Jeg skrev for en stund siden et innlegg på bloggen min til forsvar for borgerlønn etter modellen av negativ inntektsbeskatning. Men jeg har på kort tid skiftet standpunkt. For problemet med borgerlønn oppstår så fort man prøver å flytte tanken og visjonen inn i et exel ark.

Først hva er borgerlønn:

- borgerlønn  ~ lønn ytelse, minstelønn som en tenker å gi til alle borgere uansett arbeid, posisjon o l. Sier Ordboka.


Det er i dag to hovedmodeller for borgerlønn. Negativ inntektsbeskatning og en kreditbasert borgerlønn.  

Negativ inntektsbeskatning (NIT).

Franskmannen Augustin Cournot var kanskje den første til å foreslå et system som er i nærheten av NIT I 1838, men det er den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi og liberaleren Milton Friedman som regnes som den moderne NITs far igjennom sin skisse av et negativt inntektsystem i hans liberale klassiker Capitalism and Freedom fra 1962.

Negativ inntektsbeskatning går i korte trekk på at hver enkelt får f.eks - 100 000 i "fiktiv" inntekt.  Altså en teoretisk inntekt under ”ingenting”.  Den enkelte får så utbetalt skatteprosenten. Derfor betegnelsen "negativ" inntektsbeskatning, da staten må betale ut skatt, istedenfor å ta inn. For å gi et eksempel. 100.000 i fiktiv negativ inntekt, 50% skatt. Du er arbeidsledig og har ikke inntekt. Utbetalt: 50 000 kr.

Problemet med NIT blir at skatteprosenten må enten være meget høy for å gi tilstrekkelig inntekt til de som skal overleve på NIT. Eller så må man ha en veldig høy ”fiktiv” negativ inntekt, noe som igjen gjør at man risikerer at man ikke begynner å betale positiv skatt før man tjener over 200 – 250 tusen. Og dermed risikerer modellen å ikke bli bærekraftig.

Når hørte man ellers Milton Friedman eller andre liberalere snakke om en flat skatt på hele 50 prosent?

En annen svakhet med NIT er at den nødvendigvis blir utbetalt samtidig som skatten. Noe som gjør at vis man ikke vil ha skatteinnkrevning hver måned så kan det hende man må gå å vente i 11 måneder før man får utbetalt NIT. Noe som igjen vil kreve et apparat med en eller annen form for ”nødhjelp” imellom de årlige eller månedlige skatte inn og utbetalingene.  


Kreditbasert borgerlønn:

Kreditbasert borgerlønn er det de fleste i Venstre tenker på når det er snakk om borgerlønn.

Kreditbasert borgerlønn går i korte trekk ut på at man gir alle uavhengig av inntekt, arbeid eller bosted en kontant utbetaling som sikrer livsopphold, men som man også må skatte av. Man kan enten betale ut ”lønnen” månedlig eller årlig. F.eks.100 000 til alle, og 20% flat skatt vil sikre at alle sitter igjen med 80 000.

Problemet spesielt med kreditbaserte borgerlønnen er kostnaden for fellesskapet igjennom belastningen på statsbudsjettet og at det perverterer konkurranseevnen ovenfor utlandet.

For å eksemplifisere.  Ifølge SSB er det i dag 3 434 233 borgere i Norge over 20 år.  Det betyr at en borgerlønn på 120 000 kroner som skulle gå til alle over 20 ville kostet årlig 41210800000000000 kroner. Over 412 milliarder flotte skattekroner.  Var det noen som sa ”mindre stat” ?

I 2005 tok staten inn  517 milliarder i skatter fra fastlands Norge pluss 297 milliarder i petroleums inntekter. Noe som ga et statsbudsjett med inntekter på 860 milliarder kroner. Er Venstres visjon virkelig å bruke tilnærmet halvparten av dette på overføringer fra middelklassen til ja nettopp i stor grad den samme middelklassen?

For å sette ting litt i perspektiv er forsvarsbudsjettet på opp mot  30 milliarder kroner.

Et dillemma man kommer opp i uansett borgerlønnsmodell er hvordan forholder man seg til de som i dag for større stønad en dagens sosialhjelpsatser og en eventuelt fremtidig borgerlønn på 120 000 i året?
F.eks. har vi i dag 322 000 uførepensjonister, derav har 300 000 av disse har fått innvilget varig uførepensjon.  Skal de gå ned i ytelser  og kun leve på borgerlønn?

Finnes det alternativ?

Ja.

Garantert minsteinntekt.

En garantert minsteinntekt er som begrepet sier en garanti for at alle borgere skal garanteres en minsteinntekt. Forskjellen fra borgerlønn er at den ikke deles ut til de som ikke trenger den. Kun de som oppsøker den. Og kun til de som ikke har andre midler til livsopphold.

I store trekk er dagens sosialtjeneste organisert etter  tanken om garantert minsteinntekt. Ingen skal sulte i hjel. Alle skal ha rett til livets opphold, uavhengig av evner og livssituasjon.

Men problemet med dagens sosialtjeneste er at den er blitt utformet av sosialdemokrater.


Målet til Venstre må være å fjerne de negative trekkene ved dagens system. Av og til beskrives dagens system som både stigmatiserende, tungrodd og utstyrt med et voldsomt skjemavelde med mer.

Dessverre er dagens ordninger nesten utelukkende bygget opp etter et sosialdemokratisk incentiv system rundt ”pisk” eller kom deg i jobb. Av typen ”viss du ikke søker jobb kutter vi stønaden din” osv. Det må være mulig å innføre et ”gullerot” incentiv system. F.eks. med avlønning. Man kunne ha et todelt system der man hadde en relativ lav garantert minsteinntekt som alle kunne oppsøke å få uten alle dagens skjemaer og uten særlige andre krav en at man ikke hadde inntekts bringene arbeid eller eiendom fra før. Så kunne man bokstavelig talt få lønn i tilegg til grunnstønaden for å gå på jobbsøker kurs, veiledning eller utdanning etc.

Håpet med et slik system er jo å gi  alle de dyktige sosionomene her i ladet flere positive verktøy og muligheten til ”å se den enkelte”, ikke bare trusler om kutt.  Vi utdanner for mange gode sosionomer i dette landet som blir sittende som ”stødnadsberegnere” i stedet for å være menneskehjelpere.

Ved å gi ”ekstra” lønn for norskkurs, arbeidssøker kurs, førekort, utdanning etc. gir man et samfunns klapp på skuldra til de som er i en vanskelig situasjon, men som tar å ”står opp om morran” for å prøve å komme seg opp på beina igjen av egen kraft.  En slik reform av sosialtjenesten berører heller ikke trygd eller noen av de andre tjenestene. Men lignende system kunne også bli innført der. Med unntak av minstepensjon og livslang uføretrygd.

Slik jeg ser det er det tre ideologiske viktige bøyer en slik ordning har til felles med Venstres syn borgerlønnen.

1.    Alle har rett på den
2.    Den stiller ikke krav om arbeidssøken, men mulig gir mulighet for frivillig ”borgerkontrakt”.
3.    Den hjelper de som trenger det mest.

Hva dere tror?