Fengslet og forsvunnet ? i hjertet av Europa?

I det 21 århundre, i hjertet av Europa rapporteres det om over hundrevis av savnede personer. De er ikke savnet etter snøskred, naturkatastrofer eller andre tenkelige grunner. De er savnet fordi de har gjort den forbrytelse å tenke andre tanker en de staten har godkjent. De har holdt taler om andre drømmer en de drømmer staten har godkjent. De har marsjert i gatene for kammerater staten har fengslet. De har stått rakkrygget opp og holdt nelikker opp mot statens sikkerhetsstyrkers batonger og sjokkgranater. For det finnes fortsatt én stat i Europa  som har sortkledde KGB soldater, stats tv og planøkonomi. Derfor er de forsvunnet.

Etter farsen av et valg i Hviterussland den 19 mars så har antallet opposisjonelle og journalister som er fengslet og ”forsvunnet”  steget drastisk.  Fredag den 24 mars ble over 400 opposisjonelle arrestert. Lørdag 25 mars ble over 100 arrestert under protestene på Hviterusslands frihetsdag.

Dagen markerer Hviterusslands første uavhengighet i 1918. Noen burde kanskje minne Hviterusserne om at uavhengigheten var kortvarig. Allerede året etter den 5 januar 1919 kom den Røde Hær på ”besøk” og oppløste Den Hviterussiske Demokratiske Republikk og fordrev regjeringen i eksil (det eksisterer fortsatt en eksilregjering med egen hjemmeside). Hviterussland hadde sine egne kommunister. Som gjorde Hviterussland til en av grunnleggerne av sovjetsamveldet.

Intet byråkrati under sovjet var så hardt og umenneskelig som det Hviterussiske. Det var ingen tilfeldighet at det var i Minsk sovjets komité for rikets sikkerhet (KGB) valgte å legge hele sovjets KGB-akademi. Det var i Minsk alt fra  hær offiserer til  agenter som en viss Valdimir Putin fikk sin innføring i etterretningens sorte kunst.

Og det var i kjelleren i det monumentale akademiet at KGB grunnlegger Felix torturerte sine første ofre.

I 2006 står fortsatt akademiet der. Fortsatt bærer det navnet KGB. Felix står fortsatt på sin statue utenfor. Og en russer er fortsatt landets sikkerhetssjef.

Fortsatt føres opposisjonelle ned i kjelleren i KGBs akademi.

De forsvunne rapporteres å først å være sendt til Minsk politiets fengsel i Akrestin gaten. Hvor opposisjonelle vanligvis ble holdt. Men fengslet i Akrestin gaten er overfullt. Så de ble rapportert å være i Valadarski fengslet. Men også det fengslet var overfullt av opposisjonelle, men ingen av de forsvunne. Staten skylder på statens fiender for rot i systemet. Men staten sier ei hvor de forsvunnet er. Den krever at opposisjonen og menneskerettighetsaktivistene slutter med ”forstyrrelsene” og lar byråkratiet sove i fred.

De pårørende står utenfor både fengslet i Akrestin gaten og Valadarski fengslet med kurver med mat og tepper og et bilde av datteren eller sønnen med håp om at noen har sett dem.

Ingen vil enda tro på historiene som fortelles. Om lastebilene som var fullastet med opposisjonelle som kjørte mot skogene ved grensen til Russland. De samme skogene hvor de forsvunne journalistene i 2001 ble funnet. Kun manglende sine hoder..

Men fortsatt og forhåpentligvis er det bare nervøse historier fra en nervøs og etter hvert forstålig paranoid  opposisjon.

Dette er Europas historie i 2006.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1003691
hits