjonen Gi personvernet tilbake til borgerne! (PDF) Fra Oslo Unge Venstre (som i sin tur vedtokk det etter forslag fra Christoffer Olsen) stemte Oslo Venstres 195 årsmøtedelegater enstemmig til å si ja til bruk av Veto mot datalagringsdirektivet.

Direktivet trådte i kraft 15. september 2007. Men mange av medlemsstatene har benyttet seg av reservasjonsadgangen når det gjelder lagring av trafikkdata for internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Ifølge artikkel 15 nr 3 kan medlemsstatene på disse områdene utsette innføringen av direktivet inntil 15.3.2009. I norge hører vi lite om dette.

Det sier mye om SVs svekkede stilling når de velger å sitte i regjering når de sammen med Senterpartiet ikke klarer å presse arbeiderpartiet til et Veto mot direktivet.

Stoltenbergregjeringen er mer personvernfiendtlig en de fleste EU land. Eksmpelvis har Irland, tatt EU-kommisjonen for Europadomstolen for brudd på menneskerettighetene; og Tyskland har forfatningsdomstolen fått direktivet for å vurdere om det er i strid med den tyske grunnloven.

I Norge har debatten i det siste blitt litt mer spennende.

Civita-leder Kristin Clemet og SV nestleder Audun Lysbakken gikk nylig ut mot direktivet og krevde hver for seg veto.

Selv har jeg falt ned på samme side, jeg mener det er riktig med veto. For prinsippet må fortsatt være at man er uskyldig til det motsatte er bevist, datalagringsdirektivet er en kollektiv anklage mot oss alle.

Kosovo - free at last!


"We will not resort to violence.
We will not degrade ourselves with hatred.
Love will not be returned with hate."

Dr. Martin Luther King.

Det beste bilde fra Kosovos nyvunnet frihet er jublende kosovoalbanere. Det verste er de sorte t-skjortene som med påskriften Bye, bye Serbia.

Når Kosovo nå feirer sin selverklærte finhet er det historisk. Ikke bare er frie stater et historisk risikoprosjekt på Balkan. Men Kosovo er unikt i sitt slag. Kosovo er formelt et FN-protektorat etter en NATO intervensjon mot Serbia i 1999.

Tre spørsmål seiler opp på horisonten.

1. Albania
Hvor stor innflytelse vil Albania utøve over Kosovo? Trolig blir det ikke noe av Albanske nasjonalisters ønske om et "stor Albania".

2. Russland
Hvor stor skade får vestens anerkjennelse av Kosovo på eksempelvis EUs forhold til Russland.

3. EU.
Når blir Kosovo EU medlem? Kan man se for seg de tidligere fiender Serbia og Kosovo tre inn i EU sammen. Det ville vært vakkert og en historisk hindring mot ny konflikt på Balkan-halvøyen.

Håpet må være at den Serbiske minoriteten i Kosovo ikke blir videre fordrevet og trakassert. Men at selvstendigheten kan brukes til å bygge opp en liberal rettstat etter Europeisk modell, med sterke rettigheter for minoriteter og med sterkt ønske om å oppfølge EUs strenge Københavnkrav.

Men tross alt er dette en gledens dag. Kanskje er Martin Luther Kings ord de beste ønsker for dagen:

"When we let freedom ring, when we let it ring from every village and every hamlet, from every state and every city, we will be able to speed up that day when all of God's children, black men and white men, Jews and Gentiles, Protestants and Catholics, will be able to join hands and sing in the words of that old Negro spiritual, "Free at last! Free at last! Thank God almighty, we are free at last!"

Ps. Lars Sponheim ønsker at Norge skal anerkjenne Kosovo, etter EU. Det er nok klokt. Men Lars, vær så snill å bli for EU da ;-)

Peer Gynt anno 2008

Lars (Åse): Peer, du lyver!
Manuela(Peer): Nei, jeg gjør ei!
Lars (Åse): Nå, så bann på det er sant!
Manuela (Peer): Hvorfor banne?
Lars (Åse): Tvi du tør ej! Alt ihop er tør og tant.
Manuela (Peer): Det er sant hvert evige ord!
Lars (Åse): Og du skjems ei for din mor

Norwegian hospitality

Til alle russere med mastergrad i romteknologi. Ikke gift dere i Norge.  For guds skyld ikke gift dere samtidig som dere tar en doktorgrad ved NTNU. 

Det er nemlig slik at vi i Norge har skaffet oss en Panzer-Hansen som vil komme å få sjekke hvorvidt det er varmt på begge sider av sengen deres. Staten vil sjekke hvorvidt du som "ektefelle" defacto bor 7 dager i uken sammen med din ektede

Viss du eksempelvis pendler for å ta en doktorgrad, da er det ikke doktorgraden vi bejubler, men pendlingen vi politianmelder.

Dette er selvfølgelig en del av kunskapsløftet.

Norge mistet en god forsker. NTNU mistet en god ansatt. Canada fikk en. Det triste er at dette er en av de  lykeligste innvandringshistoriene. De ulykkelige drukner før de kommer til Europa. De selger sine kropper for å betale sin gjeld til de som kunne lose de inn til det forjgettede land.  Men det er en annen historie.


Hvilket ansvar?


Nordlandskommune har ropt opp om at Sparebankene må ta ansvar etter Terra skandalen. Men har noen spurt hvilket ansvar?

Når et selskap som går konkurs og blir verdiløst fordi det har gjort tvilsomme handler i et nærområde til noen av eierne sine, blir da de eierne ekstra medansvarlige? Er da de lokale eieren, i dette tilfellet sparebankene meddansvarlig for de handlingene selskapet de var deleier i har gjort? Og er begrunnelsen for ansvaret at selskapet gjorde handler i eiers nærområde?

Hele poenget med eiermodeller som aksjeselskap er det rake motsatte, at man ikke er ansvarlig for noe annet en de pengene man har spyttet inn. Er det galt?

Mener nordlandsordførerne at eksempelvis den Norske stat når den hadde eierposter i Wal-Mart, som eier av Pensjonsfondet var ansvarlig ovenfor de arbeidstakerne Wal-Mart behandlet dårlig? Skulle så Kristin Halvorsen springe rundt i USA og gi erstatning til de arbeidere som har lidd under Wal-Marts dårlige arbeidsforhold fordi den Norske Stat hadde et eierforhold? Den eneste handlingen en eier kan og skal gjøre viss hun mener selskapet hun eier er uetisk er å selge seg ut.

Tenk deg alternativet, du har eksempelvis satt 40 tusen kroner av dine sparepenger i et selskap du har tro på. Men så en dag blir selskapet tatt for økonomisk juks og slåes konkurs. Samme dag er alle dine aksjer verdiløse. Skulle du i tilegg til å miste alle sparepengene dine være ansvarlig for å betale eventuelt økonomiske tap til alle selskapets kunder?

Noen vil innvende å si at dette er fine prinsipper, men vi trenger "praktisk politikk" for å løse opp i krisen til de fire nordlandskommune. Jeg ser det helt motsatt. For prinsipper blir lett hyllet av alle i hvetebrødsdager, men trengs virkelig når flest vil kaste dem over bord i kriser.

Hvilken politikk hadde de fire nordlandskommunenes ordførere ropt opp som "praktisk" viss de hadde tjent store penger på Terra fondene, og de "plutselig" ble kjent med at de tjente penger på amerikanske boligspareres ulykke? Skulle da Nordlandskommune som medeiere i deres gjeld og derfor deres ulykke blad opp lommeboken ovenfor de amerikanske gjeldsofrene? Eller har nordlandsordførerne samme holdning til prinsipper som fireåringer som spiller ludo, fint med regler og prinsipper, men de må garanterer at jeg vinner til slutt?

Når man bruker andres penger...

Som Adrion har vært inne på i en kommentar til forrige post om Terra skandalen her på bloggen, er det en forskjell på hvordan mennesker bruker penger. Avdøde nobelprisvinner i økonomi Milton Friedman forklarer i dette YouTube klippet de fire viktigste forskjellene sett fra sitt ståsted.

1. Når du bruker dine egne penger på deg selv.
2. Når du bruker dine egne penger på andre.
3. Når du bruker andres penger på deg selv.
4. Når du bruker andres penger på andre.

Mye av problemet med myndigheter er at all offentlig pengebruk ligger i kategori fire. Når noen bruke andres penger på andre. Ekstremeksempelet er selvfølgelig Terra saken, der man tokk opp lån i framtidige offentlige inntekter og gikk ut og spekulerte i avanserte fondsstrukturer.

Men det meste av offentlig virksomhet faller også under denne måten å bruke penger på. Landbruksbyråkraten bruker skattebetalernes penger på tilskudd til bønder. Forsvarssjefen bruker skattebetalernes penger på nye MTBer som man så legger ned. Problemet er å finne ut hva staten må gjøre?

Staten bør minimaliseres til å gjøre kun det private ikke kan. Pluss at myndighetene bør utsettes for konkurranse på flest mulig felt for å minimere offentlig stormannsgalskap. SÅ Hva bør og hva kan staten drive med?




Små kommuner = svak administrasjon?

Kunne kommunesammenslåinger forhindret Terra skandalen?

Større kommuner med mulighet for en mer profesjonell administrasjon med større fagmiljø kunne kanskje ha hatt større ryggrad mot selgere? Eller er det bare tilfeldig at alle de fire kommune er relativt små kommuner?

En annen vinkling kunne være å spørre om det er kommunenes plassering i utkanten som er problemet? Er det plasseringen som har gitt kommunene lite tilgang på økonomikompetanse? Eller er det mangelen på dyktige politikere i utkantene?

Blir de politiske miljøene for små i små kommuner? Er problemet en kombinasjon av begge av disse faktorene, at kommunene er små og plassert i utkantstrøk?

Da man ikke kan flytte kommunen geografisk kunne man i det minste minske ulempen ved å være liten. Er det mulig man kunne ha redusert risikoen for lite optimale beslutninger ved å gjøre kommunen større og dermed sørge for en større beslutningskompetanse?

Spesielt tenker jeg på småkommunene Hattfjelldal med kun 1472 innbyggere og Hemnes med kun 4510 innbyggere. Selv Rana med sine 25 190 innbygere og Narvik med sine 18301 innbyggere er ikke akkurat særlig store.

Spørsmålet er om kommuner under en viss størrelse, la oss kalle det kritisk størrelse, oftere møter på problemer en kommuner over kritisk størrelse?

Det har jeg ikke sett noe undersøkelser på. Det har lenge slått meg hvor fantastisk mange flere politikere Norge har en Sverige og Danmark. Konkret valgte vi den 10. september over 12 000 politikere inn i kommune- og fylkesstyrer her i Norge. Sverige, med nesten det dobbelte antallet innbyggere, har omkring 15 000, mens Danmark, med flere innbyggere enn Norge, kun har 5000 folkevalgte politikere. Dette betyr at mens Danmark har én politiker per 1000 innbyggere, har Norge nesten tre.

Går man bak tallene ser vi at det høye antallet i Norge skyldes det store antallet kommuner vi har. Sverige har 290 og Danmark har etter dette årets kommunalreform kun 275. Her i Norge har vi i dag hele 433 kommuner.

Og når vi har ekstremeksempler som Hattfjelldal med kun 1472 innbyggere, må det være lov å stile spørsmål om så små enheter gir ideelt med beslutningskompetanse? For ikke å snakke om kvaliteten på den tjenesteproduksjonen kommunen skal gjøre for sine innbyggere?

Tesen min er altså at et stort antall politikere fordelt på mange små kommuner ikke nødvendigvis gir bedre beslutninger, bedre legitimitet eller større oppslutning en færre politikere samlet på færre kommuner.
Og det er ikke bare snakk om en mulig gevinst nasjonalt sett, men å unngå å bære en mulig høy risiko lokalt for de aller minste kommune for dårlig tjenesteproduksjon og svake beslutningstakere.

Hva tror du?

Min nye arbeidsplass

Slik ser min nye arbeidsplass hos Europeisk Ungdom ut :-)

image26

Seks månder og er ringen sluttet?

Tenkte i utgangspunktet kun å publisere et mobilvideo opptakk jeg gjorede fra en debatt om EU jeg hørte på i Trondheim i dag, men kom på at det har vært en stund siden jeg har oppdatert bloggen min, så da må man si litt til.

Hva har jeg gjort i de siste 6 månedene?

Jo mye..

La oss ta 11 høydepunkt.

1. Prinsipprosessen i Venstre

2. Venstres Landsmøte med EU-spenning

3. Debatteam

4. Afghanske "illegale" flyktninger

5. Valgkamp

6. Lederkandidatur

7. Civita

8. Dykking og Egypt

9. Unge Venstres Landsmøte

10. Pogromkomiteen og sentralstyre

11. Reisesekretær for Europeisk Ungdom

 

1. Prinsipprossen i Venstre

Som skrevet om her på bloggen før så hadde jeg gleden å lede prinsipprossen i Unge Venstre, og dermed sitte i Venstres prinsippkomité. Det var en veldig spennende prosess som endte med at Venstres landsmøte vedtokk dette programmet. Jeg var litt stolt. Vi hadde fått Venstre til å tilslutte seg Liberalismen, sagt prinsipielt ja til overnasjonalitet og fri migrasjon, nei til monarki og ja til skille av stat og kirke. Ikke så dårlig.

 

2. Landsmøte med EU-spenning.

På landsmøtet til Venstre var spenningen der. Skulle vi kjøre EU saken? Selv satt jeg i redaksjonskomiteen for Unge Venstre og hadde det litt vanskelige valget om jeg skulle på veiene av JA- folkene i komiteen ta ut dissens mot det nøytrale EØS punktet som hadde blitt innstilt fra Landstyret i Venstre. Man kan vel si at vi var i tvil helt til "fem på tolv": Det ble min oppgave å under debatten i salen gå opp å trekke JA-folkene i komiteens JA til EU innstiling i prinsipprogrammet. Begrunnelsen var at det var bedre å få et nøytralt EØS punkt en et tapt JA-punkt. Det var noen tunge skritt å gå opp mot talerstolen. Men jobben måtte gjøres. Heldigvis fikk man god støtte av Unge Venstres leder på det tidspunktet, Lars-Henrik Michelsen og ei oppmuntrende melding fra Venstres nestleder Trine Skei Grande. Som forøvrig sto for EØS punktet. Det som var gøy, var å vinne republikk debatten. President favoritter: Torbjørn Jagland, Carl Bildt, og kanskje hm... Michelsen?

 

3. Debatteam

image20

Etter landsmøtet i Venstre så tok undertegnede til ordet for at Unge Venstre måtte skape et debatt-team, litt pompøst kalt Eliteteamet, som skulle gjøre to ting for Unge Venstre. A) Skrive Unge Venstres skolevalgsdebattperm. En perm som skulle både være Unge Venstres valgkamp retorikk og et oppslagsverk innenfor "alt" man kunne bli angrepet på, eller man skulle få lyst til å angripe andre på i skoledebatter. B) Selve teamet av personer skulle stå for skoleringen i tale og debatteknikk pluss selv ta de største debattene. Det var en meget spennene prosess. Et høydepunkt var hytte tur på Sota Sæter turisthytte, hvor vi satt igjennom helle påsken og skrev hoveddelen av debattpermen og la grunnlaget for skolevalgkampen.

 

4. Afghanske "illegale" flyktninger.

image21

Noe av det som har rørt meg mest i året som har gått var å bli engasjert i Asylmarsjern. Det begynte med at man møtte de på Lillehammer, og så hvordan en samling litt slitne unge Afghanske illegale flyktninger tappert gikk mellom Trondheim og Oslo. Det var noen dramatiske uker. Selv valgte jeg å sove sammen med de endel døgn forran Stortinget. Etter arrestasjonene av 20 av de. Prøvde jeg etter beste evne å hjelpe de som valgte å sove ved Jacobs kirke i Oslo. Få ting har gjort meg mer forbannet en møte med den politiske elitens kalde skulder blinde øyne for den urett det er å hindre den mest naturlige av alle naturlige rettigheter. Retten til å bevege seg.

 

5. Valgkamp
image22
I valgkampen var mitt hovedansvar å ha en nasjonal kontroll over skolevalget for Unge Venstre. 384 skoler, over 100 debattanter og alt dette så å si presset inn på 2-3 uker. I utgangspunktet en fulltidsjobb bare å koordinere dette, så skulle jeg også ta 1-2 skoledebatter hver dag selv i Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag var jeg selv 4. kandidat til fylkestinget. Det var tre hektiske uker, telefoner døgnet rundt. Men mye gøy. Spesielt gøy å være i debattene. Når skolevalget var ferdig var det deilig å oppleve at vi klarte å gi Unge Venstre det beste skolevalg på mange år. Med fem blank. 5 %! Personlig var det litt leit at sitt eget hjemfylke gikk ganske dårlig, selv om en selv gjorde greie valg. Men alt i alt en god erfaring å ta med seg. Ellers besto valgkampen av å møte i debatter på kveldstid som kandidat. Om det var for Asylsøkere, homouken eller andre arrangementer i Trondheim, så var det givende. Til slutt var det valgvake på Tree Lions pub i Trondheim, der vi fikk feiret valgresultatet, med et ok resultat i Trondheim.

 

6. Lederkandidatur.

image23

Mot slutten av Juni ble det klart for meg at jeg ønsket å stile som leder i Unge Venstre når det ble klart at Lars-Henrik ikke ønsket gjenvalg. Det er en litt spesiell prosess. For meg begynte det med at man hadde blitt oppfordret av et par fylkeslag og endel personer som sto en nær. Pluss et personlig ønske om å få gjøre noe ordentlig med det norske samfunnet. Når man tenker på det så må man sove litt på ideen. For meg var det avgjørende at jeg ønsket å bruke lederstillingen til å kjempe for min største hjertesak. Den politiske kampen for det liberale samfunnet. Ønsket var å lede den ungdomsorganisasjon som i dag er den mest liberale av samtlige i Norge.  Mitt ønske var å videreføre den prinsipielt tenkende samtidig som den aksjonistiske liberale organisasjonen. Jeg ønsket å fronte en organisasjon som kunne være prinsipielt bevist sin rolle som "partiets salt". Et UV som skulle mene det riktige, ikke fordi det riktige ble vedtatt i morgen, men fordi kampen for det riktige er rett i seg selv og fordi Offentligheten trenger flerre prinsippille liberale stemmer.

For meg var dette den grunnlegende motivasjonen for å tørre å hive meg ute i lederkampen. Vi ble til slutt hele seks kandidater, som alle blant annet hadde en spennende lederdebatt under Unge Venstres sommerleir. I de siste dagene av september mens jeg var på en "etter valgkampen" ferie i Sharam El Sheik i Egypt fikk jeg telefonen fra Valgkomiteen om at jeg ikke var innstilt. Etter noen uker fikk jeg vite at jeg fikk gjenvalg som sentralstyremedlem. Jeg valgte å ikke stile til kampvotering. Hovedbegrunnelsen var to delt. Først og fremst hadde komiteen funnet frem til ei meget dyktig leder. Sekundert at jeg ønsket å unngå en "vinn eller forsvinn" situasjon. Jeg føler fortsatt at jeg har mye å gi organisasjonen og at organisasjonen har mye å gi meg. Derfor var det motiverende å bli innstilt til gjenvalg for tredje året i sentralstyret.

7. Civita.

I hele denne perioden har jeg vært tilknyttet tankesmien Civita. Det har vært spennende. Ikke bare jobber et par av de mest prinsipielt tenkende liberalere i Civita. Jeg liker hele konseptet om en tankesime. En smie som skal smi tanker etter mål om å formidle det riktige og langsiktige, selv om det riktige ikke er populært blant "døgnet flertall".

8. Dykking og Egypt

image25

På min "få igjen kreftene etter valgkamp" tur  i Egypt reise igjennom Nama Bay, Sharam El Sheik og Kairo så fikk jeg tatt min "PADI-Open Wather diver" og oppdaget dykking. Ingenting slår det. Det er kjempe gøy. En sikkelig gøy hobby. Venter nå bare på tørrdraktkurs. Pluss at Pyramidene var fantastiske.

9. Unge Venstres landsmøte i Ålesund.

Årets landsmøte var preget av tre forhold. Temaet. Sosialt ansvar. Kampen om resolusjoner. Og ny valg av leder. Selv fikk jeg også delta i en kampvotering. Mot det som ble nyvalgt nestleder Jonas Stein Eilertsen om kampen om ledelsen av Unge Venstres programkomité. Jeg vant med knapt flertall. 45-42. I mitt favør.

 

10. Programkomiteen.

Når man har fått gleden av å skrive Unge Venstres første helhetlige program siden 2001 så blir det en spennende prosses. Håper å dra veksler på de erfaringene jeg gjorde meg under Venstres prinsipprosess. Målet mitt er at hele organisasjonen skal bli hørt. Vi skal motivere for ideedebatt og brei politisk debatt om hvilken politikk som er den riktige for en liberal organisasjon i 2007. Hvilke svar er våre på de store trendene i verden. Om det er Migrasjon. Globalisering eller kampen for det liberale demokratiet.

 

11. Reisesekretær for Europeisk Ungdom.

På mange måter er sirkelen sluttet når jeg nå har fått jobb som reisesekretær i Europeisk Ungdom. Jobben består i å reise rundt i resten av landet og mobilisere ungdom til EU engasjement. Når dette skrives forbereder jeg verveaksjon i Steinkjer i morgen. Mitt politiske engasjement startet for virkelig da jeg i 2003 ble valgt inni Sentralstyret i Europeisk Ungdom. Få ting er så gøy som å jobbe i en ideell organisasjon som jobber for kanskje den viktigste saken vår generasjon av unge engasjerte i Norge kan jobbe for. Nettopp et sterkere Europa og nedbygging av nasjonalismen, oppbygning av en globalrettsorden. I tråd med Kants drøm. Om at verdensanarki kan erstattes av verdenslov.

Det var vel også avgjørende for mitt partivalg i 2003. Jeg hadde følt meg liberal lenge, men ble først medlem da man traff på mange likesinnede i det liberale miljøet rundt cafe Justisen i Oslo. Etter det ble det ledelse av Trondheim Unge Venstre og mer.

På mange måter har det skjed mye. Også mye mer en det som får plass på en bloggpost.

 

Men om det er noe som skal trekkes frem, så er det den styrkete troen på migrasjon og gleden av å reise land og strand rundt å engasjere unge mennesker til "demokratisk virke".

Globaliser migrasjonen!

Frykten for innvandring er ubegrunnet. Innvandring er bra både for den enkelte som søker seg en bedre framtid, for landet som immigranten kommer til og for landet immigranten reiste fra. Norge trenger en ny innvandringspolitikk!

image19

Les hele innlegget jeg skrev for Minerva om hvorfor man bør globalisere også migrasjonen her.

Åpne grensene!

Dagbladet har denne historien på nett i dag : 
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/04/24/498697.html

Jeg sier bare, åpne grensa.

Folkekapitalismen

Frihandel nu!

Med slike Senterpartister, hva skal en med liberalere da ;-) http://u-shopping.nu/

Det umuliges kunst!

Var på Europeisk Ungdoms sitt landsmøte. Hold da dette innlegget om politikk som det umuliges kunst:

Når Stortingsrepresentanter i Norge sier at de er for EU, men at de ikke tør å kjempe noen kamp før de ser Islandske politikere snakke om det. Ja, da skal jeg ikke kalle ambisjonsnivået deres for lavt, men du må være på høyden med en maur for å se det.

"Politikk behøver ikke bare være det muliges kunst, i hvert fall ikke om man med det mener spekuleringenes, beregningenes, intrigenes, de hemmelige avtalenes og den pragmatiske manøvreringens kunst. Det kan også være det umuliges kunst, det vil si kunsten å gjøre seg selv og verden bedre".

-Vaclav Havel 1990

Kjære landsmøte

For vi er ikke i de blinde krefters vold. I de blinde krefter er de som lar seg lure av døgnets flertall og glir hen på de populære meningers hav som en viljeløs kork . Politikkens oppgave er det motsatte av viljeløs populisme, det er med kraften i de gode argumenter å løfte frem sine egne idealer og løsninger for så å møte velgernes dom. Velgernes dom er ikke meningsmålingens bølgedal, det er stemneurnes makt.

EU på sitt beste er den kjempende politikkens fyrtårn. Det er EU-parlamentet som lever verdens beste miljøpolitikk, leder an i kampen for en internasjonal rettsorden og står opp for demokrati der Russlands hjernestøvel fortsatt verner diktaturet i Hviterussland.

Kjære landsmøte, vi er ikke maktas løpegutter, vi tørr å si høyt og tydelig hva som er EUs verste side.

EU på sitt verste bygger en mur mot de svake, har landbrukssubisder nok til å fylle to helveter med bønder, - og EU på sitt verste kan oppsummeres som en salig blanding av byråkratene i AP, fremmedfrykten i Frp og proteksjonismen til Senterpartiet.

Som Ung og liberal forsvarer jeg ikke EU. Vi kjemper for et EU. Et grønt, liberalt og radikalt EU. Et EU som dyrker sine sterke sider og som tar et oppgjør med sine særintreser, åpner sine grenser og blir som Koffi Annan sa det, et lysende eksempel på fred, demokrati og utvikling på toppen av verden.

Så kjære landsmøte, vi kjempe ikke for en mørklagt festning som frykter fremtida og dyrker historien, men en fremtidsretta union med mål om å endre fremtida og skrive om historien.

Hvilke nettsider besøker vi ?

Og hvilke bruker vi mest tid på?  Compete.com har denne bloggposten med de 20 mest "tidkrevende" / besøkte domenene på nettet.  Freakonomics.com har denne kommentareren. Freakonomics har som vanlig et poeng, er de mest tidkrevende nettstende tidkrevende nettopp fordi de er "dårlige", eller fordi vi liker å bruke mye tid der? For de fleste i Compete sin topp 20 så stemmer vel det siste, google.com brukes jo mye fordi den er den beste søkemotoren. Mens Bank of America kanskje brukes mye p.g.a klager?

Noen som har en norsk versjon av topp 20 nettsider ?

Buddy Lars

VG-bloggen har i helgen en kommentar om Lars Sponheim. Xtra Lars. Endelig noen som ser den ærlige og skarpe samfunnsstemmen som Sponehim har blitt. Så her er det bare å lese :-)

Hvordan bør Norge se ut i 2037?

Hva slags Norge og verden kunne du tenkt deg å leve i 2037? Om 30 år fra i dag, hvordan fremtid ønsker vi?

Når helgens arbeid nå er unnagjort er det den utfordringen Venstres prinsipprogramkomité har prøvd å besvare. Det har vært mange lange kvelder, harde diskusjoner og tøffe takk. Men det var så absolutt verdt det.

Der Høyre og lille Blå har brukt helgaå bli enda mer konservativt og gammelmodig Frp-light, så har vi heist den liberale fanen rett mot Frps hjertesak, innvandring.

En enstemmig komité vedtokk at:

            "Mennesker har alltid vært på vandring. Migrasjon har skapt og skaper toleranse, forståelse og utvikling. Retten til å søke lykke for seg og sine skal ikke være begrenset av hvor i verden man er født, og det er en liberal plikt å ta imot mennesker på flukt fra nød og sult. For Norges del betyr dette at det må stimuleres til arbeidsinnvandring, at retten til asyl skal grunnlovsfestes og at dobbelt statsborgerskap skal tillates."

Jeg kunne tenkt meg å leve i et slikt  åpen og raust land. Et land som var åpent for enhver som hadde hjerte og evner til å komme hit. Et land som ikke mistrodde sine innbyggere, men ga de tillit.  Jeg tror det er mulig å bygge det samfunnet. Men da kan man ikke bygge ned friheten og rausheten i samfunnet ved å drive en enda kaldere og  populistisk narkomanjakt i Oslo sentrum.

For migrasjon i betydning ut og innvandring vil være en av de store trendene i den nye globaliseringa. Jeg vil hevde at i 2037 vil vi si at det å kjempe mot åpen inn og utvandring, det var som å kjempe mot oppdagelsen av jullet.

Globaliseringen skaper behov for politikk som er universell og ikke begrenset av landegrenser. Norge må bli mindre opptatt av å beskytte seg mot internasjonal konkurranse og mer opptatt av å mestre globaliseringen.

Derfor programfester vi at:

        "Fattige land og mennesker må ha mulighet til å høste fruktene av globalisering.
Handelsbarrierer, handelsvridende subsidier og andre mekanismer som favoriserer rike land, må reduseres, og erstattes av et handelsregime som ivaretar utviklingslandenes interesser på en bedre måte. Norge bør aktivt bidra til å videreutvikle og styrke WTO. Systemet må reformeres, åpnes og demokratiseres.
Venstre har større tro på handel enn bistand for å løfte utviklingsland ut av fattigdom.
Men bistand er virkningsfullt for å nå mål som et godt helsevesen, et omfattende utdanningssystem og institusjoner som sikrer eiendomsrett, rettssikkerhet og demokrati."

Nå er programmet overlevert til partiorganisasjonen for videre behandling. En sak knytter det seg ekstra  spenning til, og det er EU-saken.  Jeg tilhører flertallet på syv mot tre av komiteens medlemmer som mener at det er få ting som kunne vært bedre for Europa og verden om man i  2037 kunne se for seg et helt Europa gjenforent under én smaler, men sterkere demokratisk paraply.

Nyttårsaften i år ble  Romania og Bulgaria EU-medlemmer og har mer påvirkning på Norsk miljølovgivning en det regjeringspartiet SV har.  I EU kampen i 1994 sa Ja-siden på spøk at et Nei i 1994 ville føre til Norge kom til å bli det siste landet i Europa, ja selv etter Albania som kom til å bli medlem av EU. Nå ler man ikke så godt av det, for nå ser det dessverre ut til å bli en realitet.

Men framtida leses ikke, den formes. Viss radikale og liberale krefter tør  føre en raus samfunnsdebatt om vår visjon for Europa innen 2037, så tror jeg vi blir medlem. Men da må vi innse at alt for mye av norsk EU-debatt har handlet om hvorvidt Norge per dags dato "tjener" på å bli EU-medlem. Alt for lite har handlet om hvorfor vi trenger, eller ikke trenger overnasjonal politikk. Politikk er ikke nøytral dialog, men sunn meningsbrytning om og for politiske konflikter.

Europeisk politikk skal ikke forene alle Europeere, men skal gi alle oss bosatt her i Europa muligheten til å være med å styre det som i dag styres av topptunge embetsmenn med titler som diplomat og spesialrådgivere. For det har alltid funnes overnasjonal makt, spørsmålet er om vi vil demokratisere makta.

Et levende demokrati trenger et sterkt sivilt samfunn og en kritisk offentlighet. Men man trenger ikke én Europeisk offentlighet, man trenger mange. Man trenger ikke å snakke det samme  språket, man trenger bare å forstå hverandre.  Man trenger å si at endel utfordringer berører oss alle som Europeere, derfor trenger man i det minste felles institusjoner som kan være arenaer for kamp om ulike svar. Men ikke ét svar. Vi må utfordre hverandre til demokratisk meningsbryting om hvilke løsninger som vil gi borgerne de beste svarene. Men hva som vil bli oppfattet som gode løsninger  vil det finnes 500 millioner europeiske meninger om, og det er hele poenget. For da vil jeg som liberal foreslå andre ting til Europaparlamentet en Christer som sosialist. Men vi trenger begge en legitim demokratisk arena og kanalisere de ulike løsningene, kritikken, engasjementet, virkelighetsbeskrivelsene og visjonene våre til.

Så derfor er jeg glad for at vi ble enig om følgende tekst i programkomiteen:

        "Venstre er for et forpliktende, demokratisk, alleuropeisk samarbeid. EU omfatter det meste av Europa, og er blitt den viktigste arenaen for et dette samarbeidet. Det europeiske demokratiske samarbeidet må videreutvikles til å bli et handlekraftig redskap for å løse regionale utfordringer for miljø og spredning av det liberale systemet. EU bestemmer allerede innholdet i vesentlige deler av lovverket i Norge, uten at vi er til stede med stemmerett i de fora der beslutningene diskuteres og blir til. Av hensyn til vårt eget demokrati og til ønsket om å påvirke nasjonal og internasjonal politikk i liberal retning, bør Norge bli medlem i EU."

Hva syns du? Hvordan verden ønsker du å leve i 2037?

Ps. programmets tittel ble frihet og rettferdighet.

Liberal rettferdighet.

Det var dette med å eie produksjonsmidlene...

Jens må vist gjøre som tidligere AKP-Jan sier..  Ta eierskap over produksjonsmidlene...

Personvern

Personvern
hits