Du må ikke sove, "2006/24/EF" anklager deg!

Datalagringsdirektivet (PDF) eller 2006/24 EF som er dets egentlige navn, ble Europaparelamentet versjon av "USA Patriot act" .

Mindre personvern har dessverre vært både amerikanske og europeiske myndigheteters svar på økt terror. Der den amerikanske USA PATRIOT act (Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act. ) ble vedtatt i 2001 som et svar på 11. september angrepet mot USA.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU som en respons på togbombene i Madrid i 2004 og t-bane bombene i London i 2005.

Med resolusjonen Gi personvernet tilbake til borgerne! (PDF) Fra Oslo Unge Venstre (som i sin tur vedtokk det etter forslag fra Christoffer Olsen) stemte Oslo Venstres 195 årsmøtedelegater enstemmig til å si ja til bruk av Veto mot datalagringsdirektivet.

Direktivet trådte i kraft 15. september 2007. Men mange av medlemsstatene har benyttet seg av reservasjonsadgangen når det gjelder lagring av trafikkdata for internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Ifølge artikkel 15 nr 3 kan medlemsstatene på disse områdene utsette innføringen av direktivet inntil 15.3.2009. I norge hører vi lite om dette.

Det sier mye om SVs svekkede stilling når de velger å sitte i regjering når de sammen med Senterpartiet ikke klarer å presse arbeiderpartiet til et Veto mot direktivet.

Stoltenbergregjeringen er mer personvernfiendtlig en de fleste EU land. Eksmpelvis har Irland, tatt EU-kommisjonen for Europadomstolen for brudd på menneskerettighetene; og Tyskland har forfatningsdomstolen fått direktivet for å vurdere om det er i strid med den tyske grunnloven.

I Norge har debatten i det siste blitt litt mer spennende.

Civita-leder Kristin Clemet og SV nestleder Audun Lysbakken gikk nylig ut mot direktivet og krevde hver for seg veto.

Selv har jeg falt ned på samme side, jeg mener det er riktig med veto. For prinsippet må fortsatt være at man er uskyldig til det motsatte er bevist, datalagringsdirektivet er en kollektiv anklage mot oss alle.

Peer Gynt anno 2008

Lars (Åse): Peer, du lyver!
Manuela(Peer): Nei, jeg gjør ei!
Lars (Åse): Nå, så bann på det er sant!
Manuela (Peer): Hvorfor banne?
Lars (Åse): Tvi du tør ej! Alt ihop er tør og tant.
Manuela (Peer): Det er sant hvert evige ord!
Lars (Åse): Og du skjems ei for din mor

Norwegian hospitality

Til alle russere med mastergrad i romteknologi. Ikke gift dere i Norge.  For guds skyld ikke gift dere samtidig som dere tar en doktorgrad ved NTNU. 

Det er nemlig slik at vi i Norge har skaffet oss en Panzer-Hansen som vil komme å få sjekke hvorvidt det er varmt på begge sider av sengen deres. Staten vil sjekke hvorvidt du som "ektefelle" defacto bor 7 dager i uken sammen med din ektede

Viss du eksempelvis pendler for å ta en doktorgrad, da er det ikke doktorgraden vi bejubler, men pendlingen vi politianmelder.

Dette er selvfølgelig en del av kunskapsløftet.

Norge mistet en god forsker. NTNU mistet en god ansatt. Canada fikk en. Det triste er at dette er en av de  lykeligste innvandringshistoriene. De ulykkelige drukner før de kommer til Europa. De selger sine kropper for å betale sin gjeld til de som kunne lose de inn til det forjgettede land.  Men det er en annen historie.


Hvilket ansvar?


Nordlandskommune har ropt opp om at Sparebankene må ta ansvar etter Terra skandalen. Men har noen spurt hvilket ansvar?

Når et selskap som går konkurs og blir verdiløst fordi det har gjort tvilsomme handler i et nærområde til noen av eierne sine, blir da de eierne ekstra medansvarlige? Er da de lokale eieren, i dette tilfellet sparebankene meddansvarlig for de handlingene selskapet de var deleier i har gjort? Og er begrunnelsen for ansvaret at selskapet gjorde handler i eiers nærområde?

Hele poenget med eiermodeller som aksjeselskap er det rake motsatte, at man ikke er ansvarlig for noe annet en de pengene man har spyttet inn. Er det galt?

Mener nordlandsordførerne at eksempelvis den Norske stat når den hadde eierposter i Wal-Mart, som eier av Pensjonsfondet var ansvarlig ovenfor de arbeidstakerne Wal-Mart behandlet dårlig? Skulle så Kristin Halvorsen springe rundt i USA og gi erstatning til de arbeidere som har lidd under Wal-Marts dårlige arbeidsforhold fordi den Norske Stat hadde et eierforhold? Den eneste handlingen en eier kan og skal gjøre viss hun mener selskapet hun eier er uetisk er å selge seg ut.

Tenk deg alternativet, du har eksempelvis satt 40 tusen kroner av dine sparepenger i et selskap du har tro på. Men så en dag blir selskapet tatt for økonomisk juks og slåes konkurs. Samme dag er alle dine aksjer verdiløse. Skulle du i tilegg til å miste alle sparepengene dine være ansvarlig for å betale eventuelt økonomiske tap til alle selskapets kunder?

Noen vil innvende å si at dette er fine prinsipper, men vi trenger "praktisk politikk" for å løse opp i krisen til de fire nordlandskommune. Jeg ser det helt motsatt. For prinsipper blir lett hyllet av alle i hvetebrødsdager, men trengs virkelig når flest vil kaste dem over bord i kriser.

Hvilken politikk hadde de fire nordlandskommunenes ordførere ropt opp som "praktisk" viss de hadde tjent store penger på Terra fondene, og de "plutselig" ble kjent med at de tjente penger på amerikanske boligspareres ulykke? Skulle da Nordlandskommune som medeiere i deres gjeld og derfor deres ulykke blad opp lommeboken ovenfor de amerikanske gjeldsofrene? Eller har nordlandsordførerne samme holdning til prinsipper som fireåringer som spiller ludo, fint med regler og prinsipper, men de må garanterer at jeg vinner til slutt?

Globaliser migrasjonen!

Frykten for innvandring er ubegrunnet. Innvandring er bra både for den enkelte som søker seg en bedre framtid, for landet som immigranten kommer til og for landet immigranten reiste fra. Norge trenger en ny innvandringspolitikk!

image19

Les hele innlegget jeg skrev for Minerva om hvorfor man bør globalisere også migrasjonen her.

Folkekapitalismen

Hvordan bør Norge se ut i 2037?

Hva slags Norge og verden kunne du tenkt deg å leve i 2037? Om 30 år fra i dag, hvordan fremtid ønsker vi?

Når helgens arbeid nå er unnagjort er det den utfordringen Venstres prinsipprogramkomité har prøvd å besvare. Det har vært mange lange kvelder, harde diskusjoner og tøffe takk. Men det var så absolutt verdt det.

Der Høyre og lille Blå har brukt helgaå bli enda mer konservativt og gammelmodig Frp-light, så har vi heist den liberale fanen rett mot Frps hjertesak, innvandring.

En enstemmig komité vedtokk at:

            "Mennesker har alltid vært på vandring. Migrasjon har skapt og skaper toleranse, forståelse og utvikling. Retten til å søke lykke for seg og sine skal ikke være begrenset av hvor i verden man er født, og det er en liberal plikt å ta imot mennesker på flukt fra nød og sult. For Norges del betyr dette at det må stimuleres til arbeidsinnvandring, at retten til asyl skal grunnlovsfestes og at dobbelt statsborgerskap skal tillates."

Jeg kunne tenkt meg å leve i et slikt  åpen og raust land. Et land som var åpent for enhver som hadde hjerte og evner til å komme hit. Et land som ikke mistrodde sine innbyggere, men ga de tillit.  Jeg tror det er mulig å bygge det samfunnet. Men da kan man ikke bygge ned friheten og rausheten i samfunnet ved å drive en enda kaldere og  populistisk narkomanjakt i Oslo sentrum.

For migrasjon i betydning ut og innvandring vil være en av de store trendene i den nye globaliseringa. Jeg vil hevde at i 2037 vil vi si at det å kjempe mot åpen inn og utvandring, det var som å kjempe mot oppdagelsen av jullet.

Globaliseringen skaper behov for politikk som er universell og ikke begrenset av landegrenser. Norge må bli mindre opptatt av å beskytte seg mot internasjonal konkurranse og mer opptatt av å mestre globaliseringen.

Derfor programfester vi at:

        "Fattige land og mennesker må ha mulighet til å høste fruktene av globalisering.
Handelsbarrierer, handelsvridende subsidier og andre mekanismer som favoriserer rike land, må reduseres, og erstattes av et handelsregime som ivaretar utviklingslandenes interesser på en bedre måte. Norge bør aktivt bidra til å videreutvikle og styrke WTO. Systemet må reformeres, åpnes og demokratiseres.
Venstre har større tro på handel enn bistand for å løfte utviklingsland ut av fattigdom.
Men bistand er virkningsfullt for å nå mål som et godt helsevesen, et omfattende utdanningssystem og institusjoner som sikrer eiendomsrett, rettssikkerhet og demokrati."

Nå er programmet overlevert til partiorganisasjonen for videre behandling. En sak knytter det seg ekstra  spenning til, og det er EU-saken.  Jeg tilhører flertallet på syv mot tre av komiteens medlemmer som mener at det er få ting som kunne vært bedre for Europa og verden om man i  2037 kunne se for seg et helt Europa gjenforent under én smaler, men sterkere demokratisk paraply.

Nyttårsaften i år ble  Romania og Bulgaria EU-medlemmer og har mer påvirkning på Norsk miljølovgivning en det regjeringspartiet SV har.  I EU kampen i 1994 sa Ja-siden på spøk at et Nei i 1994 ville føre til Norge kom til å bli det siste landet i Europa, ja selv etter Albania som kom til å bli medlem av EU. Nå ler man ikke så godt av det, for nå ser det dessverre ut til å bli en realitet.

Men framtida leses ikke, den formes. Viss radikale og liberale krefter tør  føre en raus samfunnsdebatt om vår visjon for Europa innen 2037, så tror jeg vi blir medlem. Men da må vi innse at alt for mye av norsk EU-debatt har handlet om hvorvidt Norge per dags dato "tjener" på å bli EU-medlem. Alt for lite har handlet om hvorfor vi trenger, eller ikke trenger overnasjonal politikk. Politikk er ikke nøytral dialog, men sunn meningsbrytning om og for politiske konflikter.

Europeisk politikk skal ikke forene alle Europeere, men skal gi alle oss bosatt her i Europa muligheten til å være med å styre det som i dag styres av topptunge embetsmenn med titler som diplomat og spesialrådgivere. For det har alltid funnes overnasjonal makt, spørsmålet er om vi vil demokratisere makta.

Et levende demokrati trenger et sterkt sivilt samfunn og en kritisk offentlighet. Men man trenger ikke én Europeisk offentlighet, man trenger mange. Man trenger ikke å snakke det samme  språket, man trenger bare å forstå hverandre.  Man trenger å si at endel utfordringer berører oss alle som Europeere, derfor trenger man i det minste felles institusjoner som kan være arenaer for kamp om ulike svar. Men ikke ét svar. Vi må utfordre hverandre til demokratisk meningsbryting om hvilke løsninger som vil gi borgerne de beste svarene. Men hva som vil bli oppfattet som gode løsninger  vil det finnes 500 millioner europeiske meninger om, og det er hele poenget. For da vil jeg som liberal foreslå andre ting til Europaparlamentet en Christer som sosialist. Men vi trenger begge en legitim demokratisk arena og kanalisere de ulike løsningene, kritikken, engasjementet, virkelighetsbeskrivelsene og visjonene våre til.

Så derfor er jeg glad for at vi ble enig om følgende tekst i programkomiteen:

        "Venstre er for et forpliktende, demokratisk, alleuropeisk samarbeid. EU omfatter det meste av Europa, og er blitt den viktigste arenaen for et dette samarbeidet. Det europeiske demokratiske samarbeidet må videreutvikles til å bli et handlekraftig redskap for å løse regionale utfordringer for miljø og spredning av det liberale systemet. EU bestemmer allerede innholdet i vesentlige deler av lovverket i Norge, uten at vi er til stede med stemmerett i de fora der beslutningene diskuteres og blir til. Av hensyn til vårt eget demokrati og til ønsket om å påvirke nasjonal og internasjonal politikk i liberal retning, bør Norge bli medlem i EU."

Hva syns du? Hvordan verden ønsker du å leve i 2037?

Ps. programmets tittel ble frihet og rettferdighet.

Liberal rettferdighet.

Personvern

Personvern

Bistandens dollarglis

Stoltenberg strammer slipset. Det er rødt. Sosialdemokraten er på misjon.

Han går inn arbeiderbevegelsens  Norsk folkehjelps sykehus i Palestina. Han blir omvist av  sykehusets rehabliterings ansvarlige Hala Chaaban. De har et lite pressekorps med. De går, Stoltenberg lytter og nikker. Sammen går de bort til en 11 år gammel gutt. Stoltenberg stopper opp. Som mange av de 850 andre pasientene her mangler denne gutten  en fot.  Norges statsminister sammler pressen. Setter seg ned på kne foran gutten og spør; hvordan står det til? Gutten svarer igjennom sin tolk og lege Hala; jeg ønsker meg et nytt bein, men det får jeg ikke fordi det koster 20 000 dollar.  Stoltenberg holder pusten, snur hodet bort fra gutten, blikket  er rettet rett inn i kameraene, å sier : Vi betaler. Du skal få nytt bein til jul.  Fotografene tar bilder. Gutten gråter av lykke. Stoltenberg, helten fra Nord. Eller?

Jens Stoltenberg


Bistand funker jo kun unntaksvis, og da best som institusjons bygnings hjelp (dommerlønninger, utdanning etc.), eller direkte nødhjelp (matrasjoner, feltsykehus, etc), gjerne igjennom selvstyrte frivillige organisasjoner som har kunnskap og oversikt over de lokale områdene de opererer i (som Norsk Folkehjelp). Det motsatte er å gjøre som Stoltenberg, å springe rund med et rikt lands kreditkort og et pressekorps på slep å leke Jesus. Det er en oppgave den norske statsministeren er dårlig vigslet til.

Nettopp vi som forsvarer god bistand må være like "krass" mot dårlig bistand.

Forsvarer Stoltenberg virkelig at det er positivt at Norges statsminister skal reise rundt i Midtøsten og deler ut sjekker til enkeltpersoner, mot gode pressefoto istedenfor at man f.eks. ga 120 000 til sykehuset som helhet, det er jo en viss sannsynlighet for at det var mer pleietregende pasienter en de med størst dådyrøyne? Og da kunne nettopp den lokale Folkehjelp organisasjonen og doktorene tatt avgjørelsen på hvordan pengene skulle brukes, og ikke en politisk misjonær med andre incentiver en størst mulig helsenytte i Libanon per krone.


Det brukes i dag over 25 mrd på landbruksregimet i Norge, for min del kunne du gjerne overført hver krone over til bistandsbudsjettet. Mer handel vil gi mer vekst. Og økt økonomisk vekst i utviklingsland  gir inntekter som kan beskattes og eksempelvis  brukes på å rense vann. Verden trenger først og fremst mer handel, mindre tollmurer og ja mer smart bistand.

Er det reel utvikling og resultater som skal legitimere norsk bistand, eller smilende barn i armene på Jens Stoltenberg? Det finnes ingen meningsmålinger i dag som gir grunnlag for å hevde at flertallet i Norge ikke ser bistand som legitimt, den eneste som får større oppslutning ved slike stunt er ikke norske bistandskroner, men politikerforakten.

Velferdsamfunn eller velferdstat?

Her er mine innspill til Venstres prinsippkomitemøte om velferd:


            ”Mange liberale sosialister tror på den tragiske illusjonen at hvis de fratar enkeltmennesker makt og              gir  den til politikken, så vil de derved avskaffe selve makten.”
             F. A. Hayek


Venstres mål er gi borgeren makt over egne liv. Personlig ansvar betyr å ta konsekvensene av sine egne valg. Dersom valgene våre ikke fikk konsekvenser, eller vi selv slapp å ta disse konsekvensene, ville friheten blitt meningsløs. Velferdstaten har skapt det ansvarsløse mennesket.

Velferdsstaten vil ikke bare gi oss omsorg, den vil ha monopol på å gi oss omsorg. Resultatet blir et samfunn der vi mister frihet, og ansvar. Staten sørger for trygghet, passer på oss og familien vår. Gjennom skatteseddelen kjøper vi oss fri fra det personlige ansvaret. Hvorfor hjelpe en uteligger på gaten? Vi har
jo allerede betalt skatt for å løse problemet. Hvorfor besøke
bestemor oftere på sykehjemmet?

For Venstre er begrepet om den myndige medborgeren som har og tar ansvar for eget liv og sine  omgivielser vårt alternativ til den altomfattende velferdstaten. Man må gå fra idealet om den altomfattende og ansvarsfraskrivende velferdstatsen til et ideal om den selvbærende og aktive medborgeren i velferdssamfunnet. Men for å kunne snakke om personlig ansvar må en først definere et sett med minimum av kollektive plikter mellom borgere i et samfunn. Plikter som sier noe om de formelle og de uformelle bånd mellom borgere som sørger for at medborgere tar ansvar for hverandre igjennom samfunnets ulike mekanismer.

Man kan snakke om det liberale velferdsamfunnets innfrastruktur. Man kan se for seg en velferdssamfunn pyramide med tre kammer. I bunn ligger det perssonlige ansvaret, så følger de frivellge felleskapene i det sivile samfunn og på toppen av dette den  formelle velferden.

Den formelle velferden.

Den er gjerne gitt som lovrettigheter, som lovfestede velferdsgarantier mellom alle borgere.  Her bør Venstres mål ikke være å smøre breie A4 løsninger utover alle, men å prioritere å gjøre samfunnet til bedre for de som trenger det mest.

Formelle rettigheter:
- Sosialt sikkerhetsnett med rett til et minimum av inntekt og bokår.  Venstres løsning; garantert minsteinntekt og rett til bosted.
- Rett til deltagelse og tilgang for alle.
- Statlige minimums rettigheter innen omsorgstjenester.
- Sette barnets rettigheter i sentrum.

Det sivile samfunns medansvar. De frivelige fellesskapene.
Der vi som medborgere aktivt hjelper hverandre, ikke fordi en lov krever det men fordi vi som aktive medborgere ønsker det.

-    Gode vilkår for en aktiv frivillig sektor. Norge trenger flere  ”Kirkens Bymisjon”.
-    Utførelsen av omsorg; større andel av eldreomsorg og sykeomsorg bør gjøres av ”varme hender”.
-    Omsorg med hjerte, ikke med paragrafer.


Det personlige ansvaret.

Der grensen for politikk går. Enkelte byrder og sukseer bør kun bæres av den enkelte.
Målet er den ”selvbærende” borgeren. Som lever av egen kraft og tar ansvar og høster gevinsten av egen innsats. Det er her grunnmuren for det liberale samfunn ligger.

-    Den enkelte har ansvar for sitt arbeid og virke.
-    Det skal lønne seg å ”stå opp om morran”, å delta i samfunnet.
-    Det skal lønne seg å jobbe, det å skape livsgrunnlag for seg selv og andre.
-    Omsorg for sine nærmeste.


De varme fellesskapene som skapes med bakgrunn av aktive medborgere som tar ansvar for seg selv og sine omgivelser. Kjennetegnes ved at de gir den enkelte opplevelsen av å være sine medmennesker til gangs og oppleve selvrealisering sammen med medmennesker. Det er den ekte felleskaps følelsen. Ingen offentlig støtteordning eller paragraf kan erstatte et sett med varme hender.

For den som var i tvil..

Viss noen trodde SV skulle få til ny kurs...
"Alle snakker om at Soria Moria visstnok skal varsle en helt ny og mer liberal innvandringspolitikk. Men det er ikke sånn. Hovedtrekkene i innvandringspolitikken ligger fast."
- anti-innvandringsminister Bjarne Håkon Hansen til VG

Les mer her.

Å betrakte andres lidelse

Marion blogger sterkt og treffer spikeren igjen her med denne velskrevne blogposten. Om det å betrakte andres lidelse. Om utfordringene i Oslo. Om fattigdomen og avmaktsfølelsen.

Les.


Niqab eller G-streng?

Debatten om Oslo byrådets vedtakk om å forby Niqab har "splittet" den liberale leiren av Norsk politikk. SV-Djupedal har jublet over vedtakket. Mens andre rister på hodet. Opplæringsloven regulerer ikke bruk av klær. Byrådet i Oslo ba om et forbud, og Oslo Handelsgym ønsket en avklaring. I denne uken ble det klart at Utdanningsdirektoratet har bestemt at slike slør ikke skal være lovlig å bruke ved norske skoler.

Utdanningsdirektoratet og Oslo Høyre ser ut til å ha glemt et par ting...

Vi, borgere bestemmer over myndigheten, ikke motsatt!
Vi, borgere delegerer makt til myndighetene, ikke motsatt!
Vi, borgerne er født frie.
Myndighetenes legetime oppgave er å beskytte denne friheten.

Det ser ut som endel har glemt det i dag.

Har vi utdanning for samfunnet, eller for den enketeltes del?

Er det for å oppdra oss til å marsjere i takt, eller for oss selv å vokse?

Er utdanning et valg, eller et krav?

Dette er kontroversielle temaer. Jeg har ikke tenkt å gi noen unnskyldning for det.

Det er på tide at vi stiller oss spørsmålet om vi fortsatt kjenner de friheter tiltenkt oss av Europa og USAs liberale grunnlovsfedre. Den liberale tradisjonen legger til grunn at all vår menneskelige eksperimentering har skapt  idealet om menneskets selvstyre.

Tanken om at myndighetene var eid av folket, og hadde ingen andre rettferdiggjørelse eller opprinnelse for sin makt, er fortsatt selv i dag i 2006 den nyeste og mest unike ide igjennom hele menneskets historie. Det er også det reelle spørsmålet her.

Hvorvidt vi forlater troen på menneskets fornuft og evne til å stå på egne bein. Om vi ønsker at en liten intellektuell elite i en eller annen hovedstad skal planlegge livene våre bedre en det vi selv klarer.

Du og jeg blir fortalt at vi må velge mellom høyre eller venstresida, men spørsmålet her har ingen ting som kan kalles "høyre" eller "venstre", bare opp eller ned.

Oppover mot menneskets gamle drøm om maksimering av den virksomme friheten sammen med en trygg orden, eller nedover mot totalitarisme. For uansett hvilke varme eller humane motiv de som vil ofre frihet mot trygghet fremfører, så har de tatt kvantespranget nedover en sti mot totalitarisme.

For hvorfor skal myndighetene ta på seg oppgavene å definere hvordan man skal gå kled på de forskjellige utdanningsinstitusjonene ?

Kan ikke skolene selv få bestemme hvordan de ønsker at elvene skal gå kled?

Kan ikke vi som borgere selv få velge hvilke skoler vi skal gå på, hvor lenge vi vil utdanne oss, og hvordan vi vil utdanne oss?

Hvilken rett har flertallet til å definere hvilke antrekk som den enkelte elev føler seg komfortabel i?

Hvilken variasjon er det man ønsker mellom utdannings institusjoner vis de ikke selv kan definere hvordan de skal legge opp undervisningen?

Hvilken tillitt er det man gir læreren, viss læreren ikke selv kan få vurdere hvorvidt hun kommuniserer med elevene eller ikke?

Hvilken kunnskap og innsikt sitter superplanleggerne i Oslo kommune på som gjør de ser seg selv som bedre sikket en den enkelte elev, foreldre, lærer eller rektor til å vurdere disse spørsmål?

Et liberalt samfunn er et samfunn der enkeltmennesket selv setter mål for eget liv, og lever det slik den enkelte selv ønsker. For som Kant har lært oss, mennesket er et mål i seg selv, ikke et midel for den ene eller andres vilje.

Da må friheten også inkludere friheten til å ikle seg sjal, kaps, niqab, g-streng og tatoveringer som den enkelte ønsker. Den enkelte må selvfølgelig kunne velge de utdannings institusjoner som en selv ønsker.

Det vil finnes mang en utdannings institusjon som vil forby niqab, der andre  igjen vil forby synlig g-streng.

Men det er det vakre med friheten, man kan velge forskjellig. Man kan sette sine egne mål, man kan leve sitt unike liv.

Med niqab eller g-streng.

Er det ikke vakkert?

Revolusjon!

You say you want a revolution
Well you know
we all want to change the world
You tell me that it's evolution
Well you know
We all want to change the world
But when you talk about destruction
Don't you know you can count me out
Don't you know it's gonna be alright
Alright Alright
The Beatles - Revolution

Tipper Sosialistisk Ungdom spretter papvinen for dette oppslaget i VG;

"Drømmen om en sosialistisk revolusjon lever videre i Sosialistisk Ungdom, 17 år etter Berlinmurens fall."

At LO ufarliggjør slike totalitære og umenneskelige "drømmer" er jo bare trist.  LO klarer i litt for kjent stil å skrive:

"Hun fortjener i det minste en god porsjon sympati for ungdommelig friskhet i tiltredelseserklæringen, snart nyvalgt SU-leder Kirsti Bergstø. Med sine revolusjonerende drømmer om å flytte sentralbanksjefen til barnehagejobb, legge ned Børsen, fjerne handlingsregelen og samarbeide tettere med de sosialiststyre landene i Latin-Amerika"

At hun drømmer om en totalitær stat, ser vist ingen ut til å hefte seg ved? Som om det skulle være bedre og ved tvang planstyre alle menneskenes liv viss  intensjon og kollektivt mål var sosialisme? Hva er det egentlig denne "drømmen" egentlig går ut på?

Er det et planlagt rettighets brudd, der samtlige skal miste sin eiendomsrett over seg selv og sine verdier og i stedet "få" kollektivt "eie litt av hverandre" og kunne pervertere hverandre i et "prolaritatets diktatur". Vakkert.

Hva skiller så dette fra andre totalitære ”idealer” , slik som nasjonalsosialisme?

At målet med nasjonalsosialisme ikke er kollektivt tyveri over produksjonsmidlene, fjerning av eiendomsretten til den enkelte og reduksjon av hele menneskeheten til en proletar uten andre rettigheter en de staten gir han, uten andre mål en de staten kommanderer han til?  Men et hirarkisk samfunn mellom biologiske raser, gjør det idealet ”verre”?

Greit nok at det sikkert finnes morsomme nynazister, men jeg innveter ikke de på kaffe av den grunn.

Hvorfor er det fortsatt ”greit” å drømme om sosialisme?

Er ikke Gullag, Cuba, Nord-Korea, og ikke minst selve ideen avskyelig?

Kanskje skulle de unge revolusjonære lese sin Marx bedre;

”Alle revolusjoner har hittil bare bevist én ting, nemlig at mye lar seg forandre, bare ikke menneskene.” skrev vår kjære Marx.

 At Marx nok trodde det lå i menneskets natur å rive ned ”det borgerlige klassesamfunnet”, det er en annen sak...

Men skal mennesket ha råderett over seg selv, kan ikke flertallet i et ”felleskap” råde over det ved tvang.

Tvang bør begrenses til de individer som selv krenker sine medborgeres rettigheter. Tvang bør ikke være et ”verktøy” man tar opp fra ”verktøyskassa” for å tvinge medmennesker til å marsjere mot det gitte flertallets definerte mål, i sin overordnet Plan. Mesterplanen.

Om det heter statlig kjønnskvotering eller landbrukssubsider.

De reduserer mennesket til midel for å nå planen og ikke slik Kant krevde; at mennesket er et mål i seg selv.

Borgerlønn. Fin tanke, men...

Jeg skrev for en stund siden et innlegg på bloggen min til forsvar for borgerlønn etter modellen av negativ inntektsbeskatning. Men jeg har på kort tid skiftet standpunkt. For problemet med borgerlønn oppstår så fort man prøver å flytte tanken og visjonen inn i et exel ark.

Først hva er borgerlønn:

- borgerlønn  ~ lønn ytelse, minstelønn som en tenker å gi til alle borgere uansett arbeid, posisjon o l.
Sier Ordboka.


Det er i dag to hovedmodeller for borgerlønn. Negativ inntektsbeskatning og en kreditbasert borgerlønn.  

Negativ inntektsbeskatning (NIT).

Franskmannen Augustin Cournot var kanskje den første til å foreslå et system som er i nærheten av NIT I 1838, men det er den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi og liberaleren Milton Friedman som regnes som den moderne NITs far igjennom sin skisse av et negativt inntektsystem i hans liberale klassiker Capitalism and Freedom fra 1962.

Negativ inntektsbeskatning går i korte trekk på at hver enkelt får f.eks - 100 000 i "fiktiv" inntekt.  Altså en teoretisk inntekt under ”ingenting”.  Den enkelte får så utbetalt skatteprosenten. Derfor betegnelsen "negativ" inntektsbeskatning, da staten må betale ut skatt, istedenfor å ta inn. For å gi et eksempel. 100.000 i fiktiv negativ inntekt, 50% skatt. Du er arbeidsledig og har ikke inntekt. Utbetalt: 50 000 kr.

Problemet med NIT blir at skatteprosenten må enten være meget høy for å gi tilstrekkelig inntekt til de som skal overleve på NIT. Eller så må man ha en veldig høy ”fiktiv” negativ inntekt, noe som igjen gjør at man risikerer at man ikke begynner å betale positiv skatt før man tjener over 200 – 250 tusen. Og dermed risikerer modellen å ikke bli bærekraftig.

Når hørte man ellers Milton Friedman eller andre liberalere snakke om en flat skatt på hele 50 prosent?

En annen svakhet med NIT er at den nødvendigvis blir utbetalt samtidig som skatten. Noe som gjør at vis man ikke vil ha skatteinnkrevning hver måned så kan det hende man må gå å vente i 11 måneder før man får utbetalt NIT. Noe som igjen vil kreve et apparat med en eller annen form for ”nødhjelp” imellom de årlige eller månedlige skatte inn og utbetalingene.  


Kreditbasert borgerlønn:

Kreditbasert borgerlønn er det de fleste i Venstre tenker på når det er snakk om borgerlønn.

Kreditbasert borgerlønn går i korte trekk ut på at man gir alle uavhengig av inntekt, arbeid eller bosted en kontant utbetaling som sikrer livsopphold, men som man også må skatte av. Man kan enten betale ut ”lønnen” månedlig eller årlig. F.eks.100 000 til alle, og 20% flat skatt vil sikre at alle sitter igjen med 80 000.

Problemet spesielt med kreditbaserte borgerlønnen er kostnaden for fellesskapet igjennom belastningen på statsbudsjettet og at det perverterer konkurranseevnen ovenfor utlandet.

For å eksemplifisere.  Ifølge SSB er det i dag 3 434 233 borgere i Norge over 20 år.  Det betyr at en borgerlønn på 120 000 kroner som skulle gå til alle over 20 ville kostet årlig 41210800000000000 kroner. Over 412 milliarder flotte skattekroner.  Var det noen som sa ”mindre stat” ?

I 2005 tok staten inn  517 milliarder i skatter fra fastlands Norge pluss 297 milliarder i petroleums inntekter. Noe som ga et statsbudsjett med inntekter på 860 milliarder kroner. Er Venstres visjon virkelig å bruke tilnærmet halvparten av dette på overføringer fra middelklassen til ja nettopp i stor grad den samme middelklassen?

For å sette ting litt i perspektiv er forsvarsbudsjettet på opp mot  30 milliarder kroner.

Et dillemma man kommer opp i uansett borgerlønnsmodell er hvordan forholder man seg til de som i dag for større stønad en dagens sosialhjelpsatser og en eventuelt fremtidig borgerlønn på 120 000 i året?
F.eks. har vi i dag 322 000 uførepensjonister, derav har 300 000 av disse har fått innvilget varig uførepensjon.  Skal de gå ned i ytelser  og kun leve på borgerlønn?

Finnes det alternativ?

Ja.

Garantert minsteinntekt.

En garantert minsteinntekt er som begrepet sier en garanti for at alle borgere skal garanteres en minsteinntekt. Forskjellen fra borgerlønn er at den ikke deles ut til de som ikke trenger den. Kun de som oppsøker den. Og kun til de som ikke har andre midler til livsopphold.

I store trekk er dagens sosialtjeneste organisert etter  tanken om garantert minsteinntekt. Ingen skal sulte i hjel. Alle skal ha rett til livets opphold, uavhengig av evner og livssituasjon.

Men problemet med dagens sosialtjeneste er at den er blitt utformet av sosialdemokrater.


Målet til Venstre må være å fjerne de negative trekkene ved dagens system. Av og til beskrives dagens system som både stigmatiserende, tungrodd og utstyrt med et voldsomt skjemavelde med mer.

Dessverre er dagens ordninger nesten utelukkende bygget opp etter et sosialdemokratisk incentiv system rundt ”pisk” eller kom deg i jobb. Av typen ”viss du ikke søker jobb kutter vi stønaden din” osv. Det må være mulig å innføre et ”gullerot” incentiv system. F.eks. med avlønning. Man kunne ha et todelt system der man hadde en relativ lav garantert minsteinntekt som alle kunne oppsøke å få uten alle dagens skjemaer og uten særlige andre krav en at man ikke hadde inntekts bringene arbeid eller eiendom fra før. Så kunne man bokstavelig talt få lønn i tilegg til grunnstønaden for å gå på jobbsøker kurs, veiledning eller utdanning etc.

Håpet med et slik system er jo å gi  alle de dyktige sosionomene her i ladet flere positive verktøy og muligheten til ”å se den enkelte”, ikke bare trusler om kutt.  Vi utdanner for mange gode sosionomer i dette landet som blir sittende som ”stødnadsberegnere” i stedet for å være menneskehjelpere.

Ved å gi ”ekstra” lønn for norskkurs, arbeidssøker kurs, førekort, utdanning etc. gir man et samfunns klapp på skuldra til de som er i en vanskelig situasjon, men som tar å ”står opp om morran” for å prøve å komme seg opp på beina igjen av egen kraft.  En slik reform av sosialtjenesten berører heller ikke trygd eller noen av de andre tjenestene. Men lignende system kunne også bli innført der. Med unntak av minstepensjon og livslang uføretrygd.

Slik jeg ser det er det tre ideologiske viktige bøyer en slik ordning har til felles med Venstres syn borgerlønnen.

1.    Alle har rett på den
2.    Den stiller ikke krav om arbeidssøken, men mulig gir mulighet for frivillig ”borgerkontrakt”.
3.    Den hjelper de som trenger det mest.

Hva dere tror?



 

Ros til to menn

Først ros til SVs Heikki Holmås for god blogg start og godt engasjement for asylbarn. Så ros til Venstres Odd-Einar Dørum for følgende flotte spørsmål til Statsminister Jens Stoltenberg under Stortingets spørretime:

Odd Einar Dørum (V) [10:39:27]: Skal man drive god eldreomsorg,
trenger man varme hender. Men skal man ha varme hender, må man også ha ledige hender, og denne regjeringen har lagt til rette for at man skal trenge mange som lærere, som førskolelærere og som skal stå for det omsorgsarbeidet som er temaet her. Jeg har etter hvert tatt opp dette temaet både med statsministeren og en del av hans statsråder, og det går i all enkelhet på følgende: Hvor skal disse ledige hendene komme fra? Er statsministeren villig til på en varm, direkte og klar måte å si til medborgere innenfor EØS-området at de er hjertelig velkommen til Norge? Vi vil faktisk gjøre vårt ytterste for å sørge for at varme og ledige hender kan få en jobb i landet vårt. Er statsministeren villig til å sørge for at mennesker på den måten får en sjanse til å bygge gode liv for norske medborgere, men også for seg selv? Er han med andre ord villig til å rekke ut en raus og utstrakt hånd, selv om vi vet at LO og fagbevegelsen på dette punktet også har sine randbemerkninger?

Les statsministerens svar og resten av debatten her.


Borgerlønn, liberalt?

Fikk for en tid siden en oppfordring fra en av mine favoritt bloggere; Marion om å skrive noe om borgerlønn. Så her kommer et lite forsøk.

Først et par tanker om liberalisme og egalitarisme.

I hjertet av all liberal filosofi er trua på verdigheten til det enkelte menneske, som er i sin frihet til å gjøre mest ut av sine evner og muligheter etter egne ønsker, med den eneste begrensing at man ikke gripper inn i friheten til andre medmenneskers mulighet til å gjøre det samme.

Dette impliserer en tro på likeverdet og likheten mellom mennesker på en side, samtidig som det på en annen side er en manifestasjon av vår unike ulikhet. Hver og en av oss har en lik rett til frihet. En grunnlegende og fundamental rett presist fordi vi  er forskjellig. Fordi vi vil ønske å gjøre forskjellige ting med vår respektive frihet.

En liberaler vil derfor skarpt skille mellom like rettigheter og muligheter på den ene siden, og materiell likhet eller liket i utkom på den andre siden.

Liberalere kan gjerne ønsker varmt velkommen at historien har vist at et fritt samfunn har en større tendens til å fremme materiell likhet en andre samfunnsformer som er prøvd. Men dette er mulige positive bi-produkt av et fritt samfunn, ikke selve rettferdiggjørelsen av samfunnet.

Som liberalerer kan en godt ønske velkommen virkemidler som klarer å promoterer både frihet og likhet, som for eksempel statlige virkemidler for å eliminere monopol makt i markedet. Som liberal ser jeg privat veldedighet slik som Frelsearmeen som utføres med det mål å hjelpe de mindre heldige i samfunnet, som et eksemplarisk bruk av ens egen frihet.  

Liberalere om det være seg Adam Smith, John Stuart Mill eller dagens Milton Friedman  og undertegnede (måtte bare skrive meg inn i den rekka ;-)) har alle godtatt at man som samfunn kan bruke statlig virkemidler mot fattigdom, som en mer effektiv måte for hvordan samfunnet kan hjelpe de ”nederst ved bordet”.
Men det er ingen tvil om at man også ser negative sider ved  slike statlige tvungne felleskaps løft; flertallet ”kjøper seg fri” over skattesedelen fra sin personlige moralske plikt til innsatts for også de som ikke har det så godt som en selv.

En egalitær tenker vil gjerne ”henge med” så langt også. Men egalitarismen vil ønske å gå lengre, gjerne ved å varmt forsvare det å ta fra noen for å gi til andre. Ikke med den begrunnelse at det kan være en mer effektiv måte for ”noen” å oppnå de mål ”samfunnsplanleggeren” har ønske om å oppnå, men fordi det etter egalitær logikk skal være ”rettferdig”. På dette punkt kommer likhet skarpt i konflikt med frihet. Man må velge en. Man kan ikke være både egalitær og i denne sammenheng liberal.

Derfor skiller borgerlønnen seg radikalt fra alle andre former for ”sosiale” ytelser. Den har ikke som mål å ta fra ”noen” (de rike) og gi til andre (de fattige). Den er ikke tiltenkt for å gjøre samfunnet mer ”rettferdig”. Og samfunnet blir ikke mer ”rettferdig” desto høyere den er. Men den har sin helt klare plass i et liberalt samfunn.

Alle har lik rett til den, på en måte som kan sikre samtlige fra de dypeste hull livets vei kan by på. Borgerlønnen kan hjelpe de ”nederst ved bordert” på en mer effektivt måte en de fleste private løsninger, og mer verdig en dagens statlige løsninger. Borgerlønn organisert riktig klarer både å gjøre det lønnsomt å jobbe fra første time, samtidig som den er bærekraftig for samfunnet og tilstrekkelig for den enkelte.


Men hvordan skal en få til det da?

Selv har jeg landet på en organisering som kalles ”negativ inntekstbeskatning” som av alle mulig menn ble "oppfunnet" av  Milton Friedman og skissert i hans populærvitenskapelige klassiker ”Capitalism and Freedom”. Kanskje ikke boken som er i flest sosialisters bokhylle, men den er  i tilegg til å være et godt forsvar for hvorfor åpne og frie markeder henger sammen med åpne og frie demokratier også et strålende forsvar for borgerlønn.

Negativ inntektsbeskatning går i korte trekk på at hver enkelt får f.eks  - 100 000 i ”fiktiv”  negativ inntekt. Og får utbetalt skatteprosenten. Derfor betegnelsen ”negativ” inntektsbeskatning, da staten må betale ut skatt, istedenfor å ta inn.

For å illustrere hvordan en slik ordning kan se ut sammen med et bunnfradrag med et par enkle tall:

Inntekt før skatt:........... Skattbar inntekt:.....................Skatt betalt:..............Etter skatt:

...........0 kr .........................-100 000,-.................................-50 000,-......................50 000,-
.50 000 kr...........................-50 000,- ................................-25 000,- .......................75 000,-
100 000 kr.....................................0,-............................................0,-.....................100 000,-
150 000 kr...........................50 000,-..................................25 000,-......................125 000,-
200 000 kr.........................100 000,-..................................50 000,-........................50 000,-



Her er det for enkelhets skyld brukt en skatteprosent på 50% og et bunnfradrag på 100 000,-.

En mer realistisk negativ inntekt ville kanskje ligget rundt - 240 000. Alt avhengig av skatteprosent og bunnfradrag.


Fordelen med en borgerlønn organisert etter modell av negativ inntekstbeskatning er at det gjør det lønnsomt å jobbe fra første krone tjent. Den kan erstatte sosialhjelp og minstepensjon. Og gir oss som storsamfunn muligheten til å kutte i byråkrati og skjemavelde, mens den enkelte bruker får større verdighet og slipper stemplet som ”særbehandlet” eller ”snylter” etc..

For de som av ulike grunner må uføretrygdes kan man gi en individuell størrelse på den negative skattbare inntekten etter det medisinske behovet.

Her er en god artikkel om negativ inntektsbeskatning. Her med Australia som modell.

Monopol eller konkurranse?

Det er spørsmålet når konkurransetilsynet nå vil gripe inn i den foreslåtte fusjonen mellom e-coli skadete Gilde og Prior. Nå må norske politikere begynne å skjønne at de skal beskytte oss forbrukere og ikke produsentene. Og at monopol kun er  gøy som brettspill. Eller som en viss Adam sa det i 1776,

"People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices." -Adam Smith, The Wealth of Nations, Bok I, Kapitel X -

Argumentet Senterpartiet (bombe) bruker for å forsvare at politikere ska overstyre konkuransetilsynet og tillate monopol fusjonen er at man møter sterk internasjonal konkurranse. Så vi som kunder og forbrukere skal måtte betale en enda dyrere pris på varene fordi at de utvalgte  produsentene ikke ønsker konkuranse fra utlandet. Har man helt mistet troen på at vi gjennom forbrukervalg faktisk får lov til å kåre vinnerene i markedet selv? Eller skal politikerne gjøre det å?  Eller som "o Masters voice"  sa det:

    "If a foreign country can supply us with a commodity cheaper than we ourselves can make it, better buy it of them with some part of the produce of our own industry, employed in a way in which we have some advantage."
    ...
  "It is the maxim of every prudent master of a family, never to attempt to make at home what it will cost him more to make than to buy...What is prudence in the conduct of every private family, can scarce be folly in that of a great kingdom."
-
Adam Smith, The Wealth of Nations, Bok IV, Kapitiel II

Folk flest

Inspirert av denne blogg posten til Trond Tveiten og de rødbrune populister, så skal jeg skrive litt om folk flest.

Folk flest. Må bety flertallet av folk. Ergo:

Folk flest er i øyeblikket 27.6 år gamle. Eller 27 år viss du er mann og 28.2 år viss du er kvinne.

Folk flest dør i dag av naturlige årsaker når de er 64.33 år gamle. Eller  62.73 år viss man er mann og 66.04 år viss du er kvinne.  (slike tall kan få selv en mannlig liberalist som meg til å bli tilhenger av kvotering)

Folk flest snakker kinesisk (13.69%)

Folk flest snakker ikke kinesisk (86,31%)

Folk flest lever i en verden med totalverdi på  43.92 trillion US $ Dollars (2005 est.)

Folk flest lever med en vekst i "verdensbudsjettet" på 4.3% (2005 est.)

Folk flest ville kunne leve for ca 61330 kroner i året eller for 168 kroner dagen om  man hadde omfordelt verdens rikdom likt.

Folk flest lever i en verden der hver femte lever i fattigdom og  over 1,1 milliarder lever i ekstrem fattigdom, for mindre en sju kroner dagen, eller 2555 kroner i året.

Folk flest godtar ikke at USA, EU og Norge subsiderer våre kuer med 17 kroner dagen. Det betyr over 6205 kroner i året.

Folk flest jobber med tjenester (64%)

Folk flest sulter ikke. Folk flest ligger 343 % unna Norsk industriarbeiderlønn. Folk flest er gule i huden. Folk flest snakker ikke norsk. Folk flest lever i demokrati. Folk flest lever i markedsøkonomi. Folk flest har korrupte politikere. Folk flest har nylig levd under totalitært styre. Folk flest har nylig levd under planøkonomi. Folk flest har nylig steget ut av fattigdom. Folk flest har nylig gjennomført barneskole. Folk flest lever i økonomier med vekst.

Folk flest oppgir kjærlighet som største drøm.

Imagine all the people
Living life in peace...

You may say i'm a dreamer
But i'm not the only one
I hope some day you'll join us
And the world will be as one

1200 drept grunnet velferdsnasjonalistenes grådighet

Minst 1200 flyktninger druknet på vei til Kanariøynene det siste halvåret. Skriver Dagbladet.

Dette er Europas skam.

Her må vi som liberalere kjempe hardt for den grunnlegende liberale retten alle borgere har til å søke lykken for seg og sine.
   
    Det er på tide noen land går foran å åpner grensne for all innvandring. Vis våre velferdsystemer ikke tåler fri invandring, dvs. befolkningsvekst. Ja da er det systemet og ikke de meneskene som vil søke lyke det er noe galt med. Og det er systemet som må reformeres, ikke menneskene.
   
    Ingen mennesker avgjør hvor de vil bli født, men vi er alle født med noen grunnlegende rettigheter, det å søke lykken der vi måtte ønske er en av dem. Som nordmenn høstet vi godt av å kunne emigere til USA - det gjorde både Norsk og Amerikansk økonomi bedre.
   
    I USA sier man at hver invandrer gjør USA mer amerikansk . Det er på tide vi liberalere sier det samme her hjemme. For hver imigrant som kommer til Europa, desto mer europeisk blir Europa. For Europa må for oss liberalere ikke bare være en geografisk avgrensing, det må være et politisk prosjekt.

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet

Har dessverre ikke fått skrevet noe om ytringsfrihet på bloggen enda. Så da blir det til at jeg får legge ut manus til en tale jeg holdt i dag til Trondheim Unge Venstres årsmøte om ytringsfrihet. Selvfølgelig med masse hopp fra manus...


Som de fleste nå har fått med seg så inviterte den danske  Jylandsposten en del kunstnere til å tegne profeten Muhammed etter at en dansk barnebok forfatter forgjeves hadde prøvd å få noen til å karikere Muhammed til en barnebok.  Jylandsposten gjorde dette selv om det står i Koranen at Muhammed ikke skal avbildes. En ytring mot en religiøst bud.  En ytring som sårer mange, får konsekvenser for noen og stiler spørsmålet. Hva er ytringsfrihet?

Hvorfor har vi det? Og bør ytringsfriheten begrenses?

 

Ytringsfrihet er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene eller andre borgere. Og retten til å ytre de meninger og den informasjon en må ha i et offentlig rom.

 

For man kan si om forholdet mellom ytringsfrihet og demokrati, så har utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne liberale-demokratiet. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forhåndsgodkjenning eller redsel for straff, skal trygge det liberale-demokratiet og forhindre at demokratiets makt blir korrupt.  Det muliggjør å debattere og kritisere den makt demokratiet utøver.

 

Et demokrati uten ytringsfrihet er blindt flertalsdiktatur. Et demokrati som ønsker å sensurere sin egen kritikk er seg selv skremmende. For det er nettopp kritikken og ytringene som skal muliggjøre demokratiet.

 

Ytringsfriheten er ikke noe nasjonal verdi, det er for oss liberalere en universelle verdi. En verdi som kommer av at vi som mennesker eier vår egen kropp og våre egne tanker. Og at fritt samfunn må nettopp la den enkelte søke sin egen lykke. Også når lykken nettopp er å ytre et syn, en tanke eller en idee.

 

Dette grunnlegende positive menneskesynet har forplantet seg og blitt tatt inn i flere punkter i FNs menneskerettsklæring:

 
Artikkel 18, 19 og 20 i Menneskerettighetserklæringen omhandler spesifikt retten til ytringsfrihet:

Artikkel 18 - Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19 - Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20 - Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

I Norge er ytringsfriheten forsvart av grunnlovens paragraf §100.

 

§ 100.

       Ytringsfrihed bør finde Sted.

       Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

       Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

       Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

       Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

       Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

 

I USA har man valgt en annen ordlyd. Man starter ikke med ”bør”. Man starter med Congress shall make no law...

 

Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the government for a redress of grievances."

 

Også på dette feltet har det kongelige norske sosialdemokratiet sviktet.

En ting er at staten har vokst seg stor i Norge.  Ja staten er landets største arbeidsgiver, er samtidig landets største kapitalist på Oslo børs og tar inn 40-50% av befolkningens inntekter ved skatter og avgifter. Pluss at staten regulerer alt og alle. Og staten gjør mye bra. Den sikrer oss sykehus, skole og utdanning. Men nettopp når staten er så stor i menneskenes liv og sfære som i Norge, blir det enda verre når muligheten for kritikk av den samme stat  og institusjoner i det sivile samfunn er blitt yterlige begrenset. Både igjennom en blasfemi paragraf og ved forbud mot enkelte politiske ytringer.

 

Straffelovens paragraf 204 har vært det kongelige norske sosialdemokratis våpen mot pornografi og ”usedelighet”

 

Det er en paragraf som har vært flittig brukt mot statens dissidenter og kunstnere. F.eks dømte staten i 1956 Mykle for hans Røde rubin til fengsel.

 

Staten dømte videre Jens Bjørnebo i 1967 for hans bok ”uten en tråd”, etter samme paragraf. Bjørnebo viste kanskje ikke hvor dagsaktuell han ville ha vært i 2006 når han uttalte under rettsaken; ”De som vil forby latteren, sitter igjen med galskapen.”

 

Straffelovens paragraf 142 har vært flertallets våpen mot ”blasfemi” eller krenkelser av religion og religonsutøvelse.

 

Straffelovens paragraf §142 blir kalt blasfemiparagrafen. Sist noen ble dømt for brud på Blasfemiparagrafen var i 1934.

 

For i 1934 tok påtalemyndighetene ut tiltale mot Øverland for å ha ”spottet gud” igjennom en rekke foredrag, og  til slutt trykket disse foredragene. Høyestesrett ila Øverland en bot på kr 10. Og dømte han til den evige skjærsild.

 

No håpe æ at ingen som føler at dette innlegget er bespåtende. Men viss noen først gjør det så håpe æ at vedkommende vil sende meg regning på 10 kr i stedet for å åpne luken ned til den evige skjærsild. Men dessverre vil bla. Venstre mannen og advokat Abid Raja har bland annet i morgenbladet tatt til ordet for å gjenopplive blasfemiparagrafen. Han sier at:

 

”Spørsmålet er om bespottelse og meningsløs latterliggjøring er noe vi trenger under dekke av ytringsfriheten. For å si det kort: Når ytringer begynner å skade mer enn de gavner, bør deres nytte vurderes. Ikke slik at unyttige ytringer skal forbys; men slik at hatefulle, unyttige ytringer som skader, bør kunne forbys.”

 

I adressa tirsdag tar videre Trondheim Muslim socity til ordet for å anmelde Magazinet redaktør Vebjørn Selbekk for brud på Blasfemiparagrafen. Matri Abroud sier til adressa at; - Vi ønsker å gå til sak mot Magazinet redaktør Vebjørn Slebekk. Han har krenket vår religion ved å trykke karikaturer av Muhammed.

 

Viss ytringsfriheten kun skal beskytte de ytringer som flertallet anser som nyttige, eller hellige da mister den mye av sin funksjon. Nettopp å verne alle de meningene vi ikke liker.

 

For de nyttige og ”korrekte” meningene har alltid gode kår, det er nettopp de av oss som av ulike grunner og med ulike motiv skulle ønske oss noe annet en flertallet ytringsfriheten skal beskytte. Mot flertalets never og sensur.

 

Derfor vil jeg også opponere mot enhver form for politisk sensur som forbud mot rasistiske ytringer og forbud mot nasjonalsosialistiske symboler.

 

For det er nettopp dette som kanskje er ytringsfrihetens kjerne. Slik det er beskrevet av vår franske venn den liberale opplysningsfilosof Hr Francois Voltaire som uttalte under en brevveksling med en arg motstander:

Jeg forakter dine meninger, men jeg vil inntil døden kjempe for din rett til å ytre dem.

 

 

For det som skiller liberalere fra tilhengerne av totalitære regimer er nettopp det at vi vil tillate de ”unyttige, spotenende og sære meningene” For selv Gobeles var for ytringsfrihet for alle SINE meninger, så var også Stalin. Er DU for liberal ytringsfrihet er du for at alle de meningene du misliker skal bli ytret. Det å like sin egen røst. Det har helt andre navn.

 

Men finnes det legitime begrensninger av ytringsfriheten?

 

En klar legitim begrensning er hensynet til personvernet. Slik som å forby sykehus å ytre personlige innformasjon som sykehusjournaler med mer til offentligheten.

 

Eller en bank skal ikke ha rett til å ytre innformasjon som er gitt i fortrolighette som f.eks hva  Rita Ottervik bruker sine private penger på.

 

Men i en tid som nå. Trengs det stemmer som på den ene siden vil verne og styrke personvernet, men som like sterkt tør å stå rakkrygget opp mot alle de som roper om å gjeninnføre blasfemi sensuren eller drive aktiv selvsensur for å beskytte minoriteter.

 

For det er det på sin plass å mine om at ytringsfriheten nettopp er det største minoritets vern. Fordi det er et vern om en rett til å rope ut et varsku, selv når flertalet er overbevist om at en annen kurs, mening eller ytring er mer ”nyttig eller riktig”.

 

Man skal ikke kunne mye historie for nettopp å se at av og til er nettopp kneblingen av mindretallets ytringsfrihet flertalets snarvei til egen undergang. For av og til er de gale i flertall.

 

Den tyske presten Martin Niemöllers illustrer det gått i sitt dikt der han sa:

"Først forfulgte de kommunistene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist.

Siden forfulgte de fagforeningsfolkene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmann.

Siden forfulgte de jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Siden forfulgte de de homoseksuelle, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homoseksuell.

Når de siden forfulgte oss var det ingen igjen som kunne protestere."

Når prest og statsmann skiller lag

Den kommende stat – kirke debatten tar opp mange viktige perspektiv, men raser litt for raskt forbi de mange prinspippene som er bakgrunn for debatten. Eller rettere sagt, burde være bakgrunn for debatten.

 Jeg skriver burde, fordi store stygge AP ønsker seg det ikke. For det gårsdagens dagsrevy viser er hvor konservativ man blir av å sitte på toppen av Det Norske Arbeiderparti. Kirkeminister Trond Giske uttaler at hensynet til tradisjoner skal være avgjørende for debatten. Som radikal liberaler kan jeg love Giske opposisjon.

Jeg vil gå inn i debatten med andre mål og visjoner enn bevaring av tradisjoner. Vi må kjempe for en debatt om prinsipper, visjoner, sivile rettigheter og med blikk på det multikulturelle fremtids Norge. Men jeg forstår at et par måneder i regjering fjerner enhver radikalisme fra sosialdemokratiet.

For en liberaler er det grunnlegende at mine private handlinger ikke skal krenke andre likeverdige borgere. Like grunnlegende er det at staten skal være bundet av den samme rett. Og at statens handlinger og opptreden ikke skal favorisere eller krenke noen av borgerne i utstrakt grad.

 Statskirkeordningen representerer i så måte en sammenblanding av religion og politikk, der staten aktivt favoriserer én trosretning over alle andre. Dette gir seg blant annet utslag i kristen formålsparagraf for offentlige samfunnsinstitusjoner som skole og barnehage, og en bekjennelsesplikt til den luthersk-evangeliske tro for enkelte offentlige verv. Herunder deltagelse i landets regjering. På tross av at vi i prinsippet har religionsfrihet i landet, legges det dermed fra statens side føringer på hva som er den rette tro.

For de fleste av oss er religion noe vakkert og privat. For noen er religion en stor del av våre liv, for andre er den frie ateisme like viktig. Felles er at dette er en klar del av vår nære private sfære. Derfor blir statens dinosaurmarsj i vår private sfære ekstra belastende for alle dem som av dypt moralske grunner skulle ha en annen oppfating og en annen tro en flertallet.

Dessverre har den norske samfunnsdebatten manglet stemmer som har utfordret dette sviket mot den liberale idetradisjonen de norske grunnlovsfedre gjorde, når de i den norske grunnloven fra 1814 beholdt statsreligion, jødeforbud og monarki med mer.

Selv håper jeg Gjønnesutvalgets innstilling kan by på en etterlengtet muligheten til å føre en prinsipiell debatt om statens rolle i Norge. Kanskje får vi se siste rest av opplysningstiden komme også her til lands. Men da får vi håpe Giske bruker mer tid med borgerne, studentene og i sin private tankeboks. Selv om det sikkert vil gå på bekostning av hans tid med sin royale rødvinskrets på Teathercafen.

Et oppgjør med John F. Kennedy

"Ask not what your country can do for you - ask what you can do for your country"  er kanskje den mest kjente setningen statsmannen og martyren John F. Kennedy har uttalt.


Setningen er et slående utslag av tidens rådene ideal, det jeg vil kalle "sosialdemokratisk-verdikonservatisme". Eller om en vil, den patriotiske velferdstat.

Setningens første led "what your contry can do for you" impliserer at staten er en slags opphøyd føydal faderlig skikkelse der borgeren er blitt redusert til et slags hjelpetrengende og uselvstendig lite barn. Et syn som ikke akkurat går i takt med troen på det frie mennesket og troen på ansvar over egen skjebne.

Neste halvdel av setningen går yterlig til verks; "what you can do for your conuntry" impliserer et forhold mellom borger og stat, der staten er relasjonens Mester og borgeren er blitt redusert til relasjonens slave eller skylder.

For det frie menneske, er ikke staten mer en den totale samlingen av individer som utgjør den. Staten er ikke noe selvstendig og opphøyd over borgerene. Borgeren kan gjerne være stolt av sin felles arv og lojal til felles tradisjoner. Men for den frie borger er staten et middel, et instrument. Ikke en far med gaver og eierskap, ei heller ingen Mester borgeren blindt adlyder eller lovpriser. Samfunnet må se at det finnes ingen felles "nasjonale mål" foruten de mål som sikrer samtlige borgeres likeverdige frihet. Dette gjør selvfølgelig at målene må bli noe mer beskjedene en "total likhet", nullvisjoner eller andre former for styrt resultat likhet.

Hadde jeg vært amerikansk president og  skulle stilt borgeren to spørsmål, ville jeg først stilt et spørsmål som dette; "What can I an my compatriots do throhgh govermenment to help us discharge our individual responsibilities, to achive our several goals and purposes, and above all, to protect our freedom?" Så fulgt opp med noe slik: "How can we keep the government we create from becoming a Frankenstein state that will destroy the very freedom we establish it to protect?

Men nå er ikke jeg president i USA...

Så kanskje måtte jeg bruke mitt eget morsmål. Så spørsmålet jeg stiller er: Hvordan kan vi bruke staten til å sikre mine egne og mine medborgeres muligheter til selv å få realisert våre ulike drømmer og mål med våre liv? Og hvordan kan vi sikre at denne staten som er så ytterst nødvendig for å sikre denne likeverdige friheten og disse mulighetene fra selv å bli en Frankenstein-stat som ved sin størrelse og metoder ødelegger den samme frihet og trygget den ble gitt legitimitet til å sikre?

Jordan offerer internasjonal rettsorden mot US dollars..

Parlamentet i Jordan vedtokk den 8. januar å godta en avtale som garanterer at alle amerikanske soldater, tjenestemenn og statsborgere som blir siktet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ikke blir utleveret til den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag. Men de skal i stedet utleveres til USA.

Det Jordanske underhuset vedtokk dette etter en avtale med de amerikanske myndighetene om fortsatt militær støtte og en årlig sum på $250 millioner US. dollar (207 millioner euro). Det Jordanske underhuset har tidligere avslått avtalen, men har nå altså godtatt den. Så da ser det ut som at Jordans kong Abdullah den andre vil sluttføre avtalen med et kongelig dekret.

Dette er mildt sagt rystende. Ikke bare undergraver det troverdigheten og utbredelsen av den internasjonale straffedomstolen. Da Jordan er det eneste arabiske land som så langt har signert og ratifisert domstolen. Det viser en skremmende ny side fra det som en gang var frihetens fyrtårn.

Det konservative USA ser ut til å ha glemt ordene Benjamin Franklin skrev i 1759 "They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety". USA har i sin kamp for frihet og demokrati mot terror og tyrrani, valgt å selv å gå til korstog mot den samme friheten, rettstaten og åpenheten de skal forsvare. En må være fra Texas for å tro at det å skyte seg i foten er et godt forsvar.

For alle oss som ikke hater Amerika er det trist å se hvordan de verdikonservative har ødelagt det som en gang var selve lystet og drømmen i det amerikanske samfunnet. - Friheten. 

Med Bush i førersetet kan vi bare drømme tilbake til Thomas Jefferson sin radikale og klare liberale røst fra "The Declaration of Independence". - Dessverre.

Verden er flat - er du uenig? - da sender vi politiet!

En gang fengslet myndighetene de som nektet å tro at verden var flat. - Spesielt de som reiste rundt og underviste i at verden både var rund og sekskantet. Maken til tullinger, tenk å utfordre statens tolkning av historie og kunnskap.

I dag vil vi sikkert le litt av det og riste på hode, slik kan i vertfall ikke skje nå..

Dessverre er det slik at staten(e)s rolle i hverdagen til borgeren igjennom skatter, avgifter og reguleringer har vokst stødig igjennom de siste 50 årene. Så har også staten(e)s selverklærte rett til å definere hva som er sant og god lære økt.

En av de mest horrible eksemplene finner vi fra Østerrike. For i Østerrike er det en forbrytelse å spre "falske" historier om det tredje rikets grusomme handlinger. I praksis er det forbudt å spre "formildende", eller andre former for historier som setter det tyske nasjonalsosialistiske partiet i et bedre lys en den offisielle historieskrivingen. For ingen blir fengslet for motsatt forhold, å spre overdrevent negative historier.

På mange måter tar det østerrikske demokratiet og benytter seg av akkurat samme former for inngripen i prinspippene til det liberale demokratiet som ja nettopp de samme nasjonalsosialistene de ønsket å forby selv bedrev.

Det å forby tanker og spredning av ideer er både umoralsk og ulogisk. Umoralsk fordi man på den måten fjerner muligheten til den enkelte å danne seg sin moral og ulogisk fordi en motstand mot nasjonalsosialismen ikke bare kan være en motstand mot resultatet den produserte, men også de virkemidlene som frambrakte det.

Dette er dessverre ikke bare teoretisk flisespiking fra undertegnede. For i november i fjor så ble den "berømte" britiske historikeren / historie forfalskneren David Irving fengslet for to taler han holdt i 1989 der han skal etter tiltalen ha hevdet at det ikke fantes noen gasskammer i Auschwitz.

Det eneste lyspunktet her er at nå tar selv personer som har blitt rammet av Irvings forfatterskap til forsvar for han. Professor Deborah Lipstadt som selv har måtte i retten med Irving uttaler her til BBC at "Generally, I don't think Holocaust denial should be a crime," og videre "I am a free speech person, I am against censorship.".

Hva hadde vel Voltaire sagt, viss han viste hvor aktuell han var i 2006?
-I may disagree with what you have to say, but I shall defend, to the death, your right to say it.






Sitatet

"Liberalism is that principle of political rights, according to which the public authority, in spite of being all-powerful, limits itself and attempts, even at ist own expense, to leave room in the state over which it rules for those to live who neither think nor feel as it does, that is to say as do the stronger, the majority."
José Ortega y Gasset (1930)

Patriot Act

Senatet vedtok onsdag å forlenge de viktigste elementene i den amerikanske antiterrorloven Patriot Act i seks måneder.
Loven utløper ved nyttår, og Det hvite hus ønsker at loven skal forlenges på permanent basis. Men forsøket på å gjøre loven permanent, er blitt vanskeliggjort av en sterk motstand mot deler av den av større deler av Senatet - også republikanerne.

Senatet skal bruke de seks månedene på å "fornye loven". Dette blir en viktig dragkamp mellom de som kjemper for sterke sivile rettigheter, og de som er villig til å ofre disse for midlertidig trygghet.
Her lar jeg Benjamin Franklin tale for meg: Those who would give up Essential Liberty to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety


Her er tre eksempler på hva som er galt med "The Patriot Act"

1) Retten til å ransake vanlig folks hjem, uten engang å varsle. 

Patrot Act utvider påtalemyndighetens rett til å gjennomføre det amerikanerne kaller "sneak and peek" søk hjemme hos folk. Det er søk der etterforskerne kan gå inn i et hjem, kontor etc. Ta bilder, og ta med seg gjenstander uten å informere deg om at ransakingsordren er blitt gitt på en ubegrenset tidsperiode.

2) Samle inn informasjon om hvilke bøker du leser, hva du studerer, dine kjøp og din medisin historie.

Patriot Act gir påtalemyndighetene innblikk i alle typer registre, om det er medisinske, bibliotek etc. Også her uten at det engang trenger å foreligge mistanke om kriminalitet.


3)  Gir myndighetene rett til å lese din e-post, og kontrollere hva du gjør online.
Patriot Act gir myndighetene rett til å overvåke en hver borgers e-post, og overvåke hvilke søke en foretar, f. eks på google. Her også uten at myndighetene trenger å gå til en domstol, og enda mindre varsle borgeren.

Trenger eiendomsretten rettferdiggjørelse?

Er eiendomsretten rettferdig og akseptabel fordi den er nyttig? Fordi den er legal? Eller finnes det andre etiske og moralske argumenter for eiendomsretten?

Det som inspirerte tankeprosessen var et essay av anarko liberalisten Murray N. Rothbard i Nytt Paradigme om rettferdighet og eiendomsrettigheter.

Styrken til Rothbard er at han ser behovet for å se etikk og økonomi i sammenheng, og at økonomiens byttebegreper blir tilnærmet meningsløse viss det som byttes ikke er rettferdig tilervervet. Nå er ikke undertegnede i utgangspunktet særlig fan av Rothbards anarko liberalsime, der staten opphører og private sikkerhetsfirmaer skal overta for politi osv. Anarko liberalismen har det grunnlegende problem, at borgernes grunnlegende rettigheter blir overlatt til "samfunnets liberale kultur" å forvalte. Noe som fjerner nettopp noe av liberalismens kjerne punkt. Nemlig statens garanterte sikring av borgernes likeverdige rettigheter. At stater har tradisjon for å undertrykke de samme rettighetene, er en annen historie.

Men det skal jeg la ligge for øyeblikket. Tilbake til rettferdiggjørelsen av eiendomsretten. I samme nummer leverer Fredrik Gierulf og Torbjørn Røe Isaksen en kritikk av Rothbards ønske om rettferdiggjøring av eiendomsretten.

Problemet mitt med Torbjørn og Fredriks innfallspunkt er at eiendomsretten slik jeg tolker deres innlegg,  ikke er universell i karakter. Og enda mindre ønsker de å ha en universell rettferdiggjørelse av den.

Mitt eget standpunkt er at eiendomsretten over oss selv, er gitt oss som mennesker - og krever anerkjennelse av samfunnet / staten. Samfunnets regler må anerkjenne vår eiendomsrett over oss selv for ikke å være et tyranni.

For hvem andre skulle eie mennesket, enn mennesket selv, - staten? Høvdingen? Kommunen? Det er her jeg får problemer med de to konservative herrers betingelse om at "eiendomsretten er avhengi av sin sosiale og historiske kontekst" For viss, "sosiale, historiske (fyll inn hva som passer)" tilsier det, så får ikke jeg være herre over egen person legere? - Er det så legitimt å ta  eiendomsretten over egen person og gi den til staten, høvdingen, etc.? Skal f. eks alle borgere få eie like mye av meg. Eller?

Dette er sikket god konservatisme, men et dårlig menneskeverd. For viss menneskets likeverd er universelt, har ikke da også mennesket universell og likeverdig rett til eiendomsrett over egen person? Og viss vår råderett over egen person ikke er universell, hva er da universelt?

Når det kommer til hva som legitimerer eiendom, i den litt mer folkelige bruken av begrepet, type ting jeg eier osv. Ser jeg det som grunnlegende rettferdige at mennesket har eiendomsrett til det mennesket ved sitt virke skaper, foredler eller på annen måte "blander seg med naturen". (Locke)

En kan snakke om rettferdig tilvervet, skapt eller frembrakt eiendom. Da enhver person eier sin egen fysiske kropp samt alle de gitte goder (f. eks et jorde) som han tar i bruk ved hjelp av sin kropp før noen andre gjør det.

Dette eierskapet impliserer den enkelthets rett til og bruke disse resursene som en selv ønsker så lenge en ikke dermed forandrer den fysiske integriteten av en eller flere andre likeverdige menneskers eiendom, eller begrenser en annen parts kontroll over sin likeverdige eiendom (f. eks ved og ødelegge et økosystem). Når et gode først har blitt tilvervet eller befestet ved å "blande ens arbeid med naturen" (Locke), så kan eierskapet av eiendommen kun bli utvekslet ved frivillig bytter av eiendom fra den forrige til den kommende eier.

I dagens verden er det mye eiendom, spesielt i Afrika, og Sør-Amerika som er tilstjålet eiendom, der eiendommen er gitt til f.eks enkelte landeiere med gode nettverk inn til lett korrupte stater. Dette tror jeg er noe av bakgrunnen for mye av den moralske stjerna til venstresida, der venstresida har kunne påpeke urettmessig fordelt, tilrøvet etc. eiendom rundt om i verden. Har den liberale høyresida prata om handel og organiseringa av handel. Noe som igjen har ført til at "folk flest" oppfater ei venstreside  som snakker om rettferdighet, mens den liberale høyresida har snakket om økonomiens byttebegreper, på en måte som gjorde liberalerne om til systemforsvarer og ikke rettferdighetssøkende idealister.

Liberalere må forstå at økonomiens byttebegreper blir meningsløse viss det jeg eier og vil bytte ikke er rettferdig tilervervet. F. eks at jeg har stjålet det. Eller fått det av staten fordi kompisen min er i regjeringa.

Skal man ha noe prinspipp om at handel er rettferdig, må man begynne med at det som handles er rettferdig tilervervet.

Liberal hilsen
Erlend

Ukas stjerne!

Der RU kårer ukas dust, vil jeg begynne og kåre ukas stjerne.

Denne uka har hatt flere store stjerner, mest lysende er kanskje det irakiske folk som valgte å gå til urene for å velge sine 275 representanter, til tross terror, vold og mørkemenn.

Men siden det er litt vanskelig og gi alle de tøffe irakerne som gikk til urene ukas stjerne, (er jo for individer og sånt). Går ukas stjerne istedenfor til en 69 år gammel, feit, hvit mann fra USA. Som attpåtil er republikaner, fulltidspolitiker og støtta Bush. (Nå ser jeg for meg synsemafian fra venstresida ler hånlig, ja der lå du deg lagelig til for hugg ja. Ikke gir du muslimske irakere prisen, men en feit amerikansk Bush sympatisør– ja sannelig er det den kalde liberalismen vi ser)

For det denne feite, hvite, og gamle gubben har klart, er å gå i mot strømmen av amerikansk post 9/11 lovgivning. For der alle andre politikere  kun har snakket om behovet for sikkerhet og alle disse farlige terroristene, så har denne gubben snakket om personvern, menneskeverd og klassisk liberale rettsatsprinsipper. For en ting er at han har forstått at kampen mot terror ikke kan vinnes med bomber og spesialsoldater alene. Men like viktig er det at han krever at de som fører kampen mot terroren ikke ødelegger det liberale demokratiet de er satt til å forsvare ved måten man fører krigen.  Spesielt gjelder dette i forhold til hvordan man skal behandle de man mistenker for å være terrorister. Et av det liberale rettsvernets kjennetegn er man både er uskyldig til det motsatte er bevist, - og at man har rett til og nekte å forklare seg. Og at man som fange blir behandlet humant, - dvs det at din fysiske integritet ikke blir krenket, selv om din frihet er begrenset.

Så, fanfare trom, trom. Ukens stjerne er senator John McCain.

McCain har lagt fram et lovforslag om at tortur skal være forbudt uavhengig av fangens nasjonalitet eller hvor fangen avhøres. I forslaget som nå blir godkjent, forbys " cruel, inhuman or degrading treatment" av fanger i amerikansk varetekt alle steder i verden.

Den republikanske senatoren McCain har i dag gjort Amerika og hele den liberale verden en tjeneste få forstår omfanget av. For hadde Bush fått inn i loven et unntak for CIA, så den amerikanske etterretningstjeneste ved lov fikk rett til og bedrive tortur. Ja - da hadde store deler av  det liberale Amerika vært som en kjeppjaget mann som sto ved enden av stupet til den evige avgrunn. En mann den konservative hirden sto klare til og jage de siste meterne utenfor stupet, så de siste rester med liberale grunnverdier skulle få falle ned i den mørke avgrunnen «mer statsmakt for gode hensikter». Akkurat da kom John Mcain flygende opp med lovforslaget sitt, som en ekte amerikansk superhelt. Tøffe McCain har gitt de konservative mørkemennene en god omgang  juling.

For McCaine er en ekte RINO - Republican In Name Only.  - God helg.

.

The answer is blowin' in the wind.

Jeg er en sterk venn av USA, ja jeg elsker av og til USA. Jeg elsker den amerikanske uavhengighets erklæringen. Jeg elsker naturen, stå på viljen og den amerikanske drømmen om å være sin egen lykkes smed. Ikke minst elsker jeg musikken.
Jeg er deler faktisk favoritt musikker med "kunnskapsminister" Djupedal nemlig Bob Dylan.

Det er ingenting som sårer en så mye som nettopp når en god venn som sårer en. Derfor er også sinne mitt ekstra sterkt når "the land of the free and the home of the brave." bryter med de mest grunnlegende liberale rettighetene.

Det burde være en selvfølge for et hvert sivilisert samfunn og ikke straffe en urett med en ny. Det burde ha vært en av det liberale demokratiets mest selvfølgelige prinsipp - å værne om livet.

Men dessverre er dødsstraffen selv i 2005 og i det liberale California ikke  avskaffet.

Guvernøren har myndighet til og se bort i fra loven, og  gi benåding til alle som domstolene måtte dømme. Derfor er han også  viss han ikke gjør så ansvarlig for drap.

Mord blir ikke mindre grotesk av at man heter Arnold Schwarzenegger og bærer ei guvernør kappe.

I dag blir mest sannsynlig Stanley  Williams drept av den amerikanske stat. Dette er et grovt brudd på menneskerettighetene, liberal rettsstatsprinsipper og ikke minst menneskeverdet selv.

Dessverre er det de konservative som i sin dobbeltmoral  har brukt 30 år på å ødelegge det liberale USA. De har innført en dobbeltmoral der man på den ene siden kjemper med nebb og klør mot abort- fordi livet er ukrenkelig. Mens man på den andre siden henretter nigger etter nigger med kaldt blod. (De fleste dødstraffer er av svarte menn).  Og i dobbeltmoralens ånd saksøker hverandre for en kopp kaffe- fordi ingen skal kødde med rettighetene til det konservative USA. Mens man igjenn på den andre siden driver en egen torturbase på Cuba. - Hvem i det konservative miljøet roper om ukrenkelige rettigheter der?

Vel, dødsstraff og amerikansk konservatisme er så håpløst at jeg bare lar Bob Dylan tale for meg:

Yes, 'n' how many deaths will it take till he knows
That too many people have died?
The answer, my friend, is blowin' in the wind,
The answer is blowin' in the wind.


Bob Dylan - Blowin' in the wind.

Venstre tar tak i Hviterussland

I helga avholdt Venstre Landsstyremøte. Der ble landstyret enig om å fordømme Alexander Lukashenkos knebling av politiske og sivile rettigheter i Hviterussland.

Så kan man spørre seg, - forutenom den prisipielle fordømelsen av Lukashenkos røverregime, hva kan Venstre gjøre? Venstre har nå startet med og  oppfordrer alle til å tenne et lys i sympati med det hviterussiske folk den 16. desember.  Den 16. desember er valgt fordi den 16. juli neste år skal det etter planen avholdes nytt presidentvalg i Hviterussland. Derfor markerer opposisjonen den 16. i hver måned ved å samles og tenne lys for solidaritet og håp. Med inspirasjon fra folkeopprørene i Georgia, Ukraina og Kirgisistan, har disse markeringene så langt samlet 300.000 mennesker som har trosset lovforbud og stilt opp i håp om at bølgen av fargerevolusjoner skal treffe Hviterussland neste sommer.

Unge Venstre har startet et langvarig Hviterussland prosjekt. - Vi hadde blandt annet to Hviterussere på sommerleiren vår i år, og vi har opprettet belarus.blogg.no

Undertegnede var selv i Hviterussland i vår, og opplevde i en uke hvordan opposisjonen, spesielt Civil Forum og Liberal Generation kjemper for demokrati i Europas siste diktatur.

22 000 uorganiserte gårdsbruk!

Norges Bondelag med 66 000 medlemmer representerer 36 000 gårdsbruk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har 12 000 medlemmer fordelt på 8000 bruk. De to organisasjonene forhandler i fellesskap med regjeringen om bøndenes økonomiske utvikling.

Noe som betyr at de tilsammen organiserer Bondelaget og Småbrukerlaget 44000 gårdsbruk. Og har 78 000 medlemmer - i praksis "mann og kone" på gårdene.  Det er et hull her. For når SSB kan melde at det er 66 400 gårdsbruk her, da er det i praksis 22 400 uorganiserte gårdsbruk og hadde gårds familiene meldt seg inn i "uorganiserte bønders klubb" så hadde den "klubben" hatt 44 800 medlemmer.

Dette setter organisasjoner som Småbrukerlaget med sine  8000 gårdsbruk og selv o´store Bondelaget med sine 34 000 gårdsbruk i en litt vanskelig situasjon. Ikke fordi det rammer organisasjonen selv. Men fordi det burde ramme jordbruksavtalen. Den lovfesta avtalen disse organisasjonene har fått makt til å forhandle om inntektsvilkår for alle gårdsbruk i landet. - At 22 000 dermed i realiteten ikke får snakke med staten om sin egen inntekt, - det er et demokratisk problem.

Så kan man innvende - er det ikke bare og melde seg inn i Bondelaget da? Nei. Det kan jo godt være at jeg er EU-tilhenger, ville jeg da ha vært medlem av Nei-til EUs største bidragsyter? Eller at jeg er motstander av f.eks hvordan begge organisasjonene ønsker og innrette landbruket. Hadde det da vært naturlig og være medlem?

Problemet med at bondelaget har lovfestet rett til og medbestemme inntektsvilkårene for alle bønder er at den "lille mann" ikke blir hørt. Foruten om at det er bukken som skal passe havresekken.

Undertegnede er tilhenger av bønder som driver som næringsaktører og ikke som tiggere etter statsallmiser. Og skal man først ha statsstøtte så burde den ikke i tillegg til alle de negative konsekvensene den i seg selv skaper i markedet ha gitt lovfestet makt over andre bønder til to organisasjoner.

Men, det er noen måneder siden dette landet hadde en landbruksminister med et liberalt sinnelag som så slike utfordringer. Nå er landbruksministeren sentralstyremedlem i Bondelaget.

Tortur i Nokas - en skam.

At Norge nå formelt i rapports form av Europarådets tortur komitee er blitt anklaget og kritisert for tortur er mild sagt pinlig.

Spesielt pinlig er det for Venstre som hadde Justisministeren som tillot stavangerpolitiet og benytte seg av det.

For å toppe pinligheten legger ikke akkurat stavangerpolitimesten seg falt. Han aviser nesten hele problemstilingen.

Akkurat nå skjemes jeg av og være norsk.

Liberal hilsen

Erlend

Kina - diktatur med VIP pass.

På søndagsrevyen til NRK (joda liberalister ser på statskanalen også)  var det en reportasje fra Kina. Reportasjen ga et møte med en tidligere guvernør og arbeidsleir-kommandant som nå hadde flyktet til Canada. Han ga oss et skrekkelig innblikk i hvordan de over 250 000 kineserne som uten lov og dom er blitt sent til "omskoleringsleirer". I de tusen leirene sitter alt fra drapsmenn til politiske motstandere av regimet. Tortur er utbredt og soningskårene elendige. De sitter inne uten lov og dom, og straffens lengde er i stor grad satt til leirkommandanten å vurdere når personen er "omskolert" tilstrekkelig. - Og når leirkommandørene er personlig ansvarlig for at de fangene de sender ut av leirene oppfører seg som lovgyldig borgere. Resulterer det at de fleste fanger blir sittende gjemt bort i fangeleirenes dype hull til evig slavearbeid for staten.

Dette viser igjen hvordan et total regimet, der staten er alle, eier alt og definerer alles mål er dømt til og bruke groteske metoder for og sikre seg at alle – også de «vranglærte» blir retttroende kommunister. Troen på at mennesket bare det blir «disiplinert» nok vil forstå statens mål, og derav innrette seg, er i seg selv naiv. Og et klart uttrykk for hvorfor sosialisme aldri kan bli rettferdig, selv ikke på tegnebordet. For det å planstyre alle mot et felles mål, betyr at man implisitt tror at enkeltmennesket konsekvent har felles mål med staten og ved det forbyr enkeltmennesket å selv definere mål for eget liv, ja selv utøve den mest grunnlegende eiendomsrett. Retten over egen kropp – og selv være konge over den.

Mennesket eier seg selv, og det rettferdigjøres ved at mennesket er den eneste rettferdige herre over seg selv – ingen stat eller ”samfunn” har rett til og definere mål for den enkelte så lenge den enkelte ikke krenker en annens likeverdige rettigheter.

I tillegg til den personlige eiendomsretten, burde det ikke være vanskelig og se det grunnlegende rettferdige i at mennesket har eiendomsrett til det mennesket ved sitt virke skaper, foredler eller på annen måte ”blander seg med naturen”. En kan snakke om rettferdig tilevervet, skapt eller frembrakt eiendom. Da enhver person eier sin egen fysiske kropp samt alle de gitte goder (f.eks et jorde) som han tar i bruk ved hjelp av sin kropp før noen andre gjør det. Dette eierskapet impliserer hans eller hennes rett til og bruke disse resursene som en selv ønsker så lenge en ikke dermed forandrer den fysiske integriteten av en annen manns eiendom eller bergenser en annen manns kontroll over sin likeverdige eiendom uten hans tillatelsen (f.eks ved og ødelegge et økosystem). Når et gode har først har blitt tilvervet eller befestet ved å ”blande ens arbeid med naturen” (Locke), så kan eierskapet av eiendommen kun bli utvekslet ved frivillig bytter av eiendom fra den forrige til den kommende eier.

Dessverre omtales Kina i dag ofte i vestlige og norske medier oftest kun som "den nye økonomien", "fremtidslandet" osv. Alt for sjelden ser det ut til at Kinas vold mot egne borgere er noe "spennende" og skrive hjem om. Jeg mistenker ikke den norske pressen for og være kjøpt av Addias eller det Kinesiske kommunistpartiet, men av og til høres det ut som om de massive brudd på alle de grunnlegende liberale rettigheter er dårlgiere nyhetsstoff en og skrive hjem om "et nytt tiår med billigere Adidas sko til folket".

Regimet i Kina kan på ingen måter betraktes som legitimt. De er ikke valgt av noe folk. Og de lar heler ikke sine innbyggere få noen av de grunnlegende liberale rettighetene vi tar for gitt. F.eks hverken eiendomsrett eller ytringsfrihet er tillat i Kina. Hadde Kina vært liten en xx-stan stat, og de krenkende ikke hadde vært milliarder mennesker, men et par mennesker ville nok ikke landets ledere blitt invitert inn i den vestlige verdens VIP klubber. Men Stalin ser med Kina og ha  fått rett når han uttalte; dreper du én er det mord, dreper du en million er det statistikk.

Men noen lyspunkt er det - da ikke fra den Kinesiske makteliten, men fra Hongkongs gater. For  flere ti tusen demonstranter tok til gatene i  Hongkong  for å kreve at det innføres fullverdig demokrati i by-staten, slik det ble lovet da Storbritannia trakk seg ut for åtte år siden. Dessverre ser ikke forslaget til ny lov for by-staten og være særlig demokratisk. Men hvor er Vesten, pressen og alle bedreviterne nå?

Er de ute og løper med sine nyervervede Adidas sko?

Like rettigheter, - også for konger, prinser og små prinsesser!

Debatten om det norske kongehuset viser konservatismens grunnlegende svakhet. Der liberalere er urokkelige i vårt forsvar av individets like og grunnlegende rettigheter. - Selger konservative unna det de måtte ha av liberalt sinnelag så fort enkeltmenneskets rettigheter krasjer med de ulike tradisjoner konservative til enhver tid liker å favorisere.

Grunnlegende for enhver liberal stat er at ethvert embete som skal få tildelt makt  fra borgeren i utgangspunktet er tilgjengelig for alle borgere.  For makten delegeres fra meg som borger til de medborgere jeg selv har tillit til.  En liberal konstitusjon må sikre det - for å kunne kalles liberal.  Det at embeter og privilegier eller byrder skal gå i arv, eller på andre måter skal være utenfor borgernes kontroll, er i realiteten en konstant krenkelse av alle statens borgeres mest grunnlegende rettigheter. Inkludert de som blir pålagt å arve slike privilegier eller byrder.

For en stat er til for å sikre innbyggernes likeverdige rett til liv, eiendom og mulighet for å søke lykken. Borgerne har valgt å delegere makt til de likemenn de har tillit til for å forme statens lover, og regulere samfunnet slik at friheten til den enkelte ikke innskrenker friheten til en annen. Grunnlegende så, er at den tillit som delegeres kan trekkes tilbake, og at enhver borger skal ha mulighet til å be om sine medborgers tillit.

Men det som skiller et liberalt demokrati, fra et flertalls tyranni er ikke styreformen i seg selv. For det at de som styrer velges av de borgere de skal styre over, er bare en liten del av en liberal stat. Det største skille mellom et liberalt demokrati og et flertalls tyranni er at  en har en konstitusjon som begrenser hva de styrene kan gjøre mot ens borgere og klart definer borgernes grunnlegende og likeverdige rettigheter som staten skal sikre.

For en liberal rettstat må begrense de styrenes mulighet til å overstyre ens borgeres frie vilje der den enkeltes frie vilje ikke er til skade for andre medborgere sin likeverdige frie vilje.

Den norske grunnloven har mange udemokratiske og mangt et illiberalt trekk ved seg. Den både sikrer privilegiene til en kirke, en konge og er blitt utvannet med sosialdemokratiske rettigheter og attpåtil skrevet på dansk.

I Norge har demokratiets flertall både ved folkeavstemning og ved stortinget opprettholdt både denne udemokratiske styreformen, og denne meningsløse konstitusjonen. Flertallet har benyttet sin mulighet til å krenke både mindretallet og fremtidens velgeres grunnlegende rettigheter. - Mest horribelt er det kanskje at flertallet har valgt å pålegge uendelige generasjoner av ´en utpekt familie til å være slaver for staten til all evighet.

Slavedrift blir ikke legitimt fordi om det blir innført av et demokratisk flertall. - Ei heller ved at slavene får apanasjer, slott og blir gitt status som "hellige".

Heldigvis vedtok Unge Venstres sentralstyre at det var på tide og slippe kongefamilien fri fra statens tøyler, bånd og tvang. Men landets konservative, nå representert ved Unge Høyre fornektet seg jo ikke. Samme dag som resolusjonen ble lagt ut på Unge Venstres nettsider gikk Unge Høyre hardnakket ut i dagsnytt 18 og forsvarte monarkiets fortreffelighet. - For tradisjon kunne ifølge de konservative gi legitimitet. - Det at man hadde hatt konge i over 100 år var en legitim grunn til å ha det i 100 år til.

Beklager konservative. Tradisjoner gjør ikke staten eller mak legitim. Kun et minimum av like rettigheter og kontroll kan gjør den legitim.

Når SP vil legge ned lokaldemokratiet..

Det vi ser nå er et fylkeskupp anført av Senterpartiet - lokaldemokrati partiet vil nå i realiteten legge ned lokaldemokratiet ved et statlig fylkestings kupp. Jeg må innrømme at jeg ble litt bekymret og forbannet over utspillet til KS i dagsavisen. Der KS vil be Åslaug Haga som kommunalminister å avlyse det kommende fylkesting valget om to år. Begrunnelsen var at de nye fylkestingpolitikerene man skulle velge i 2007 kunne måtte risikere og bare bli sittene i to år. Dette fordi fylkeskommunen planlegges nedlagt, og erstattet med størrre regioner.

Dette er mild sagt horribelt og strider i mot noen av demokratiets klareste grunnprinsipper. Pinsipp som at når man ber velgerne delegere makt opp til et nivå for en gitt periode til de mennesker hvert enkelt har tilitt til. -Ja da er det et direkte tilitsbrud og så pluselig bare vedta at tiliten varer i to år til. Det er grunnlegende udemokratisk og holde noen ved makt lengere en den tilitsperioden de først forespurte borgerne om tilit til. Det å  ikke la velgeren får lov til å eventuelt kaste Erik Bartnes som fylkesordfører i Nord-Trøndelag er i realiten et "fylkeskupp" anført av staten ved Åslaug Haga og senterpartiet.

Dette viser behovet for en føderalstat. - Der regionnivået er grunnlovsfestet med suverene rettigheter. Der ingen nasjonal myndighet kan gå inn og si; sorry velgere, men det nasjonale nivået er så fornøyd med de fylkespolitikerne dere valgte for fire år siden - så vi gir dem to år til..

Men dette har flere dramatiske sider ved seg forutenom de rent demokratiske. For fylkesvalget har historisk fungert i Norge som et "test-valg" for stortingsvalget. - De fleste som studerer valgstatestikk er enige om at det var i 2003 under komune og fylkestingsvalget den avgåtte regjeringen i realiteten tapte opinonen - og alldri gjennvant den før på selve valgdagen.

Det er derfor ikke vanskelig og se at regjeringen har en stor egenitresse av og slippe å møte opinonen om to år til en et års lang meningsbrytning. - Der regjeringens poltikk og manglende resultater tradisjonelt sett har vært hovedpunkt i valgkampen.

Vedtar staten dette - og f.eks Erik Bartnes blir sittene som fylkesordfører i Nord-Trøndelag én dag lengere en valgperioden flertallet av velgerne (ikke jeg) ga han tilitt til.  Vil jeg personlig anmelde både staten og Erik Bartnes for brudd på Europarådets Charter av grunnlegende menneskertigheter, Grunnloven og FN.s menneskeretighetskonvesjoner.

Selv om staten har rett til det i innenfor rammen av den Norske enhetstaten - der stortinget er den eneste formele lovgivende organ. Så må det kunne sies å ha blitt dannet en presens for at fylkeskommuner og komuner har lovgivningskompetanse - suveren sådan.
For makten blir delegert fra meg som borger til fylkespolitikerene, ikke fra staten og Åslaug Hagas kontorer i Oslo.

9. November - Aldri mer et delt Europa!

9. november er datoen som både markerer europas mørkeste og lyseste historie.

I 1938 var det dagen for krystallnatten, som ble betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Nazi-Tyskland. Nazitene dro igang omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike. Et hundretall jøder ble drept, 267 synagoger ble brent ned og over 7.500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble mer enn 26.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer, hovedsakelig til de beryktede Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen.

I 1989 ville historiens skjebne det til at den samme datoen skulle være datoen for Berlinmurens fall. Berlinmuren ble det fremste symbolet på delingen av Europa i en liberal-demokratisk og en kommunistisk del under den kalde krigen. I løpet av den kalde krigen ble mange hundre mennesker som forsøkte å flykte til friheten drept ved muren. Men borgeners never som søkte friheten rev den ned. -Og det ble starten på europas gjenforening.

Jeg feirer 9. november som en markering av at veien til varig fred og stabilitet går gjennom internasjonalt samarbeid, basert på demokratiske prinsipper. I ruinene etter to verdenskriger bestemte tidligere fiender seg for å samarbeide, og ønsket om fred ble bærebjelken i det europeiske samarbeidet fra begynnelsen av.

Gjennom EU-samarbeidet har Europa gått fra å være et krigsherjet og delt kontinent til å bli fredelig og bærekraftig sammarbeid. EU har skapt varig tillit og forsoning mellom tidligere europeiske fiender, og vil snart favne hele Europa, ja forhåpentligvis også Tyrkia.

«Det synes nå klart at den Europeiske union er det beste eksemplet i verdenshistorien på konfliktløsning i praksis» sa John Hume sa han mottok fredsprisen i 1998. Hvorfor er det så uklart for norske EU-motsandere?

Men fred og stabilitet er ikke noe som kommer av seg selv. Så selv om man her oppe på berget føler at krig var noe besteforeldrene våre opplevde, og den kalde krigen var over lenge før vi hadde noen innsikt i hva som foregikk i verden rundt oss. Så skal man ikke lengre tilbake en den grusome konflikten på balkan for å se at fred; selv i dagens Europa ikke er noen selvfølge. EU har også i år tatt mange modige skritt; størst kanskje var det å oppleve at Tyrkia endelig fikk sitt JA til medlemskap etter 40 år. Med det sender EU et sterkt signal om at også demokratiske muslimske land har en framtid innenfor unionen, dersom de klarer å legge gamle konflikter tilside og satse sammen mot et moderne og demokratisk Europa.

Norge, er foreløpig et klart utenforland – Uten innflytelse eller ansvar og med politikere på oljedop og med barnehageplasser under kr.2500 som største verdensproblem.

Historien ville det også slik at Jean Monnet, den franske arkitekten bak EU prosjektet skulle være født den 9. november. Monnets idee var at Tyskland ikke måtte undertrykkes slik de ble etter første verdenskrig. Monnet mente at økonomisk og politisk integrasjon var den beste garantien mot krig. Monnets memoarer avsluttes med: «Nøkkelordet er fred».

Komitee for likestilling eller kjønnskvotering?

Før het det at: "Når fanden ønsket at intet skulle skje, da oppretet han en komitee" . Med store bokstaver på AUF sine hjemmesdier og i dagsavisen (partipressa) krever AUF - arbeiderparti ungdomen at den nydøpte likestilingsministeren skal ta krafttak for likestiling. Dette krafttaket skal være  å sette ned en liten komitee som skal være en kommisjon for likestiling. 

En ting er den humoristiske i forskjellen mellom språkbruk og tiltakk.  Litt værre blir det når begrunnelsen er at kommisjonen skal sørge for at  "Karita Bekkemellem retter opp det negative bildet som har blitt skapt rundt debatten om kjønnskvotering" som AUF nestleder  Martin Henriksen sier det i dagsavisen intervjuet.

Så kommisjonens funksjon er å skape et positivt bilde av kjønnskvotering, - og av APs evne til å ta kjønnskvotering på allvor. Det er her problemene strømmer på. For skal dette være en kommisjon for likestiling - altså likestilte rettigheter. Eller en kommisjon for arbeiderpartiets virkemidel - kjønnskvotering?

Jeg har tidligere her anbefalt den nye CIVITA rapporten om "Like rettigheter er alltid rett". Mitt standpunkt er at det er grunnlegende galt og gi særretigheter til grupper. Rettigheter har man som enkeltborger. Og de er universielle og ukrenkelige. Det er horribelt og krenke ´en enkeltborgers likeverdige rettigheter for å gi én annen særretigheter som den borgeren skal ha fortjent igjennom å tilhøre en gruppe. - Hadde gruppen vært krigsveteraner så kanskje (selv om det ville vært galt). Men når man skal ha rettigheter fordi gruppen man blir definert inn i er det kjønnet man er født med. Ja da belaster man andre enkeltmennesker for noe man er født med. -Og det er totalt  urretferdig. For hvem var så heldig å få velge hvilket kjønn man blir født med?

Denne saken sier både noe om et AUF som begynner og ligne mer og mer på dagens SV eller som  1950 tallets arbeiderparti. Der man:

- setter ned komiteer for å løse samfunnsutfordirnger fra skrivepulten.
-setter ned komiteer for å vise politisk handlekraft - uten å handle
-bruke offentlige kommisjoner for som partiapparat.
-mangelfull evne til å se at det er virkemidelet det reageres på, ikke målet.

Men det eneste positivet rundt dette er at likestilling kommer høyt opp på banen. - Det gir alle oss liberalere som kjemper med nebb og klør for våre likeverdige rettigheter mot særretigheter,  muligheten til å vise frem arbeiderpartiets nye klær- keiserens nye klær.

Liberal hilsen

Erlend


Forbud mot politikk - alltid galt.

Jeg ble forbannet i går. Da så jeg igjenn på dagsrevyen hvordan politiet misbrukte sitt voldsmonopol mot "Politiske uønsketde elementer".

De aktuelle forbudte politiske målbærerne var en liten gjeng med Vigrid folk.

Politiet har ingenting med å trakasere nynazister, kommunister og andre ekstrimister så lenge det ikke foreligger mistanke om kriminele handlinger.

I dag driver for eksempel politiet aktivt og søker opp alle nye medlemer i Vigrid for å "skremme" dem vekk. Dette minner meg litt for mye om måten sikkerhetspolitetet i Hviterussland gjevnlig har en tendens til å møte opp på møter og hjemme hos den demokratiske opposisjonen der. På samme måte som hele verdensamfunnet fordømmer Hviterusslands sikkerhetspolitis oppførsel ovenfor de demokratiske  oppososjonele burde hele den liberale svære fordømt POTs historie ovenfor kommunister og dagens oppførsel ovenfor nazister her hjemme i Norge.

Nazistene er en opposisjon som må kveles med ord og fornuft. Ikke med politiavhør, og politioppmøte på arbeidsplassen. -Slikt politi adferd har ikke annet til hensikt en å "herrse" med den enkelte. -Slikt skal ikke et liberalt politi drive med.

Jeg forakter meningene som nazistene, kommunistene og andre totalitære målbærer - men jeg vil til døden kjempe for deres likeverdige rett til å hevde dem.

Liberal hilsen

Erlend
-som skal skrive litt grundigere og bedre om temaet litt senere :-)

Like rettigheter er alltid rett!


Maria Ludvigsson argumenterer glitrene mot kjønnskvotering i denne CIVITA rapporten. Rapporten er i seg selv et pent lite stykke ideologisk opplæring.  

Rapporten er på kun 35 sider og skrevet på svensk, men rekker å ta ett oppgjør på både John Rawls, Krf og pingle Høyre.  Bakgrunnen for dette perfeksjonerte liberale oppgjøre med kvotering er loven om 40% kvinner i ASA styrer.  Hun tar samtidig et kraftig oppgjør med den skandinaviske velferdstatens rettighetstenkegang og innebyggde korporative logikk.

Hennes mantra er like rettigheter er alltid rett.

Sentralt i hennes forsvar av like rettigheter er Friedrich Hayeks idee om desentralisert kunskap (kun individet selv kjenner sine mål og ønsker), Mill om kvinnekamp for like rettigheter, ikke sære rettigheter, og  professor Thomas Sowells oppgjør med Rawls rettferdighets utrykk (forskjellen mellom lik og total rettferighet) og følger opp med Nozick ideal fra John Lockes naturrett. Der rettigheter er gitt individet i egenskap av å være individ -ikke ved tilfeldigvis å være del av en gruppe.

På grunn av sin bredde i argumentasjon er dette et hefte/ pdf, som gir god ideologisk oppbygning og skolering langt utover spørsmålet om kvotering eller ikke.

Her er et par glitrende sitat fra Maria Ludvigsson:
..
Argumentet att ett lands könsbalans ska synas i ledningen är ofrånkomligen korporativistiskt.
I den korporativa staten representeras varken individer eller åsikter, utan grupper och
intressen. Den som menar att kvinnor är en homogen grupp, med unika intressen som skiljer
sig från övriga befolkningens, och därför vill se en proportionerlig representation, skulle gilla
den korporativa staten som modell.

....
I samma ögonblick som ett samhälles
politiker förespråkar positiv särbehandling
överger man principen om lika rättigheter
för alla.

...

Annbefales på det sterkeste.


Liberal hilsen

Erlend

Skill stat og kirke!

I dag kom nyheten om at et flertall i Kirkeutvalget går inn for å skille kirken og staten. Men flertallet vil likevel at kirken skal ha en særstilling blant trossamfunnene i Norge.

Den første nyheten bør appluderes av liberalere. For liberalere har det vært en årelang kamp å skille religion og stat, -eller stat og kirke om man vil. Gledelig er det også at nesten halvparten av befolkningen mener statskirkeordningen bør avvikles. 41 prosent vil beholde statskirken, mens 46 prosent vil skille kirke og stat. Paradokset er jo at hele befolkningen må gi sine skattepenger  til en kirke kun 41% vil beholde som statskirke.

I landet som skryter av å være verdens mest likestilte land, så må det være et paradoks at man har grunnlovsfestet at det evangelisk-lutherske kirkesamfunn er statens foretrukne religiøse samfunn. Og at grunnloven ilegger folk og statsministeren å velge en regjering der halvparten sogner til statskirken.

Noe som i seg selv strider mot noen av våre mest klare demokratiske prinsipp, -at embetene skal være åpene for alle, og ingen skal forskjelsbehandles på bakgrunn av kjønn, religon eller legning.

Tenk dere at man byttet ut KrF med Islamsk Folkeparti? -Og de gjorde et brakkvalg - skulle så halvparten av de aktuelle regjeringsmedlemene måtte konventere fra islam til den evangeliske-lutherske kirke for å ha mulighet til å danne regjering?

Forhåpentligvis blir dette avsnittet behøverlig klipt ut av grunnloven og kastet på historiens skraphaug.

Men det er ikke kun liberalere som ønsker å skille stat og kirke; så gjør også mange av kirkens egne menn. Mange i Kirken har følt det at staten har styrt kirken som et klart brudd med sin egen tolkning av den kristne tro. Mest tilspisset var det kanskje i 1953 da kongen i statsråd avskaffet helvete.

Da kongen avskaffet helvete

I  januar 1953 holdt teologi professor Hallesby en preken gjennom NRK radio, der han bla uttalte:
"Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet at de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete. "

Når Hamar bispen reagerte på dette (som da var kirkens holdning) og tokk et oppgjør med det i  i landets aviser, skapte det en stor teologisk strid i landets aviser. For i Aftenposten to dager etter radio uttalelsen så skrev Hamar biskop Kristian Schjelderupsom:
"Når jeg så blir spurt om hvordan jeg selv ser på læren om evige helvetesstraffer, må jeg åpent svare at hele denne lære forekommer meg ytterst problematisk. Dens bibelske grunnlag er i høy grad omstridt, og sikkert er iallfall at læren selv hverken er av jødisk eller kristen opprinnelse. Forestillingen om et evig straffested for de ugudelige er kommet inn i senjødedommen utenfra, antagelig fra Persia."

I juni 1953 måtte til slutt Kirke og Udanningsdepartementet etter mange klager avgjøre om Kristian Schjelderupsom uttalelser om at han ikke trode helvete eksisterte var i tråd med hans bekjennelsesplikt som Hamar biskop. Med brev av 20. oktober samme år lot Departementet biskopenes og fakultetenes uttalelser havne hos professor dr. jur. Frede Castberg med bønn om hans konstitusjonelle og juridiske vurdering av saken. Dette medførte at departementet ifølge Castberg ikke kunne finne at biskop Schjelderup på noe punkt hadde stilt seg «utenfor» bekjennelsen eller satt seg ut over den bekjennelsesplikt som etter gjeldende bestemmelser påhviler ham som biskop i Hamar bispedømme. Bispen fikke så sitte på Hamar bispestol i 16 år til sin avgang i 1964. Dermed hadde kongen i statsråd avskaffet helvete.

Dessverre blir det kanskje færre slike små artigheter fremmover med stat og kirke adskilt; men dessverre så vil kirkeutvalget fortsatt gi kirken en "egen stilling" i det norske smafunn - altså ikke fult ut likestilt med andre tro samfunn. -Her må liberalere krev full likebehandling. -For like rettigheter er altid rett.

Liberal hilsen

Erlend





Verneplikt- uforenelig med menneskeverdet

Noen vil sikkert reagere på overskriften. -sikkert litt flere en de som skriver Plikt med stor p og springer rundt i militærstøvler.

Jeg innrømer gjerne at mange liberalere ser nettopp verneplikten som en garantist for "demokratisk kontroll over våpnene", slik Lars Sponheim utttalte det under Unge Venstres landsmøte i år.

Jeg er ikke blant dem.

Mitt menneskeverd er basert på tanken om menneskets ukrenkelige egenverdi. Det er enkeltmennekset selv som skal være herre over eget liv, ikke staten.
    At noen tror at verneplikten er en garantist mot krigslyst, eller demokrati bør se på 1. Verdenskrig og hvordan nettopp de store folkearmene abselutt ikke var noen garantist for fred.

"Alle" er enig om at statens rolle er å tjene borgerene og ikke motsatt. Men hva legger vi egentlig i det? Den amrikanske uavhengighetserklæringen fra 4. Juli 1776 sa det slik: "We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty, and the pursuit of Happiness. That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed"
    Som uavhengighetserklæringen så elegant sier det, staten er innsatt blant menneskene for å skikre våre grunnlegende rettigheter, og viss staten forbryter seg mot disse mister staten sin legitimitet.

Det liberale dillema opstår så når staten selv er truet fra ytre fiender som vil fjerne borgerens stat. Har staten da rett til å kreve at ditt liv fratas deg og du gjøres om til et verktøy som kan sendes hvor statene måtte ønske for å oppretholde den liberale stat?
    Nei. For en liberaler er det grunnlegende at mennesket har fornuft. Enkeltmennesket kan selv nettopp i egenskap av å være et individ med fornuft avgjøre om det ser seg tjent med å forsvare sin stat. Og om de har samvitighet til å ta andre menneskers liv for å oppretholde denne "organisasjonen" -staten.

Jeg må ærlig si at hadde norge vært en kommuniststat vile jeg ei ønske å forsvare den. -Jeg forsvarer den kun så lenge jeg dypt personlig tolker den som en liberal rettstat. For hvilken rett skal felertallet ha til å tvinge noen i døden for sin sak? Jeg vil aldri komandere Aslak Sira Myre ned i skyttergravene for den liberale stat, så får jeg håpe han aldri vil kommandere meg ned i skyttergravne for folkestaten norgistan.

Mennekseverdet er nettopp erkjenelsen av enkeltmenneskets likeverdige egenverdi -ikke statens kolektive makt.

Liberal hilsen

Erlend
hits