Hvilke nettsider besøker vi ?

Og hvilke bruker vi mest tid på?  Compete.com har denne bloggposten med de 20 mest "tidkrevende" / besøkte domenene på nettet.  Freakonomics.com har denne kommentareren. Freakonomics har som vanlig et poeng, er de mest tidkrevende nettstende tidkrevende nettopp fordi de er "dårlige", eller fordi vi liker å bruke mye tid der? For de fleste i Compete sin topp 20 så stemmer vel det siste, google.com brukes jo mye fordi den er den beste søkemotoren. Mens Bank of America kanskje brukes mye p.g.a klager?

Noen som har en norsk versjon av topp 20 nettsider ?

Buddy Lars

VG-bloggen har i helgen en kommentar om Lars Sponheim. Xtra Lars. Endelig noen som ser den ærlige og skarpe samfunnsstemmen som Sponehim har blitt. Så her er det bare å lese :-)

Hvordan bør Norge se ut i 2037?

Hva slags Norge og verden kunne du tenkt deg å leve i 2037? Om 30 år fra i dag, hvordan fremtid ønsker vi?

Når helgens arbeid nå er unnagjort er det den utfordringen Venstres prinsipprogramkomité har prøvd å besvare. Det har vært mange lange kvelder, harde diskusjoner og tøffe takk. Men det var så absolutt verdt det.

Der Høyre og lille Blå har brukt helgaå bli enda mer konservativt og gammelmodig Frp-light, så har vi heist den liberale fanen rett mot Frps hjertesak, innvandring.

En enstemmig komité vedtokk at:

            "Mennesker har alltid vært på vandring. Migrasjon har skapt og skaper toleranse, forståelse og utvikling. Retten til å søke lykke for seg og sine skal ikke være begrenset av hvor i verden man er født, og det er en liberal plikt å ta imot mennesker på flukt fra nød og sult. For Norges del betyr dette at det må stimuleres til arbeidsinnvandring, at retten til asyl skal grunnlovsfestes og at dobbelt statsborgerskap skal tillates."

Jeg kunne tenkt meg å leve i et slikt  åpen og raust land. Et land som var åpent for enhver som hadde hjerte og evner til å komme hit. Et land som ikke mistrodde sine innbyggere, men ga de tillit.  Jeg tror det er mulig å bygge det samfunnet. Men da kan man ikke bygge ned friheten og rausheten i samfunnet ved å drive en enda kaldere og  populistisk narkomanjakt i Oslo sentrum.

For migrasjon i betydning ut og innvandring vil være en av de store trendene i den nye globaliseringa. Jeg vil hevde at i 2037 vil vi si at det å kjempe mot åpen inn og utvandring, det var som å kjempe mot oppdagelsen av jullet.

Globaliseringen skaper behov for politikk som er universell og ikke begrenset av landegrenser. Norge må bli mindre opptatt av å beskytte seg mot internasjonal konkurranse og mer opptatt av å mestre globaliseringen.

Derfor programfester vi at:

        "Fattige land og mennesker må ha mulighet til å høste fruktene av globalisering.
Handelsbarrierer, handelsvridende subsidier og andre mekanismer som favoriserer rike land, må reduseres, og erstattes av et handelsregime som ivaretar utviklingslandenes interesser på en bedre måte. Norge bør aktivt bidra til å videreutvikle og styrke WTO. Systemet må reformeres, åpnes og demokratiseres.
Venstre har større tro på handel enn bistand for å løfte utviklingsland ut av fattigdom.
Men bistand er virkningsfullt for å nå mål som et godt helsevesen, et omfattende utdanningssystem og institusjoner som sikrer eiendomsrett, rettssikkerhet og demokrati."

Nå er programmet overlevert til partiorganisasjonen for videre behandling. En sak knytter det seg ekstra  spenning til, og det er EU-saken.  Jeg tilhører flertallet på syv mot tre av komiteens medlemmer som mener at det er få ting som kunne vært bedre for Europa og verden om man i  2037 kunne se for seg et helt Europa gjenforent under én smaler, men sterkere demokratisk paraply.

Nyttårsaften i år ble  Romania og Bulgaria EU-medlemmer og har mer påvirkning på Norsk miljølovgivning en det regjeringspartiet SV har.  I EU kampen i 1994 sa Ja-siden på spøk at et Nei i 1994 ville føre til Norge kom til å bli det siste landet i Europa, ja selv etter Albania som kom til å bli medlem av EU. Nå ler man ikke så godt av det, for nå ser det dessverre ut til å bli en realitet.

Men framtida leses ikke, den formes. Viss radikale og liberale krefter tør  føre en raus samfunnsdebatt om vår visjon for Europa innen 2037, så tror jeg vi blir medlem. Men da må vi innse at alt for mye av norsk EU-debatt har handlet om hvorvidt Norge per dags dato "tjener" på å bli EU-medlem. Alt for lite har handlet om hvorfor vi trenger, eller ikke trenger overnasjonal politikk. Politikk er ikke nøytral dialog, men sunn meningsbrytning om og for politiske konflikter.

Europeisk politikk skal ikke forene alle Europeere, men skal gi alle oss bosatt her i Europa muligheten til å være med å styre det som i dag styres av topptunge embetsmenn med titler som diplomat og spesialrådgivere. For det har alltid funnes overnasjonal makt, spørsmålet er om vi vil demokratisere makta.

Et levende demokrati trenger et sterkt sivilt samfunn og en kritisk offentlighet. Men man trenger ikke én Europeisk offentlighet, man trenger mange. Man trenger ikke å snakke det samme  språket, man trenger bare å forstå hverandre.  Man trenger å si at endel utfordringer berører oss alle som Europeere, derfor trenger man i det minste felles institusjoner som kan være arenaer for kamp om ulike svar. Men ikke ét svar. Vi må utfordre hverandre til demokratisk meningsbryting om hvilke løsninger som vil gi borgerne de beste svarene. Men hva som vil bli oppfattet som gode løsninger  vil det finnes 500 millioner europeiske meninger om, og det er hele poenget. For da vil jeg som liberal foreslå andre ting til Europaparlamentet en Christer som sosialist. Men vi trenger begge en legitim demokratisk arena og kanalisere de ulike løsningene, kritikken, engasjementet, virkelighetsbeskrivelsene og visjonene våre til.

Så derfor er jeg glad for at vi ble enig om følgende tekst i programkomiteen:

        "Venstre er for et forpliktende, demokratisk, alleuropeisk samarbeid. EU omfatter det meste av Europa, og er blitt den viktigste arenaen for et dette samarbeidet. Det europeiske demokratiske samarbeidet må videreutvikles til å bli et handlekraftig redskap for å løse regionale utfordringer for miljø og spredning av det liberale systemet. EU bestemmer allerede innholdet i vesentlige deler av lovverket i Norge, uten at vi er til stede med stemmerett i de fora der beslutningene diskuteres og blir til. Av hensyn til vårt eget demokrati og til ønsket om å påvirke nasjonal og internasjonal politikk i liberal retning, bør Norge bli medlem i EU."

Hva syns du? Hvordan verden ønsker du å leve i 2037?

Ps. programmets tittel ble frihet og rettferdighet.

Liberal rettferdighet.

Det var dette med å eie produksjonsmidlene...

Jens må vist gjøre som tidligere AKP-Jan sier..  Ta eierskap over produksjonsmidlene...

Personvern

Personvern

Innspill til prinsippkomiteen fra Unge Venstres landsstyre



Unge Venstres landsstyre diskuterte løypemeldinga til Venstres prinsippkomité på et møte 17. desember 2006. Dere vil på neste side finne resolusjonen ”Det liberale ærend” som er et direkte innspill til komiteens videre arbeid. Men først noen overordnede punkter vi i Unge Venstre synes er viktige:

•    Prinsipprogrammet bør være kort.
•    Prinsippkomiteen må fronte det som er prinsipielt riktig fra et liberalt ståsted. Pragmatisme har vi nok av i andre program/dokumenter.
•    Prinsipprogrammet bør ha et overordnet globalt perspektiv. Venstre må være stå frem til tydelige tilhengere av globalisering og overnasjonalitet.
•    Prinsippkomiteen bør våge å reise debatt om noe av det som regnes som ”hellige kyr” i Venstre, som f.eks. parlamentarismen (sjekk resolusjon). I et prinsipprogramarbeid er debatten viktig for debattens skyld.
•    Prinsipprogrammet bør ta opp i seg noen trender i tiden, slik at det oppleves som relevant. Eksempel på dette kan være krigen mot terror, migrasjon, minoritetsvern, det norske oljefondet og forsking og etikk.  

Unge Venstre vil komme tilbake med flere innspill etter hvert. Nå gleder vi oss til første programutkast foreligger, og de påfølgende debattene.



Vedtatt av Unge Venstres landsstyre 17.desember 2006:

Det liberale ærend


Født likeverdige, frie og med umistelige rettigheter
Alle mennesker er født likeverdige. Alle har fått visse umistelige rettigheter, og retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Vi mener at regjeringer er innstiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene, og at de bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Når en styreform blir slik at den skader disse formål, har folket rett til å avskaffe den og sette opp et nytt styre, bygd på de grunnsetninger og organisert i demokratiske former av og for borgerne.

Migrasjon
For liberalere er grenser mellom mennesker negativt. Unge Venstre mener at alle selv må få velge hvor de vil bo. Fri inn- og utvandring skal være selvsagt. Retten til å søke lykke for seg og sine må ikke være begrenset av hvor i verden man er født. Norge må arbeide for at fri bevegelse mellom stater etableres som en rettighet.

Fri og rettferdig verdenshandel
Unge Venstre vil ha en fri og rettferdig verdenshandel, der alle stiller med like betingelser på det globale markedet, og der mennesker, varer, tjenester og kapital fritt kan bevege seg over landegrensene. Åpne grenser mellom stater gjør dem økonomisk og politisk avhengige av hverandre. Dette reduserer faren for diktatur, undertrykking, krig og konflikter.

Det internasjonale handelsregelverket er urettferdig og bygger på de rike lands premisser, slik at fattige land taper både på sitt hjemmemarked og på verdensmarkedet. Det gjør at fattige land ikke får ta del i den velstandsveksten og de utviklingsmuligheter som handel og globalisering fører med seg.

Den rike verden må fjerne sine handelsbarrierer og avvikle alle eksport- og produksjonssubsidier. EUs felles landbrukspolitikk må legges om på samme måte. Norge må fjerne toll på varer fra alle land og fjerne alle kvotebegrensninger. U-landene må også redusere tollsatsene seg i mellom.

Personvern
Personvernet er under hardt press. Stadig flere av våre daglige gjøremål blir registrert ett eller flere steder. Alle instanser som registrerer opplysninger om mennesker må varsle om hvilke opplysninger dette gjelder og om hvor lenge opplysningene lagres. Innhentede personopplysninger skal lagres lokalt og ikke i sentraliserte databaser.  Det skal alltid være et anonymt og sporløst alternativ til det elektroniske.
 
Brukere av elektroniske tjenester må beskyttes mot overvåkning. Brukeren skal med få unntak kunne opptre anonymt eller under pseudonym. Strafferammer for ulovlig elektronisk overvåkning må være de samme som for andre typer ulovlig overvåkning.

Dagens muligheter til telefonavlytting må innskrenkes. Rettslig kjennelse må foreligge før avlytting kan finne sted. Adgangen til romovervåking må fjernes. Den som i kampen for større trygghet ofrer frihet vil tape de begge.


En liberal republikk
Unge Venstre går inn for en grunnlovsrevisjon. En revisjon vil bedre rettssikkerheten for borgerne og loven blir klarere og lettere tilgjengelig. Som en del av dette må opprettes en egen forfatningsdomstol som skal påse at lover ikke bryter med Grunnloven.

For å spre makt og forbedre demokratiet ønsker Unge Venstre at Norge må grunnlovsfeste det lokaleselvstyre i en revidert grunnlov som klart definerer spesifiserte ansvarsområder for de ulike beslutningsnivåene. All beslutningsmyndighet innenfor ansvarsområder som ikke er eksplisitt tildelt et høyere nivå, tilfaller kommunene. Alle oppgaver må fullfinansieres av det ansvarlige nivået, og hvert nivå må ha egen beskatningsrett.

Unge Venstre mener at offentlige maktposisjoner ikke skal gå i arv, men utgå fra folket. Derfor vil Unge Venstre avskaffe monarkiet, og innføre en republikk. Unge Venstre mener at en republikk som skal erstatte monarkiet kan ta parlamentarisk form.

I det lengre løp mener imidlertid Unge Venstre at det er grunnlag for å se på om parlamentarismen som Venstre innførte for over 120 år siden, fremdeles er den beste måten å organisere vårt demokrati på. Stortingsvalgene er i stor grad valg av regjeringskonstellasjoner og –sjefer, og dette taper både den lovgivende og den utøvende makt på. Et direktevalg også av utøvende makt ville kunne gi mer makt til borgerne, og skapt styringsorganer med klarere mandat og maktdeling.

I et demokrati er det et grunnleggende prinsipp at alle borgere har like mye makt gjennom stemmeretten. Dagens valgordning gjør at stemmen til velgere i fylker med få innbyggere ofte teller mer enn stemmen til velgere i fylker med mange innbyggere. Ordningen må endres slik at hver stemme teller like mye.

Overnasjonalitet
Den liberale ideologien er av natur grenseløs og kjenner verken landegrenser eller kulturelle forskjeller. Som liberale ønsker vi en internasjonal rettsorden som tar utgangspunkt i den enkeltes grunnlegende rettigheter, og ikke i nasjonal suverenitet.

Regionalisering kan i betydelig grad sees på som et moderne politisk svar på vår tids globalisering. Mange av dagens store regionale og globale utfordringer lar seg best løse av regioner, eller samarbeid regionene imellom. Denne formen for samarbeid er et svært naturlig svar på det politiske styringsbehovet i for eksempel Europa (EU), Afrika (AU) og Asia (ASEAN).

Regionene forplikter enkeltland til samarbeid, og gir makt til borgere og demokratiet over områder som før var forbeholdt embetsverk og regjeringer.

Venstres oppgave er sammen med liberale søsterpartier å bygge og videreutvikle det europeiske demokratiet. Venstre vil skape et Europa med en aktive deltagelse i verdensdemokratiet. Demokratiets grunnlegende liberale prinsipp er at det bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Det liberale demokratiet hviler på den aktive deltagelsen og medbestemmelsen til borgerne.

Unge Venstre ser det derfor som en liberal demokratisk plikt å delta aktivt og fullverdig i utformingen av det europeiske samarbeidet i den Europeiske Union.

Begrenset, men viktig stat.
Unge Venstre ønsker en begrenset, men viktig stat. Staten skal ikke løse alle oppgaver for den enkelte, men gi alle bedre muligheter for å selv skape seg et lykkelig liv.

Dagens velferdstat er lite bærekraftig, truer det personlige ansvaret og bidrar til å organisere samfunnsutviklingen ovenfra og ned. Dagens velferdsstat har flyttet makt fra borgere og gitt den til embetsverk, politikere og særorganisasjoner.  Unge Venstre vil snu denne utviklingen, vi ønsker oss en smalere, men spissere stat med borgeren i sentrum.

Skal man sikre bedre muligheter for alle må alle ha lik rett og mulighet til utdanning. En liberal utdanningspolitikk betyr mer frihet for elever, lærere og skoler. Resultatet blir et utdanningssystem med mangfold. Kunnskap er makt, og makten skal tilhøre alle. For å sikre at alle elever får rett til selv å fritt velge skole, må det innføres stykkprisfinansiering. Pengene skal følge eleven, slik at det eleven ville kostet i en offentlig skole kan finansiere privat skoleplass.

Unge Venstre ønsker flere private tilbydere innenfor det som i dag er velferdstaten. Unge Venstre ønsker flere private drevne eldrehjem, sykehus, skoler og barnehager. Offentlig stykkprisfinansiering vil være en garantist for at alle lag av befolkningen får lik tilgang.

Unge Venstre vil ha en offentlig pensjonsordning med flate grunnpensjoner. All tilleggspensjon utover dette skal være den enkeltes eget ansvar.

Det er ikke et mål at statlige virksomheter på rene markedsmessige vilkår skal tilby produkter og tjenester som private kan gjøre like godt. Fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet. Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut av samtlige dagens statlige firmaer.

Generasjonsperspektivet
Vår generasjons plikt er å forvalte vår klode slik at den etterlates kommende generasjoner i bedre stand enn da vi overtok den. Vår forvaltning av klimaet, det biologiske mangfoldet og økologien er i dag ikke bærekraftig. Dagens uløste og menneskeskapte klimaendringer er vår generasjons største utfordring. Fremtiden krever CO2 frie løsninger, og mindre forurensende forbruk ved eksempelvis å gå fra rød til grønn beskatning. Unge Venstre ønsker å både vri I-lands forbrusksmønster samtidig som man må gi U-land tilgang på CO2-fri kraft for å utvikle seg ut av fattigdom.


hits