Kosovo - free at last!


"We will not resort to violence.
We will not degrade ourselves with hatred.
Love will not be returned with hate."

Dr. Martin Luther King.

Det beste bilde fra Kosovos nyvunnet frihet er jublende kosovoalbanere. Det verste er de sorte t-skjortene som med påskriften Bye, bye Serbia.

Når Kosovo nå feirer sin selverklærte finhet er det historisk. Ikke bare er frie stater et historisk risikoprosjekt på Balkan. Men Kosovo er unikt i sitt slag. Kosovo er formelt et FN-protektorat etter en NATO intervensjon mot Serbia i 1999.

Tre spørsmål seiler opp på horisonten.

1. Albania
Hvor stor innflytelse vil Albania utøve over Kosovo? Trolig blir det ikke noe av Albanske nasjonalisters ønske om et "stor Albania".

2. Russland
Hvor stor skade får vestens anerkjennelse av Kosovo på eksempelvis EUs forhold til Russland.

3. EU.
Når blir Kosovo EU medlem? Kan man se for seg de tidligere fiender Serbia og Kosovo tre inn i EU sammen. Det ville vært vakkert og en historisk hindring mot ny konflikt på Balkan-halvøyen.

Håpet må være at den Serbiske minoriteten i Kosovo ikke blir videre fordrevet og trakassert. Men at selvstendigheten kan brukes til å bygge opp en liberal rettstat etter Europeisk modell, med sterke rettigheter for minoriteter og med sterkt ønske om å oppfølge EUs strenge Københavnkrav.

Men tross alt er dette en gledens dag. Kanskje er Martin Luther Kings ord de beste ønsker for dagen:

"When we let freedom ring, when we let it ring from every village and every hamlet, from every state and every city, we will be able to speed up that day when all of God's children, black men and white men, Jews and Gentiles, Protestants and Catholics, will be able to join hands and sing in the words of that old Negro spiritual, "Free at last! Free at last! Thank God almighty, we are free at last!"

Ps. Lars Sponheim ønsker at Norge skal anerkjenne Kosovo, etter EU. Det er nok klokt. Men Lars, vær så snill å bli for EU da ;-)

Det umuliges kunst!

Var på Europeisk Ungdoms sitt landsmøte. Hold da dette innlegget om politikk som det umuliges kunst:

Når Stortingsrepresentanter i Norge sier at de er for EU, men at de ikke tør å kjempe noen kamp før de ser Islandske politikere snakke om det. Ja, da skal jeg ikke kalle ambisjonsnivået deres for lavt, men du må være på høyden med en maur for å se det.

"Politikk behøver ikke bare være det muliges kunst, i hvert fall ikke om man med det mener spekuleringenes, beregningenes, intrigenes, de hemmelige avtalenes og den pragmatiske manøvreringens kunst. Det kan også være det umuliges kunst, det vil si kunsten å gjøre seg selv og verden bedre".

-Vaclav Havel 1990

Kjære landsmøte

For vi er ikke i de blinde krefters vold. I de blinde krefter er de som lar seg lure av døgnets flertall og glir hen på de populære meningers hav som en viljeløs kork . Politikkens oppgave er det motsatte av viljeløs populisme, det er med kraften i de gode argumenter å løfte frem sine egne idealer og løsninger for så å møte velgernes dom. Velgernes dom er ikke meningsmålingens bølgedal, det er stemneurnes makt.

EU på sitt beste er den kjempende politikkens fyrtårn. Det er EU-parlamentet som lever verdens beste miljøpolitikk, leder an i kampen for en internasjonal rettsorden og står opp for demokrati der Russlands hjernestøvel fortsatt verner diktaturet i Hviterussland.

Kjære landsmøte, vi er ikke maktas løpegutter, vi tørr å si høyt og tydelig hva som er EUs verste side.

EU på sitt verste bygger en mur mot de svake, har landbrukssubisder nok til å fylle to helveter med bønder, - og EU på sitt verste kan oppsummeres som en salig blanding av byråkratene i AP, fremmedfrykten i Frp og proteksjonismen til Senterpartiet.

Som Ung og liberal forsvarer jeg ikke EU. Vi kjemper for et EU. Et grønt, liberalt og radikalt EU. Et EU som dyrker sine sterke sider og som tar et oppgjør med sine særintreser, åpner sine grenser og blir som Koffi Annan sa det, et lysende eksempel på fred, demokrati og utvikling på toppen av verden.

Så kjære landsmøte, vi kjempe ikke for en mørklagt festning som frykter fremtida og dyrker historien, men en fremtidsretta union med mål om å endre fremtida og skrive om historien.

Lukasjenko stenger Helsingforskomitéen

Hviterusslands diktatoriske president har igjen strammet grepet.  Nå ønsker regimet å kvitte seg med den hviterussiske avdelingen av menneskerettighets organisasjonen Helsingforskomitéen. Jeg må gi ros til VG for å skrive om det, men les gjerne også nettstedet Charter 97 for å få historien uten filter fra den demokratiske opposisjonen i Belarus.

OPPDATERT:

For den som vil lese mer:

Det hviterussiske nettstedet Charter 97 sin dekning av saken.

Wikipedia sin side om den Hviterussiske helsingforskomitéen.

Aftenposten trykket denne NTB meldingen.

Frihandel - the European way...

Albania, Bosnia, Bulgaria, Kroatia, Moldova, Romania, Serbia og Makedonia får ta del i den gamle sentraleuropeiske  frihandelsavtalen CEFTA fra 1992. EU annonserte at de støtter planene om å relansere CEFTA (Central Europe Free Trade Agreement) for disse åtte landene på Balkan i 2007.

“Cefta will be an important training ground for the region. EU is not party to the agreement but supports it because it will benefit the area. This is about the region’s broader preparations for EU integration.”  EU-Commission

Dette er mildt sagt gledelig at også Europas "syke bror", "urolige hjørne", "bakgård" eller kultur fødested (kjært barn mange navn) bryter opp de utrolige handelshindringene seg i mellom.

CEFTA var Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, samt Slovenia sin “training ground” før de ble EU-medlemmer.

Men trenger man en egen "training ground"  for de aller fattigste før de får komme å leke i den store EUropeiske lekegrina?
Noen vil argumentere med at man trenger å "bygge seg opp" for så å møte internasjonal konkurranse.
Men Polens tidligere finansminister som gjennomførte sjokkterapi-reformene og nå riksbank sjef Leszek Balcerowicz har uttalt at;

”dessverre fikk  vi EUs frihet i betyding fri bevegelse, investeringsfrihet og frihet til å bytte varer med EU for sent, mens vi fikk kjenne  EUs tvang – direktiver, byråkrater og subbsider litt for fort.”

Realiteten er at det er produsenter i EU landene som beskyttes mot biligere konkurrenter fra markedet i sør. For Albania og de andre åtte er ikke preget av for mye utenlandske direkteinvesteringer?

Samtlige av landene har i mindre eller større grad prøvd planøkonomi, så de trenger neppe yterlige trening i det for å bli vant med EUs landbruksubbsider, direktiver eller for å forstå at  "kommissær" er noen som sitter langt borte i et momentutalt kontor (ok, ikke så pent bygg, men stort), som bestemmer hvordan du skal vanne plantene dine og som ingen vet navnet på.

Nå er undertegnede veldig glad for at frihandel sprer seg, og er siker på at frihandelsområdet vil blomstre både økonomisk og politisk. Men, hvorfor ikke bare rive tollmurene rundt festüng Europa? Er ikke disse gamle og stolte nasjoner fullverdig nok til å bytte varer og tjenester med oss litt lenger nord uten toll og byråkrati?

For selv om det ikke er uttalt slik, så er det de fattige landene (forferdelig uttrykk, få land er så rike på kultur, natur og historie som disse åtte) som taper mest på at de ikke enda er fullverdig innlemmet i det indre marked med de mulighetene for utenlandske innvisiteringer og teknologi.

Det enkleste er av og til det beste. Men Rom ble ikke bygget på en dag..

Fordelen er selvfølgelig at det gir de nye CEFTA landene muligheten å forplikte seg til å bygge ned den store mengden handelshindringene mellom seg. I det ligger det også en mulighet til å føre en mer liberal politikk en resten av Europa og kanskje blir de våre nye "tigerøkonomier" ?

Viva Tenden!


Viva Tenden!
Borghild Tenden er den eneste av de 21 stortingsrepresentantene i Kr.F. og Venstre som frimodig hilser velkommen 
(lille) Høyres varslede EU-kamp i 2009.

Nå er vel Høyres EU-ja landets mest visjonærløse. Nesten like visjonærløst som Krfs EØS forelskelse. Hva ønsker egentlig Høyre med EU og Krf med EØS?

Borghild har så langt markert seg som en visjonær samferdselspolitiker. Som til motsetning fra de fleste andre samferdelspolitikere ikke har tenkt å bruke fire år på å kjempe for en veistubb i hjembygda (er det lov å kalle Bærum bygd?). Hun  ble ved valget i 2005 Akershus Venstres wonderwoman og slo ut den noe forhatte Valgjerd. 

Blir hun Venstres nye wondergirl?

Borghild har ivertfall fått minst tolv EU stjerner i  boka mi :-)

Den liberale ideologien er av natur grenseløs og kjenner verken landegrenser eller kulturelle forskjeller. Det liberale ideal stopper ikke ved kontinenter eller verdenshav. Kampen for individets ukrenkelige egenverdi er like viktig i Somalia som i Trondheim. Som liberaler ønsker jeg en internasjonal rettsorden som tar utgangspunkt i den enkeltes rettigheter og ikke i nasjonal suverenitet. Våre mål i Europapolitikken må ta utgangspunkt i ønske om å øke friheten og lykken for borgen i Verden. Ikke i vårt eget nasjonalbudsjettets pluss og minusside.

Et av demokratiets grunnlegende liberale prinsipp er at det bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Derfor må en liberal visjon for samlingen av et kontinent under én demokratisk paraply ikke være visjonen om denne paraplyens egosentriske suverenitet, men den paraplyens aktive deltagelse i et verdensdemokrati.

Målet må være at enhver innbyggere får sikret sine ukrenkelige rettigheter. Så man får et kontinent der den enkelte borger har like rettigheter og muligheter om hun blir født i Lisboa eller Minsk. Vår visjon for Europa må være å skape en  åpen og innkluderende oase i en fareful verden, ikke en oversubsidert festning.

Sammen med Borghild vil jeg snu Venstre!

Fengslet og forsvunnet ? i hjertet av Europa?

I det 21 århundre, i hjertet av Europa rapporteres det om over hundrevis av savnede personer. De er ikke savnet etter snøskred, naturkatastrofer eller andre tenkelige grunner. De er savnet fordi de har gjort den forbrytelse å tenke andre tanker en de staten har godkjent. De har holdt taler om andre drømmer en de drømmer staten har godkjent. De har marsjert i gatene for kammerater staten har fengslet. De har stått rakkrygget opp og holdt nelikker opp mot statens sikkerhetsstyrkers batonger og sjokkgranater. For det finnes fortsatt én stat i Europa  som har sortkledde KGB soldater, stats tv og planøkonomi. Derfor er de forsvunnet.

Etter farsen av et valg i Hviterussland den 19 mars så har antallet opposisjonelle og journalister som er fengslet og ”forsvunnet”  steget drastisk.  Fredag den 24 mars ble over 400 opposisjonelle arrestert. Lørdag 25 mars ble over 100 arrestert under protestene på Hviterusslands frihetsdag.

Dagen markerer Hviterusslands første uavhengighet i 1918. Noen burde kanskje minne Hviterusserne om at uavhengigheten var kortvarig. Allerede året etter den 5 januar 1919 kom den Røde Hær på ”besøk” og oppløste Den Hviterussiske Demokratiske Republikk og fordrev regjeringen i eksil (det eksisterer fortsatt en eksilregjering med egen hjemmeside). Hviterussland hadde sine egne kommunister. Som gjorde Hviterussland til en av grunnleggerne av sovjetsamveldet.

Intet byråkrati under sovjet var så hardt og umenneskelig som det Hviterussiske. Det var ingen tilfeldighet at det var i Minsk sovjets komité for rikets sikkerhet (KGB) valgte å legge hele sovjets KGB-akademi. Det var i Minsk alt fra  hær offiserer til  agenter som en viss Valdimir Putin fikk sin innføring i etterretningens sorte kunst.

Og det var i kjelleren i det monumentale akademiet at KGB grunnlegger Felix torturerte sine første ofre.

I 2006 står fortsatt akademiet der. Fortsatt bærer det navnet KGB. Felix står fortsatt på sin statue utenfor. Og en russer er fortsatt landets sikkerhetssjef.

Fortsatt føres opposisjonelle ned i kjelleren i KGBs akademi.

De forsvunne rapporteres å først å være sendt til Minsk politiets fengsel i Akrestin gaten. Hvor opposisjonelle vanligvis ble holdt. Men fengslet i Akrestin gaten er overfullt. Så de ble rapportert å være i Valadarski fengslet. Men også det fengslet var overfullt av opposisjonelle, men ingen av de forsvunne. Staten skylder på statens fiender for rot i systemet. Men staten sier ei hvor de forsvunnet er. Den krever at opposisjonen og menneskerettighetsaktivistene slutter med ”forstyrrelsene” og lar byråkratiet sove i fred.

De pårørende står utenfor både fengslet i Akrestin gaten og Valadarski fengslet med kurver med mat og tepper og et bilde av datteren eller sønnen med håp om at noen har sett dem.

Ingen vil enda tro på historiene som fortelles. Om lastebilene som var fullastet med opposisjonelle som kjørte mot skogene ved grensen til Russland. De samme skogene hvor de forsvunne journalistene i 2001 ble funnet. Kun manglende sine hoder..

Men fortsatt og forhåpentligvis er det bare nervøse historier fra en nervøs og etter hvert forstålig paranoid  opposisjon.

Dette er Europas historie i 2006.

KGB stormet oktoberplassen i natt

Det Hviterussiske sikkerhetspolitiet (KGB) stormet i natt Oktoberplassen i Minsk.

Les mer på:

Charter 97:
http://67.18.131.22/eng/news/2006/03/24/nalet

Aftenposten / NTB:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1257941.ece


BBC:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4839780.stm

Det som er viktig og få med seg er at demostrasjonene vil fortsette. Milinkevich varsler fortsatt demostrasjoner. Grunnlaget for at politiet nå slår til er at lørdag den 25 er landets frigjørings dag. Så det ville ha vært litt vanskelig for Lukasenko og fremstille demostrantene som en gjeng fyliker viss det sto 10000 demostranter på Oktoberrevolusjons plassen på selveste frigjøringsdagen. Litt for mange symboler. Men opposisjonen har nettopp derfor varslet stordemostrasjon på lørdag.

Selv krysser jeg fingrene.

Frihetens varder

Varder for frihet var NRKs tungvekter Hans-Wilhelm Steinfelds   kommentar til de modige demonstrantene som trosset været og KGBs trusler på Oktoberplassen i Minsk.

Steinfeld kommenterte situasjon i Hviterussland på  NRKs frokost TV  etter at Unge Venstres generalsekretær Audun Rødningsby hadde rapportert live fra Hviterussland på direkten som valgobservatør. I løpet av de siste dagene har opposisjonen klart det kunst stykket å mobilisere folk til både å overnatte og demonstrere på den iskalde Oktoberplassen i over 14 minus grader og i sterkt snøstorm. Dette mens KGBs sikkerhetstyrker står 250 meter bortenfor med terrorens batonger. KGB har arrestert over 100 demonstranter så langt.

På mandag så holdt leder av Oslo Venstre Ola Elvestuen appell til demonstrantene i Minsk på Oktoberplassen.  Ola Elvestuen og Oslo Venstre har hatt et spesielt engasjement for demokratiet i Hviterussland og sørget sammen med Oslo Unge Venstre for at årsmøtet i Oslo Venstre valgte å prioriterte en uttalelse om aktiv støtte til demokratiforkjempere i Hviterussland.

Tirsdag kveld fortsatte demonstrasjonene i Minsk til tross for at myndighetene hadde slått av all belysning. Over 7000 demonstranter møtte opp. De var og er i ordets rette forstand frihetens varder.

Ondskapens nyttige idioter

Venstrealliansen som stiller til valg til studentparlamentet på  Universitetet i Osloskryter på sine hjemmesider av at de har presset den tverrpolitiske demokratikampanjen "Belarus16" til å trekke støtten til den demokratiske opposisjons kandidaten Alexandr Milinkevich. Grunnen til at Venstrealliansen ikke støtter den Hviterussiske opposisjons kandidaten Alexandr Milinkevich er at han i følge sosialistene er "privatiseringsvennlig".

Bak denne Venstrealliansen står blant annet; Blindern SV, SU studentforening, Attac Blindern og Rød Front.

Grunnlaget for at Venstrealliansen ikke vil støtte opposisjonen i Hviterussland er i følge deres hjemmesider følgende:

At Milinkevitch ønsker:
- å privatisere små og mellomstore bedrifter
- å erstatte offentlig helseforsikring med et privat forsikringssystem der
   den enkelte betaler for seg selv
- å fjerne alle former for priskontroll
- å fjerne alle former for regulering av kapitalflyt
- å senke skattenivået til 30% av GDP

Ingen av disse kravene kan vel kalles spesielt udemokratiske? Selv om det å tillate småbedrifter selvfølgelig betyr at man må akseptere privat eiendomsrett. Og det er jo ikke sosialistene så glade i. Heller ikke Blindern SV som støtter Venstrealliansen.

Venstrealliansen med SV opptrer dermed som nyttige idioter for  terror regimet i Europas siste sovjetstat.

Dette skjer mens opposisjonen også i dag har heist det originale hviterussiske flagget, som er forbudt av regimet og EU-flagget. De ønsker å markere at de vil at landet skal bli et demokrati og bevege seg i retning av Europa og EU, slik som Ukraina har gjort.

Det er selvfølgelig vondt og vanskelig for den norske venstresida å svelge. De kan ikke forstå at de som har prøvd den sentralplanlagte økonomistyringa og terrorveldet i Hviterussland kan ønske seg et annet samfunn nærmere vesten. At de i tillegg er EU-tilhengere og ønsker seg utenlandsk kapital og småbedrifter. Vel da er det vel bedre med en ekte stalinist med bart.

Er KGB, terror og urettferdige valg ok for Venstrealliansen, viss alternativet er et liberalt demokrati, med rettstat, markedsøkonomi og kanskje EU-medlemskap i sikte?

 Venstrealliansen opptrer i tradisjonen til AKP-ML, enten så er du med oss eller mot oss. Enten ønsker du et sosialistisks "folkestyre", eller så er du med imperialistene å støtter privatisering, USA og alt ondt.

Vel, Venstrealliansen er sannelig ondskapens nyttige idioter.

Hvor lenge er det igjen av sovjetstyret i Hviterussland?

Søndag er det valg i «Europas siste sovjeregime»  og Unge Venstre er i følge TV2 Nettavisen eneste norske ungdomsorganisasjon med observatører til stede i Hviterussland.

Den hviterussiske KGB sjefen Stepan Sukhorenko gikk fredag ut å advarte folk mot å møte opp på rocke konserten opposisjonen skal avholde i kveld og folkemøtet på Oktoberplassen på søndag.  Han uttalte at sikkerhetstyrkene fryktet at deler av opposisjonen planlegger et stort terror angrep og at enhver som møter opp risikerer dermed fengselsstraff mellom 8 år til livstid for å ha støttet eller samarbeidet med terrorister.

Vi må bare håpe at mange nok hviterussere trosser KGB sjefens trusler. For 1000 personer kan det skytes mot, 15000 personer kan man lett arrestere og frakte bort, men kommer det over 50 000 i gatene, da blir virkemiddelapparatet til sikkerhetstyrkene litt mer begrenset.

Fra Norge er det ikke stort vi får gjort nå. Men man kan signere dette oppropet for demokrati i Hviterussland.

Er man i Hviterussland, stem Milinkevich!

Franske følelser og fornuft

Som liberaler er mitt utgangspunkt at folk er fornuftige. Eller i det minste utrustet med en selvstendig fornuft. Det er naturligvis ikke alle ening i. I Frankriket så kaster nå studenter igjen stein. De gjør det fordi de frykter statsminister Dominique de Villepin sitt forslag om en "første kontrakts lov" i fransk arbeidsrett.

     Lovforslaget går i korte trekk ut på at arbeidsgivere nå skal få muligheten til å tilby såkalte "første kontrakter" til ungdom under 26 år. Det spesielle med en "første kontrakt" er at den som takker ja til tilbudet, takker ja til opptil to års prøvetid. Eller det vil si, man takker ja til jobb, men man vet samtidig at man kan bli sparket etter alt fra én dag eller opptil  729 dager. Inntil to år.

Arbeidsgiver trenger ikke å oppgi annen grunn for avskjedigelsen en at arbeidsgiver ikke ønsker en lenger. Om grunnlaget er at bedriften må kutte i ansatte, eller om bedriftseieren oppfater at du har gjort en dårlig jobb. Det blir opp til arbeidsgiveren.

Som liberaler blir min prinsipielle tilnærming at folk selv er satt med en fornuft – også nyutdannede studenter. Og at de selv kan vurdere hvorvidt risikoen ved en slik kontrakt veier opp mot fordelene. Fordeler som arbeidspraksis, lønn og nettverk.

Grunnlaget for lovforslaget er at nærmest hver fjerde nyutdannet under 26 år går fra studier til arbeidsløshet. Men lovforslaget er egentlig en innrømmelse. En innrømmelse av at den franske fagforeningstyrte velferdsmodellen har spilt fallitt.

Statsminister Villepin posisjonerer seg med dette lovforslaget foran nominasjonen til presidentvalgkampen. For alle som vil se, kan se at frankrike er i en dyp økonomisk og identitetsmessig krise. Ikke bare har det ulydige folket sagt nei til EU-traktaten fordi det fryktet "den polske rørleggeren". Så satte muslimske ungdommer i forstedene fyr på Paris og det franske selvbildet. Nå er det landets privilegerte som kaster stein. Elite studentene ved det prestisjetunge universitet - samme universitet som studenter i 1968 fikk en hel generasjon Europeere oppkalt etter seg.

Min påstand er at det er den samme frykten som førte det til det skammelige non i traktatsavstemningen som nå bringer frem brosteinene. Det er frykten for markedet.

På mange måter har den franske filosofen og økonomen Frédéric Bastiat sagt det best; i frykt for det man ser, ødelegger man det man ikke ser. Skrev han 1848. Bastiat siktet da på hva man så viss en glassrute ble knust. Øyeblikelig kunne det se ut som om alle tjente på at en glassrute knuste, siden alle ville se at en ny rute ble bestilt, en arbeider fikk timelønn for å sette opp ruten med mer. Bastiats poeng var at det man ikke ville ha sett var hvordan alle disse midlene ellers ville ha blitt brukt.

Litt løs metafor, men slik er situasjonen nå også. Alle ser stor arbeidsløshet i Frankrike. Alle ser de utflyttete fabrikkene. Men ser noen hvorfor?

Kan det være fordi fransk fagbevegelse har skapt et klima i det franske arbeidsmarkedet hvor det er en så stor forpliktelse og ansette noen, nesten umulig å omstrukturere en bedrift og helt umulig å reformere arbeidsmarkedet.

Dagens franske arbeidsgivere er redde for å ansette, grunnet at ungdom flest under 26 har lite arbeidserfaring og at de takket være fagforeningene ved dagens ansettelser blir nærmest usparkelige. Som all fransk arbeidskraft. Dette gjør selvfølgelig at det blir tungt å komme inn på jobb markede og nærmest umulig å omstrukturere bedrifter. Alt dette har ført frankrike ut i det økonomiske vanføre de er i nå.

Men hva er fagforeningens svar, jo mer regulering. Det beskytter sikkert de som er så heldig i dag å ha en jobb. Midlertidig. Mens de solidariteten er uttalt til, de uten jobb. Vil fortsatt bli sittende utenfor. Uten jobb.

Kanskje det er på tide at franske åpner opp det franske arbeidsmarkedet. Litt mer laissez faire, laissez aller, laissez passer!

Arrestasjoner i Hviterussland - vi har ikke lov til å lukke øynene!

Fra http://en.milinkevich.org/ :

With each day, the number of the arrested members of Alaksandar Milinkevich’s team is increasing. Here is a list of the arrested, detained, and fined on March 15:

 

Siarhiej Malčyk, proxy (Hrodna) – “petty hooliganism — profanity in a bar”, 7 days of arrest

 

Viktar Sazonaŭ, activist (Hrodna) – “petty hooliganism — profanity in a bar”, 7 days of arrest

 

Vadzim Sarančukoŭ, activist (Hrodna) – “petty hooliganism”, 5 days of arrest

 

Andrej Pisalnik, journalist, editor of the Glos znad Niemna in exile” (Hrodna) – “petty hooliganism”, 5 days of arrest

 

Mikoła Lemianoŭski, activist (Hrodna) – detained and is at Lenin region police department in Hrodna

 

Alaksiej Trubkin, activist (Navapołack) – “petty hooliganism”, 7 days of arrest

 

Siar?uk Hudzilin, activist (?odzina) - detained

 

Jaŭhien Vaŭkaŭviec, activist (?odzina) - detained

 

Aleś Čyrejka, activist (?odzina) - detained

 

Vital Broŭka, activist (Viciebsk) – “petty hooliganism”, 7 days of arrest

 

Vasil Leŭčanka, activist (Vor?a) – “organization of an unsanctioned meeting”, 7 days of arrest

 

Tacciana Klimovič, activist, (A?miany) – “violations during signature collection” ?traf 155,000 roubles of fine

 

Dzmitry ?ymanski, activist (Brest) – “organization of an unsanctioned meeting”, 10 days of arrest

 

Ryhor Bakijevič, activist (Brest) – “petty hooliganism”, 7 days of arrest

 

Anatol Labiedźka, proxy (Minsk) – arrested and is in jail at the Soviet region police department in Minsk

 

Siarhiej Niaroŭny, activist (Kryčaŭ) - arrested

 

4 persons were detained in Pinsk (Pavieł Lachnovič i others)

 

6 persons were detained in Svietłahorsk

Hviterussland - håp bak jernteppe?

Søndag den19 mars er det valg i Hviterussland, eller Belarus om en vil. Hviterussland er siste gjenlevende rest av sovjetregimet i Europa. Hviterussland ligger mellom Polen og Russland. Noe landets historie har blitt preget av. Da alle hærer som har villet prøve å nå Moskva først har måttet marsjere eller rulle over de hviterussiske slettene.  Hviterussland var en av grunnlegerstatene bak sovjetsamveldet. Og hadde den noe spesielle æren av å ha hele Sovjets KGB  utdannings akademi i hovedstaden Minsk.

    Akademiet finnens fortsatt og sikkerhetspolitiet heter Hviterussland anno 2006 fortsatt KGB. En liten artighet fra min egen tur til Minsk var å se Minsk enste MC-Donalds restaurant ligger rett ved siden av KGB hovedkvarteret. Så mens man inntar en Dobell Chesburger så kan man sitt trygt blant KGB offiserer og andre partipamper som har råd til spise ekte vestlig imperialisme til lunch.

Hviterussland ble selvstendig fra sovjetsamveldet i august 1991 da myndighetene i Minsk støttet opp om frihetserklæringene til Estland, Latvia og Litauen etter Sovjetsfall.

I 1994 fikk Hviterussland en ny grunnlov som erklærte Hviterussland for å være et demokrati med deling av makt, religionsfrihet og med målsetting om at Hviterussland skulle bli en nøytral, ikke-atom stat. I det rakst organiserte valget vant Aleksander Luaksjenko.

Den Hviterussiske grunnloven skisserer et styre med en president og en nasjonalforsamling med to kamre. Nasjonalforsamlingen skulle bli valgt hvert fjerde år. Til det øvre kammeret velger de regionale myndighetene 56 representanter, mens presidenten utnevner de siste åtte. I det lavere kammeret blir alle de 110 representantene valgt av stemmeberettigede velgere. Ifølge den originale grunnloven så kunne ikke presidenten gjenvelges for mer en to perioder. Men President Lukasjenko endret grunnloven ved en folkeavstemning!

For Aleksander Lukasjenko som ble Hviterusslands første demokratisk valgte president, har satt seg som mål å bli den siste. Hans utenrikspolitiske målsetning er å få i stand en union med Russland. Han styrer landet som en personlig sovjetstat. Der alt er som i sovjet, minus "sovjetet" - folkerådet.

Men Lukasjenko likker å ikle seg demokratiets klær, så han har tillat valg. Hovedsakelig etter press fra Russland som daglig subsidierer Hviterussland med billig gass. Russland tør ikke å rissikre yterlige fall i status i Vesten ved å subsidiere en ren diktator, derfor må diktatoren avholde valg. At OSSE, EU og USA har kritisert dette valget som de tidligere valgene for å være rene skuespill, det bryr ikke Kremel så mye.

For Kremel styrer Hviterussland, Det er Kremel som fortsatt sender sine utdanningseksperter til KGB skolen i Minsk. Og det er i kjelleren i dette praktbygget at man risikerer å havne om man reiser stemmen sin litt for høyt.  Men noen tørr.

Den oransje revolusjonen i nabolandet Ukraina ga de demokratiske kreftene i Hviterussland nytt håp. Og styresmaktene ny frykt. Dette har gjort at for første gang så tar organisasjoner som EU og bruker betydelige midler på å finansiere opposisjonen. EU har nå bla. opprettet en egen radio og tv-kanal som sender frie og uavhengige radio og tv-sendinger inn i landet.

 Opposisjonen har klart å samle seg om en motkandidat, Mr. Milinkevich.

Akkurat nå mens jeg skriver dette fengsles demonstranter i utkantene av Minsk. De hadde stilt seg opp for å registres av utenlandske valgobservatører, noe regimet ikke liker.  - Det blir litt vanskeligere med forsvininger vis man kan etterlyse de forsvunne.

Spesielt liberale partier har tatt å engasjert seg i å få demokrati i dette sovjetdiktaturet. LUF i Sverige har sendt sine folk over. Unge Venstre i Norge og Radikal Ungdom i Danmark med flere har også sendt våre delegasjoner.

I Norge går SU og RU i AKP-ML sin felle fra 1970 tallet, de nekter å anerkjenne opposisjonen i sovjetstaten, fordi - alternativet er vestligorienterte liberalister. Nei, borgelig demokrati, det er fælt det. Eller er det nostalgien etter et land der kamerat Lenin fortsatt står på sin statue foran parlamentet ? Ikke vet jeg.

Heldigvis har både AUF, LNU og norsk studentunion valgt å delta på de månedlige 16 markeringene for demokrati i Hviterussland.

Denne posten blir nok opptandert etter hvert. Her er et par linker for den som vil lese mer:

 En Norsk gjeng som er i hviterussland akkurat nå:

http://hviterussland.mobilblogg.no/

http://by.milinkevich.org/  er den demokratiske opposisjons kandidaten Milinkevich sin kampanjeside - av og til stengt av myndighetene.

http://www.belarus16.org/  Norsk samleside drevet av arrangørene av 16 markeringene.



Venstre og EU ? sett med unge øyne.

Jon Ingebretsen som leder Kviteseid Venstre skriver den 8. januar i Varden om Venstre og EU. Ingebretsen hevder at Venstres liberale ideologi og fokus på lokaldemokrati står i rak motsetning til det han kaller "EUs filosofi". Ingebretsen er videre bekymret for at meningsmålinger viser at et flertal av Venstres velger nå sier et klart ja til et fullverdig EU-medlemskap. Som ung, liberal og radikal EU-tilhenger finner jeg det siste gledelig, men finner ikke mye argumentasjon for hans første påstand om motsetningsforholdet mellom det liberale ideal og de tanker som ligger bak EU-samarbeidet.

Jeg skulle gjerne be Ingebretesen og leseren se litt nærmere på nettopp de tanker som ligger bak EU-samarbeidet. Vi kan begynne den 19. september 1946.

Knapt mer en ett år er gått siden de allierte knuste Hitlers knyttneve, men Europa er fremdeles et bombekrater og et katastrofeområde. I endeløse køer for litt mat eller noen timer arbeid frykter Europas folk for fremtiden, mer enn noe annet fryktes mer krig. Winston Churchill er i Zürich for å tale til den oppvoksende generasjon ved byens universitet. Churchill entrer talerstolen hvorfra han snakker om nødvendigheten av å snu ryggen til den altfor nære fortids grufullhet og eksisterende hat og hevnlyst - blikket må rettes mot fremtiden. Han nevner visjonen om å skape "de forente europeiske stater" som forutsetning for varig fred og frihet i vår verdensdel. Churchills ideer inspirerer Europas nasjoner og flere strukturer for samarbeid blir etablert, herunder Europarådet i 1949 med Norge som medlem.

9. mai 1950. Frankrikes utenriksminister Robert Schuman konkretiserer en videre plan for fred. Schuman fremholder at krig ikke bare vil være utenkelig, men vil faktisk umuliggjøres hvis Europas nasjoner knytter sammen sine kull- og stålforekomster. Europarådet godkjenner Schuman-erklæringen, som i 1951 danner basis for Paristraktaten og med den opprettelsen av det Europeiske Kull- og Stålfellesskapet (ECSC) mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxembourg og Italia.

I mars 1953, én måned etter at det første indre råvaremarked for kull og jern var på plass, overleverte formannen i ECSC-Forsamlingen, Paul-Henri Spaak, et utkast til en traktat for et politisk europeisk fellesskap til ECSC-Rådets formann. Forhandlingene om et europeisk økonomisk fellesskap, som startet i juni 1956, resulterte i undertegningen av Romatraktaten mellom de samme seks land den 25. mars 1957 under en seremoni i Campidoglio-palasset i Roma.

Europa har gjennomgått enorme forandringer siden vårdagene i 1957, herunder en nærmest utenkelig styrking av personlig trygghetsfølelse, økt levealder og velstandsvekst. Romatraktaten er lappet på i fem omganger. Det er fred mellom EUs nasjoner, men selv freden er endret. Nå er den stabil. Nå hersker freden ikke bare mellom seks medlemsland, den knytter sammen 25 nasjoner.

Er det denne filosofien om fred igjennom forpliktende overnasjonale strukturer Ingebrigtsen mener står i motsetning til Venstres sosiale liberalisme? Unge Venstre tok på vårt landsmøte i 2002 et oppgjør med den delen av radikale liberalismen som søker isolasjon og allenegang. Vi valgte som samtlige andre søsterpartier til Venstre i Europa å støtte oppunder EU-samarbeidet. Vi sa ja til EU.

For ønsker man å kjempe for et mer liberalt Europa, et smalere og kvassere EU, da kan vi ikke møte EU-samarbeidet med frykt og mistro. Vi må som Johan Sverdrup, Christian Michelsen og Lars Sponheim benytte oss av demokratiet og parlamentarismen - ikke fordi dagens EU er noe liberalt fyrtårn i verden, men fordi verden fortjener et liberalt kontinent som kan være det USA var før de neokonservative ødela den amerikanske liberalismen. - "the city of hope on topp of the hill"

Merkel - elskbar?

Angela Merkel, som av sin mentor Kohl ble kalt das Mädchen (jenta), er den første kvinnelige rikskansler. Hun har effektivt utmanøvrert all intern opposisjon, og er stadig oftere blitt sammenlignet med «jernkvinnen» Margaret Thatcher. Nå er jo undertegnede fortsatt forelsket i Thatcher. Spørmålet er jo om forelskelen sprer seg til vår tyske vennine Angie?

Merkel ble født i Hamburg som datter av en luthersk prest og en lærerinne, men familien flyttet kort etter til DDR, hvor faren fikk en stilling som sogneprest i Quitzow ved Perleberg i Brandenburg. Hun vokste opp og tok sin artium i Templin, 80 km nord for Berlin.

Mellom 1973 og 1978 studerte hun fysikk i Leipzig, der hun også tok doktorgraden i kvantekjemi (1986). Hun ble medlem av frihetsbevegelsen Demokratischer Aufbruch, som ble innlemmet i CDU i 1990, ble regjeringstalskvinne for den første, siste og eneste demokratiske regjering i DDR under kristeligdemokraten Lothar de Maizière, og hun ble som Helmut Kohls protegé desember samme år valgt til det tyske parlamentet, fra delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

I 1991 ble hun utnevnt til familieminister i den føderale regjeringen, og fra 1994 til 1998 var hun miljø- og atomsikkerhetsminister. Hun var viseformann i CDU fra 1991-1998, formann for CDU i Mecklenburg-Vorpommern fra 1993 til 2000, generalsekretær i CDU fra 1998 og partileder i CDU fra 2000.

Da Merkel ble valgt til partileder ble hun i stor grad sett på som en overgangsfigur; etter finansskandalen i CDU holdt unge ambisiøse menn fra det tradisjonelle konservative rhinkatolske miljøet i CDU seg tilbake og ville la Merkel rydde opp. Men Merkel klarte mer en det. Hun klarte og bestige og beholde tronen på tysk borgerlig side.

Under årets riksdags valg gikk de samarbeidende partiene CDU/CSU  tilbake ved valgene, men det regjerende SPD endte opp med et enda dårligere resultat. Men SPD ble et større parti enn CDU alene, og derfor krevde sistnevnte parti at kansler Gerhard Schröder skulle lede den storkoalisjon som bante seg frem som den eneste mulige løsning etter valgene. Etter flere ukers tautrekking ble det den 10. oktober klart at Angela Merkel skulle bli kansler. Hun ble 22. november valgt til Tysklands første kvinnelige kansler noensinne, og Tysklands første kvinnelige leder siden rikssamlingen i 1871.

Spørsmålet liberalere stiller seg er om hun vil ta takk i det tyske sosialdemokratiet med like skarpe tenner som fru Thatcher gjorde i Storbritania for 20 år siden. Merkel har dog i motsetning til Thatcher sosialdemokratene både i opposisjon og i posisjon.

Spørsmålet blir så; hvem vil hun sjarmere, fagbevegelsen eller liberalrene?
 
Selv er jeg som vanlig på den fronten (damefronten) pessimist, men kanskje, kanskje blir Angie elskbar..

Svaldbard - statsviterenes drømme øy

Svalbard må være drømme øyen for statsvitere, jurister og historikere (høres det ut som et Venstre lag?). Ikke fordi kulde, dyre flybileter og isbjørn er fellesintresse, men fordi Svalbard er en fantastisk kompleks konstruksjon -legalt sett.

Norsk "suverenitet" over Svalbard ble anerkjent («recognized») i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920. Svalbardtraktaten omfatter alle øyer mellom 10° og 35° østlig lengde og 74° og 81° nordlig bredde, og gjelder for landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet på ca. 4 nautiske mil.

Foruten Norge var signatarstatene (flaggstatene) USA, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland og Sverige.

Traktaten er senere tiltrådt av andre land, viktigst av disse er Russland.

Traktaten tar sikte på som det heter  "å sikre Svalbards utvikling og den fredelige utnyttelse av naturressursene der". Norsk "suverenitet" er begrenset på en slik måte at enhver av statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann. I tillegg er Svalbard er avmilitarisert sone.

For på 1950-tallet erklærte den norske regjering Svalbard som nøytralt område, (<(DMZ) demilitarized zone>) med den begrensning at NATO ble innrømmet rett til å gripe inn dersom nøytraliteten skulle bli krenket på noen måte.

Siden Norge overtok "suvereniteten" over Svalbard 14. august 1925, har Sysselmannen vært Regjeringens øverste representant på øygruppen.

Sysselmannen er direkte underlagt Justisdepartementet, men utfører også oppgaver for en rekke andre departementer, bl.a. Miljøverndepartementet. Det er enestående i norsk forvaltning at så mange og ulike funksjoner er samlet i én og samme stilling.

I Norge er det Svalbardloven av 17. juli 1925 som slår fast at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Norsk privatrett, strafferett og prosessrett gjelder når ikke annet er sagt. Andre lovbestemmelser gjelder bare når dette er særlig fastsatt. "Kongen" kan dessuten fastsette alminnelige forskrifter for Svalbard.

I 1977 etablerte Norge fiskevernsonen rundt Svalbard, kort tid etter at regjeringen hadde opprettet en 200 mils økonomisk sone ved fastlandet Norge.  Meningen var å unngå at vernesonen kolliderte med de spesielle reglene om likebehandling av flaggstater som gjelder for Svalbard.

Problemet oppstår når kystaten Norge hevder enerett på sanksjonere ovenfor aktørene i Svalbardsonen. - Da alle andre falggstater, med EU hevder at det er Flaggstaene selv som har sanksjonsrett - og plikt.

Når man sendte over etterforsknings dokumentene i Elektron saken til Russland - Ga man en stilletide aksept til at Russland som falggstat skulle ha rett til selv og sanksjonere (etterforske) egne aktører.

I Norsk debatt brukes konsekvent ordet suverenitet om vårt forhold på Svalbard.  Suverenitet skulle kanskje ha blitt byttet ut med "forvaltningsansvar" - Vi er blitt inrømet forvaltingsansvar av de andre flaggstatene. Men vi har ikke lov til å ha tropper der, ikke lov til å kreve inn skatter der , og alle falggstater har lik rett til naturresurssene. Men vi har forpliktet oss til å forvalte Svalbard sonen. Så blir spørsmålet om forvalteransvar krever sanksjons enerett?

Vetoretten - nesten bare tull..

Paal Frisvold,  skriver i dette innlegget i aftenposten oppklarende om "Veto" retten i EØS avtalen.



" Reservasjonsretten innebærer ikke mer enn at én av partene - dvs. EFTA eller EU - kan reservere seg i en periode på to ganger seks måneder dersom partene ikke er enige om hvordan en rettsakt skal integreres i EØS-avtalen. Etter tolv måneder åpnes det for mottiltak - dvs. at annen nærliggende lovgivning suspenderes frem til en løsning finnes på hvordan rettsakten kan bli del av EØS-avtalen. Omfanget av den suspenderte lovgivningen bestemmes av partene i EØS-komitéen, i praksis Europakommisjonen - fordi EU har adskillig større økonomisk og politisk tyngde enn de tre små EFTA-statene. Dette kom klart til uttrykk da den islandske utenriksminister - i dag statsminister - Halldor Ásgrimsson på EFTA-landenes ministermøte i 1999 uttalte at å bruke reservasjonsretten var ensbetydende med MAD - Mutually Assured Destruction. " Skriver Paal Frisvold.

Paal Frisvold drifter til daglig Brusselkontoret


Dette viser bare igjenn hvor himla "kolonial" EØS avtalen er; der EFTA sida er blitt EU sidas kolonier som lydig sender sine råvarer til kolonialmakta og som uten et pip innfører kolonialmaktas lover og regler innenlands.

Åslaug Hagas "sjølråderett" er begrenset til å være mer proteksjonistisk, sjåvenistisk og selvgode en alle andre.



hits