Du m ikke sove, "2006/24/EF" anklager deg!

Datalagringsdirektivet (PDF) eller 2006/24 EF som er dets egentlige navn, ble Europaparelamentet versjon av "USA Patriot act" .

Mindre personvern har dessverre vrt bde amerikanske og europeiske myndigheteters svar p kt terror. Der den amerikanske USA PATRIOT act (Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act. ) ble vedtatt i 2001 som et svar p 11. september angrepet mot USA.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU som en respons p togbombene i Madrid i 2004 og t-bane bombene i London i 2005.

Med resolusjonen Gi personvernet tilbake til borgerne! (PDF) Fra Oslo Unge Venstre (som i sin tur vedtokk det etter forslag fra Christoffer Olsen) stemte Oslo Venstres 195 rsmtedelegater enstemmig til si ja til bruk av Veto mot datalagringsdirektivet.

Direktivet trdte i kraft 15. september 2007. Men mange av medlemsstatene har benyttet seg av reservasjonsadgangen nr det gjelder lagring av trafikkdata for internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Iflge artikkel 15 nr 3 kan medlemsstatene p disse omrdene utsette innfringen av direktivet inntil 15.3.2009. I norge hrer vi lite om dette.

Det sier mye om SVs svekkede stilling nr de velger sitte i regjering nr de sammen med Senterpartiet ikke klarer presse arbeiderpartiet til et Veto mot direktivet.

Stoltenbergregjeringen er mer personvernfiendtlig en de fleste EU land. Eksmpelvis har Irland, tatt EU-kommisjonen for Europadomstolen for brudd p menneskerettighetene; og Tyskland har forfatningsdomstolen ftt direktivet for vurdere om det er i strid med den tyske grunnloven.

I Norge har debatten i det siste blitt litt mer spennende.

Civita-leder Kristin Clemet og SV nestleder Audun Lysbakken gikk nylig ut mot direktivet og krevde hver for seg veto.

Selv har jeg falt ned p samme side, jeg mener det er riktig med veto. For prinsippet m fortsatt vre at man er uskyldig til det motsatte er bevist, datalagringsdirektivet er en kollektiv anklage mot oss alle.
hits