Franske følelser og fornuft

Som liberaler er mitt utgangspunkt at folk er fornuftige. Eller i det minste utrustet med en selvstendig fornuft. Det er naturligvis ikke alle ening i. I Frankriket så kaster nå studenter igjen stein. De gjør det fordi de frykter statsminister Dominique de Villepin sitt forslag om en "første kontrakts lov" i fransk arbeidsrett.

     Lovforslaget går i korte trekk ut på at arbeidsgivere nå skal få muligheten til å tilby såkalte "første kontrakter" til ungdom under 26 år. Det spesielle med en "første kontrakt" er at den som takker ja til tilbudet, takker ja til opptil to års prøvetid. Eller det vil si, man takker ja til jobb, men man vet samtidig at man kan bli sparket etter alt fra én dag eller opptil  729 dager. Inntil to år.

Arbeidsgiver trenger ikke å oppgi annen grunn for avskjedigelsen en at arbeidsgiver ikke ønsker en lenger. Om grunnlaget er at bedriften må kutte i ansatte, eller om bedriftseieren oppfater at du har gjort en dårlig jobb. Det blir opp til arbeidsgiveren.

Som liberaler blir min prinsipielle tilnærming at folk selv er satt med en fornuft – også nyutdannede studenter. Og at de selv kan vurdere hvorvidt risikoen ved en slik kontrakt veier opp mot fordelene. Fordeler som arbeidspraksis, lønn og nettverk.

Grunnlaget for lovforslaget er at nærmest hver fjerde nyutdannet under 26 år går fra studier til arbeidsløshet. Men lovforslaget er egentlig en innrømmelse. En innrømmelse av at den franske fagforeningstyrte velferdsmodellen har spilt fallitt.

Statsminister Villepin posisjonerer seg med dette lovforslaget foran nominasjonen til presidentvalgkampen. For alle som vil se, kan se at frankrike er i en dyp økonomisk og identitetsmessig krise. Ikke bare har det ulydige folket sagt nei til EU-traktaten fordi det fryktet "den polske rørleggeren". Så satte muslimske ungdommer i forstedene fyr på Paris og det franske selvbildet. Nå er det landets privilegerte som kaster stein. Elite studentene ved det prestisjetunge universitet - samme universitet som studenter i 1968 fikk en hel generasjon Europeere oppkalt etter seg.

Min påstand er at det er den samme frykten som førte det til det skammelige non i traktatsavstemningen som nå bringer frem brosteinene. Det er frykten for markedet.

På mange måter har den franske filosofen og økonomen Frédéric Bastiat sagt det best; i frykt for det man ser, ødelegger man det man ikke ser. Skrev han 1848. Bastiat siktet da på hva man så viss en glassrute ble knust. Øyeblikelig kunne det se ut som om alle tjente på at en glassrute knuste, siden alle ville se at en ny rute ble bestilt, en arbeider fikk timelønn for å sette opp ruten med mer. Bastiats poeng var at det man ikke ville ha sett var hvordan alle disse midlene ellers ville ha blitt brukt.

Litt løs metafor, men slik er situasjonen nå også. Alle ser stor arbeidsløshet i Frankrike. Alle ser de utflyttete fabrikkene. Men ser noen hvorfor?

Kan det være fordi fransk fagbevegelse har skapt et klima i det franske arbeidsmarkedet hvor det er en så stor forpliktelse og ansette noen, nesten umulig å omstrukturere en bedrift og helt umulig å reformere arbeidsmarkedet.

Dagens franske arbeidsgivere er redde for å ansette, grunnet at ungdom flest under 26 har lite arbeidserfaring og at de takket være fagforeningene ved dagens ansettelser blir nærmest usparkelige. Som all fransk arbeidskraft. Dette gjør selvfølgelig at det blir tungt å komme inn på jobb markede og nærmest umulig å omstrukturere bedrifter. Alt dette har ført frankrike ut i det økonomiske vanføre de er i nå.

Men hva er fagforeningens svar, jo mer regulering. Det beskytter sikkert de som er så heldig i dag å ha en jobb. Midlertidig. Mens de solidariteten er uttalt til, de uten jobb. Vil fortsatt bli sittende utenfor. Uten jobb.

Kanskje det er på tide at franske åpner opp det franske arbeidsmarkedet. Litt mer laissez faire, laissez aller, laissez passer!


Kommentarer:
Postet av: Trond

Saken er at nræingslivett i Frankrike ikke klarer å innsee sin egen ubrukelighet og gir skylden på alle andre. Fenomenet er meget velkjent også i Norge

17.03.2006 @ 13:56
URL: http://trond.weblogg.no/
Postet av: Ingrid

hm. Jeg likte denne kommentaren, åpnet øynene mine litt. Det er lett for å falle for det "romantiske aspektet" ved studentopprør etc.

19.03.2006 @ 13:57
URL: http://www.ingridkylstad.blogspot.com
Postet av: Trond

Like lett som mdet er for enkelte å falle for det motsatte.

20.03.2006 @ 23:22
URL: http://trond.weblogg.no/
Postet av: Erlend

Takk for kommentarene :-)Til Trond: Uansett om næringslivet (alt fra enkeltmannsforetak til tungindustri) er "ubrukelige", forøvrig en noe kollektivistisk begrepsbruk fra en liberaler, så endrer det ikke på det forhold at "de ubrukelige" vil få lavere terskler til å ansette nyansatte vis risikoen ved ansettelsen blir mindre.Til Ingrid:Takk, og vi er eninge her å :-)

20.03.2006 @ 23:22
URL: http://erlendliberal.blogg.no
Postet av: Boye

Lovforslaget er forsåvidt et steg i retning av laissez-faire. Det jeg imidlertid finner problematisk, er at forslaget diskriminerer mot ungdom under 26 år. Jeg ser ingen grunn til at det lovfestede stillingsvernet skal være annerledes for folk under 26 år enn for folk over 26 år.

21.03.2006 @ 02:28
URL: http://boye.blogg.no/
Postet av: Erlend Sand

Helt enig med deg der Boye. Men Rom ble ikke bygget på en dag :-)

21.03.2006 @ 04:59
URL: http://erlendliberal.blogg.no
Postet av: Trond

Jeg føelr dete r mye skjirevbordslibralisme her o går. I likhet med en del andre ideologiske dogmer er det ikke slik verden fungerer i virkeligheten.men hvis dere finner et samfunn med konstante arbeidskonflikter som bra for markedet så gjerne for meg. Jeg håper for guds skyld laissez-faire alla fridemokratene ikke blir reel politkk i Norge, men det trenger jeg ikke å frykte. De er en mindre sekt en akp allikevel. Jeg tror ikke at loven vil føre til flere arbeidsplasser i Frankrike og det tror jeg det vet selv også. Fleksebilitet er en ting, rasering er en annen.

21.03.2006 @ 16:20
Postet av: Boye

Frankrike har et av Europas mest rigide arbeidsmarked. Det er utrolig dyrt og vanskelig å kvitte seg med overflødige ansatte, og det i sin tur bidrar til at bedrifter kvier seg for å ansette nye folk når aktiviteten øker, av frykt for at aktiviteten i fremtiden vil gå ned igjen. Det er altså vanskelig å få jobb, og vanskelig å miste den.Men når man gjør det enklere for bedrifter å kvitte seg med folk, gjør man det også enklere for bedrifter å ansette folk. Et mer fleksibelt arbeidsmarked som tar utgangspunkt i bedriftenes behov, gjør at det skapes flere jobber. Dermed blir det enkelt å få jobb, men også enkelt å miste den. Til gjengjeld er det da også enkelt å få seg ny jobb igjen.Det er imidlertid avgjørende at det er et godt sikkerhetsnett i bunn som sikrer dem som er mellom to jobber. I Danmark kalles dette for flexicurity, og det kombinerer det beste av to verdener: flexibility og security.

22.03.2006 @ 13:08
URL: http://boye.blogg.no/
Postet av: Aaron

http://115b28e85e0853895b2e6e63e4e4a726-t.ng44rve.info 115b28e85e0853895b2e6e63e4e4a726 [url]http://115b28e85e0853895b2e6e63e4e4a726-b1.ng44rve.info[/url] [url=http://115b28e85e0853895b2e6e63e4e4a726-b2.ng44rve.info]115b28e85e0853895b2e6e63e4e4a726[/url] [u]http://115b28e85e0853895b2e6e63e4e4a726-b3.ng44rve.info[/u]


Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/938563
hits