Erna, umenneskelig og kynisk!

UDI-”skandalen” har for alvor vist Erna som et kalkulatordronningen i kalkulator partiet. Erna har kalkulert  med mennesker i nøds liv mot håpet om billige mørkeblå velgere.

Jern-Erna liker hun å bli kalt. Jern er som kjent kalt og hardt. Ernas vei til toppen av norsk politikk ble bygget på umenneskelige byggesteiner som å ville sparke beina under de innvandrerne hun ikke  fikk returnert, ved å ville trekke tilbake alle sosiale ytelser og arbeidstillatelser. Eller sagt på en annen måte ble de etterlat til den sikre sultedød eller kriminalitet. Heldigvis satt Venstre og Krf i regjering og fikk fjernet de verste effektene av Ernas politikk.

UDI ”skandalen” er mest en skandale i hvor inhuman man kan bli på jakt etter de litt mer mørkebrune blant velgermassen. Leser man granskingsrapporten fra Graver utvalget er det en ting som slår en. Hver eneste gang fagmyndighetene rapporterte om behovet for å større menneskelig hensyn og mer liberal praksis, så svarte Erna konsekvent nei.

Mange kommentatorer og Erna selv har pekt på at Høyre har et kommunikasjons problem. Partiet har virket mer opptatt av systemer og penger en mennesker. Kanskje problemet ikke er kommunikasjonen, men hva som skal kommuniseres? For selv ikke Høyres godt betalte kommunikasjonsrådgivere har klart å lure det norske folk til å tro at Erna bryr seg om disse enkeltmenneskene. Erna har blitt en kynisk forsvarer av et hjerterått system.

Jeg ønsker meg en human asyl og flyktninger politikk. Det er en skam at verdens heldigste folkeslag ikke tør å vise større rauset ovenfor mennesker med  helt legetime ønsker om en litt bedre fremtid for seg å sine.

Det blir enda mer sørgelig når Bjarne Håkon Hansen henger seg på med sin "Kafka-rapport".
Hansens utvalgsrapport er slik som jussprofessor Johan Giertse i dag skriver i sitt brev til Stortinget både en kraftig krenkelse av grunnleggende personvern prinsipper og av omdiskutert juridisk verdi, et dokument bestilt for å starte Hansens eget korstog mot restene av Trygve Nordbys liberale og humane asylpraksis der mennesket skulle stå i sentrum.

Nei,  problemet med forrige regjering var ikke forvaltningspraksisen til Nordby, det var Ernas hjerterå politikk, men dessverre ser det ikke ut som om regjeringa tør  å ta sine egne løfter fra valgkampen på alvor; å  føre en ny politikk for en ny kurs!

Vår generasjons oppgave

Beskrevet slik bare  Bono og U2 kan.

 
Men det krever  at vi tør å ta et oppgjør med våre egne særinntressers kunstige privilegier. Slik som tollmurer, eksportsubsidier og forstå at Europas kuer ikke fortjerner mer bistand fra staten en verdens fattige.

Men for norges del blir det lite solidaritet med verdens fattige så lenge Bondelagets mann sitter i regjering.

Lukasjenko stenger Helsingforskomitéen

Hviterusslands diktatoriske president har igjen strammet grepet.  Nå ønsker regimet å kvitte seg med den hviterussiske avdelingen av menneskerettighets organisasjonen Helsingforskomitéen. Jeg må gi ros til VG for å skrive om det, men les gjerne også nettstedet Charter 97 for å få historien uten filter fra den demokratiske opposisjonen i Belarus.

OPPDATERT:

For den som vil lese mer:

Det hviterussiske nettstedet Charter 97 sin dekning av saken.

Wikipedia sin side om den Hviterussiske helsingforskomitéen.

Aftenposten trykket denne NTB meldingen.

Borgerlønn, liberalt?

Fikk for en tid siden en oppfordring fra en av mine favoritt bloggere; Marion om å skrive noe om borgerlønn. Så her kommer et lite forsøk.

Først et par tanker om liberalisme og egalitarisme.

I hjertet av all liberal filosofi er trua på verdigheten til det enkelte menneske, som er i sin frihet til å gjøre mest ut av sine evner og muligheter etter egne ønsker, med den eneste begrensing at man ikke gripper inn i friheten til andre medmenneskers mulighet til å gjøre det samme.

Dette impliserer en tro på likeverdet og likheten mellom mennesker på en side, samtidig som det på en annen side er en manifestasjon av vår unike ulikhet. Hver og en av oss har en lik rett til frihet. En grunnlegende og fundamental rett presist fordi vi  er forskjellig. Fordi vi vil ønske å gjøre forskjellige ting med vår respektive frihet.

En liberaler vil derfor skarpt skille mellom like rettigheter og muligheter på den ene siden, og materiell likhet eller liket i utkom på den andre siden.

Liberalere kan gjerne ønsker varmt velkommen at historien har vist at et fritt samfunn har en større tendens til å fremme materiell likhet en andre samfunnsformer som er prøvd. Men dette er mulige positive bi-produkt av et fritt samfunn, ikke selve rettferdiggjørelsen av samfunnet.

Som liberalerer kan en godt ønske velkommen virkemidler som klarer å promoterer både frihet og likhet, som for eksempel statlige virkemidler for å eliminere monopol makt i markedet. Som liberal ser jeg privat veldedighet slik som Frelsearmeen som utføres med det mål å hjelpe de mindre heldige i samfunnet, som et eksemplarisk bruk av ens egen frihet.  

Liberalere om det være seg Adam Smith, John Stuart Mill eller dagens Milton Friedman  og undertegnede (måtte bare skrive meg inn i den rekka ;-)) har alle godtatt at man som samfunn kan bruke statlig virkemidler mot fattigdom, som en mer effektiv måte for hvordan samfunnet kan hjelpe de ”nederst ved bordet”.
Men det er ingen tvil om at man også ser negative sider ved  slike statlige tvungne felleskaps løft; flertallet ”kjøper seg fri” over skattesedelen fra sin personlige moralske plikt til innsatts for også de som ikke har det så godt som en selv.

En egalitær tenker vil gjerne ”henge med” så langt også. Men egalitarismen vil ønske å gå lengre, gjerne ved å varmt forsvare det å ta fra noen for å gi til andre. Ikke med den begrunnelse at det kan være en mer effektiv måte for ”noen” å oppnå de mål ”samfunnsplanleggeren” har ønske om å oppnå, men fordi det etter egalitær logikk skal være ”rettferdig”. På dette punkt kommer likhet skarpt i konflikt med frihet. Man må velge en. Man kan ikke være både egalitær og i denne sammenheng liberal.

Derfor skiller borgerlønnen seg radikalt fra alle andre former for ”sosiale” ytelser. Den har ikke som mål å ta fra ”noen” (de rike) og gi til andre (de fattige). Den er ikke tiltenkt for å gjøre samfunnet mer ”rettferdig”. Og samfunnet blir ikke mer ”rettferdig” desto høyere den er. Men den har sin helt klare plass i et liberalt samfunn.

Alle har lik rett til den, på en måte som kan sikre samtlige fra de dypeste hull livets vei kan by på. Borgerlønnen kan hjelpe de ”nederst ved bordert” på en mer effektivt måte en de fleste private løsninger, og mer verdig en dagens statlige løsninger. Borgerlønn organisert riktig klarer både å gjøre det lønnsomt å jobbe fra første time, samtidig som den er bærekraftig for samfunnet og tilstrekkelig for den enkelte.


Men hvordan skal en få til det da?

Selv har jeg landet på en organisering som kalles ”negativ inntekstbeskatning” som av alle mulig menn ble "oppfunnet" av  Milton Friedman og skissert i hans populærvitenskapelige klassiker ”Capitalism and Freedom”. Kanskje ikke boken som er i flest sosialisters bokhylle, men den er  i tilegg til å være et godt forsvar for hvorfor åpne og frie markeder henger sammen med åpne og frie demokratier også et strålende forsvar for borgerlønn.

Negativ inntektsbeskatning går i korte trekk på at hver enkelt får f.eks  - 100 000 i ”fiktiv”  negativ inntekt. Og får utbetalt skatteprosenten. Derfor betegnelsen ”negativ” inntektsbeskatning, da staten må betale ut skatt, istedenfor å ta inn.

For å illustrere hvordan en slik ordning kan se ut sammen med et bunnfradrag med et par enkle tall:

Inntekt før skatt:........... Skattbar inntekt:.....................Skatt betalt:..............Etter skatt:

...........0 kr .........................-100 000,-.................................-50 000,-......................50 000,-
.50 000 kr...........................-50 000,- ................................-25 000,- .......................75 000,-
100 000 kr.....................................0,-............................................0,-.....................100 000,-
150 000 kr...........................50 000,-..................................25 000,-......................125 000,-
200 000 kr.........................100 000,-..................................50 000,-........................50 000,-



Her er det for enkelhets skyld brukt en skatteprosent på 50% og et bunnfradrag på 100 000,-.

En mer realistisk negativ inntekt ville kanskje ligget rundt - 240 000. Alt avhengig av skatteprosent og bunnfradrag.


Fordelen med en borgerlønn organisert etter modell av negativ inntekstbeskatning er at det gjør det lønnsomt å jobbe fra første krone tjent. Den kan erstatte sosialhjelp og minstepensjon. Og gir oss som storsamfunn muligheten til å kutte i byråkrati og skjemavelde, mens den enkelte bruker får større verdighet og slipper stemplet som ”særbehandlet” eller ”snylter” etc..

For de som av ulike grunner må uføretrygdes kan man gi en individuell størrelse på den negative skattbare inntekten etter det medisinske behovet.

Her er en god artikkel om negativ inntektsbeskatning. Her med Australia som modell.

Republikk ved Svalbard!


Nesten. Alex Hartley har oppdaget en liten øy ved siden av Svalbard som han nå ønsker å  erklære som selvstendig republikk.

Han skal i følge dagbladet ha funnet et hull i svalbardtraktaten, og har nå søkt England og Norge om å anerkjenne han suvereniteten over øya.

Undertegnede er jo glad i republikk, men må innrømme at jeg syns konseptet med én manns republikk er litt sært, for en ting er å ha to tanker i hodet samtidig, noe annet er om flertalstyranniet tvinger hodet til enevelde?

Hm..

Uansett, la republikken leve!

Vi har ikke lov å glemme...

Tiananmen square
Den himelske fredsplass

Che Sponheim

Sol, fantastisk vær og helt herlig i Oslo i dag.

Ble i dag tilropt av en ung Unge Høye-gutt som ropte at mordere ikke er helter. Siden jeg var i det gode kverulant humøret, så spurte jeg han om han viste hvem jeg hadde på brystet. JA, svarte han, "en jævla massemorder fra Cuba" .  Vel sa jeg, gubben driver akkurat nå med masseslakt. Akkurat nå er han i Ulvik og slakter sauen Djupedal. .

Litt forvirret spurte han om SV hadde gitt han VISUM, men nei han er norsk statsborger måtte jeg forklare.

Da gikk Unge Høyres unge håp videre med måpende munn og ristet kraftig på hodet...

Deilig med sommer dere ;-)

Che Sponheim

Team Antonsen

Team Antonsen kalte Lars Sponhiem komiteen i sin landsmøtetale, men det er ikke snakk om statskanalens humorister. Det er angivelig navnet på Venstres nye prinsipprogramkomité som undertegnede nevnte i forrige blogg post.

Komiteen består av følgende mer eller mindre spennede personer:

Hans Antonsen (leder), Grimstad
Hilde Sjurelv, Tromsø
Helge Solum Larsen, Stavanger
Nina Karin Monsen, Bergen
Trine Skei Grande, Oslo
Lars Peder Nordbakken, Gjerdrum
Tonje Løwer Gurholt, Siljan
Jan Kløvstad, Arendal
Thomas Hornburg, Oslo
Sandra Fahre, Hamar
Kjartan Allmening, Liberale Studenter
Torild Skogsholm, Venstre Kvinnelaget
Erlend Sand, Unge Venstre

Sekretær: Atle Hagtun


Mandatet Venstres Landsmøte ga til komiteen er følgende:

•    Prinsipprogrammets mål og visjoner for samfunnsutviklingen skal ha et tidsperspektiv som strekker seg over flere tiår. Programmet vil være retningsgivende for partiets arbeidsprogram (Stortings-, fylkestings- og kommunestyreprogram) de neste 10 -12 årene (til neste revidering finner sted).

•    Innholdet bør være kortfattet, lesbart og markere en klar grenseoppgang mellom prinsipprogram og partiets arbeidsprogram. 

•    Programprosessen skal være:
1.    Åpen og utadrettet for å hente impulser, kunnskap og inspirasjon fra andre miljø enn partiet.
2.    Internt involverende på måte(-r) som sikrer bred deltakelse og eierskap til resultatet.

•    Komiteens endelige innstilling skal være klar senest 15.01.07.


Bakgrunnen for arbeidet er at Venstres prinsipprogram fra 1996 nå skal revideres for minst ti nye år til.

Undertegnede har i det siste sett litt nærmere på det danske Radikale Venstre sitt prinsipprogram fra 1997 som en mulig inspirasjons kilde i både i form, lengde og til en vis grad innhold.

Målet må jo være at det kan brukes som prinsipper, lett leselig og kan gies ut på en stand uten at kun professorer eller andre med sær inntresse for politikk ser det som spennende.

Ønsket om en åpen prosses er ikke bare en festtale, men et reelt behov og ønske om innspill "utenifra" (om ikke fra the outer space), så har du forslag, ideer eller har lyst til å bli med å debattere prinsipper for et godt liberalt fremtidsamfunn i Norge, så send meg gjerne en e-post

For her skal det debatters om monarki vs. republikk, subsidier kontra næringsnøytralitet, ytringsfrihet og ærekrenkelser, bevegelsesfrihet, globalisering og utdanning. Og hvor stor skal staten egentlig være? Likestiling og likeverd? Kvotering? Kirke og Stat? Hva søker mennesket i 2006 og hva søker det i 2026? Alt dette med mer til.


Nb. Pragmatiske ideer og praktiske innspill mottaes også, om så under tvil  ;-)

Landsmøte i Venstre - sett innenfra

Da var Venstres landsmøte avsluttet og det er tid for å gjøre opp status.

For det første sitter man alltid med en spesiell følelse av å være privilegert. Ikke bare er man vist tillit ved å bli valgt som utsending til et landsmøte, men man får oppleve "hele" partiet på en plass. Fra veteranen Leon Bodd fra Oslo, til Unge Venstres nyeste fylkesleder fra Rogaland.

Og man har det skøy.  Man får oppleve gode Venstre talere, om det er Lars Sponheims ledertale der han tok oppgjøret både med Jens og Jensen eller Unge Venstres Lars-Henrik sin tale til landsmøtet.

Selv tokk jeg ordet under debatten rundt det kommende prinsipprogram arbeidet Venstre nå skal starte. Der Venstre skal lage et nytt prinsipprogram for hele ti år frem i tid.

For meg var det viktig å ta opp  den liberale stats struktur - rettstaten, demokratiet, det sivile samfunn og markedet. En firesøyle struktur, med større nyanser en Stoltenbergs "felleskap eller skatteletter".  Et lite oppgjør med "voodoo-Lars" retoriken ble det også tid til. Fritt etter hukommelsen kom det vel ut slik;
- Skatteletter er ikke primært et virkemiddel for å få mer inn i statskassa, det er å aktivt flytte makt fra systemer til borgeren.

Ikke det at Lars Sponheims versjon av "Reaganomics" nødvendigvis er helt feil, men poenget for en liberaler er jo å øke rommet for den personlige friheten, ikke å øke makten til den usynlige byråkraten.  Siden vi holdt landsmøte i bohemenes  gamle by, så måtte jeg ha med et Hans Jæger sitat:

" Det er samfundets positive opgave at skaffe hvert enkelt af sine medlemmer al den frihed som det kan skaffe dem, uden at nogen enkelts frihed derved kommer til at lide. "
 - Hans Jæger

Unge Venstre sammen med Venstres kvinne i utenrikskomiteen Anne-Margrete Larsen fikk også vedtatt en skarp Hviterusslands uttalelse. Noe som gir hele Venstres stortingsgruppe en klar beskjed, kampen for demokrati i Europas siste sovjetstat er Venstres utenrikspolitiske jobb nummer en. Ikke fordi andre oppgaver skal forsømmes, men fordi de kneblede i Minsk trenger vestlige politikere som løfter hviterusslands sak opp i lyset, også når fjernsyns kameraenes lys slokkes.

Med andre ord, ikke så lite gjort på to dager. Så ga vi Lars, Trine og Olaf minst "two more years". Vel fortjent, etter tidens valg siden 1969.  Venstres landsmøte ga klart mandat, vi skal bli det prinsipielle liberale partiet som skal erobre og utvide det liberale rom i samfunnsdebatten.

Selv var jeg så heldig å ble valgt inn som Unge Venstres representant i Venstres prinsipprogramkomité som skal legge frem et forslag til dette nye prinsipprogrammet. Det blir spennende.
hits