Å betrakte andres lidelse

Marion blogger sterkt og treffer spikeren igjen her med denne velskrevne blogposten. Om det å betrakte andres lidelse. Om utfordringene i Oslo. Om fattigdomen og avmaktsfølelsen.

Les.


Sommertest :-)

Inspirert av favorittblogger Ingrid så anbefales et lite lettsindig avbrekk med  denne "The What Kind Of Candy Are You Test"  personlighetstesten i sommervarmen. Så nå kan jeg slå meg på brystet og erklære at jeg ble "Candy Bar" Hva blir du?

Candy Bar

Niqab eller G-streng?

Debatten om Oslo byrådets vedtakk om å forby Niqab har "splittet" den liberale leiren av Norsk politikk. SV-Djupedal har jublet over vedtakket. Mens andre rister på hodet. Opplæringsloven regulerer ikke bruk av klær. Byrådet i Oslo ba om et forbud, og Oslo Handelsgym ønsket en avklaring. I denne uken ble det klart at Utdanningsdirektoratet har bestemt at slike slør ikke skal være lovlig å bruke ved norske skoler.

Utdanningsdirektoratet og Oslo Høyre ser ut til å ha glemt et par ting...

Vi, borgere bestemmer over myndigheten, ikke motsatt!
Vi, borgere delegerer makt til myndighetene, ikke motsatt!
Vi, borgerne er født frie.
Myndighetenes legetime oppgave er å beskytte denne friheten.

Det ser ut som endel har glemt det i dag.

Har vi utdanning for samfunnet, eller for den enketeltes del?

Er det for å oppdra oss til å marsjere i takt, eller for oss selv å vokse?

Er utdanning et valg, eller et krav?

Dette er kontroversielle temaer. Jeg har ikke tenkt å gi noen unnskyldning for det.

Det er på tide at vi stiller oss spørsmålet om vi fortsatt kjenner de friheter tiltenkt oss av Europa og USAs liberale grunnlovsfedre. Den liberale tradisjonen legger til grunn at all vår menneskelige eksperimentering har skapt  idealet om menneskets selvstyre.

Tanken om at myndighetene var eid av folket, og hadde ingen andre rettferdiggjørelse eller opprinnelse for sin makt, er fortsatt selv i dag i 2006 den nyeste og mest unike ide igjennom hele menneskets historie. Det er også det reelle spørsmålet her.

Hvorvidt vi forlater troen på menneskets fornuft og evne til å stå på egne bein. Om vi ønsker at en liten intellektuell elite i en eller annen hovedstad skal planlegge livene våre bedre en det vi selv klarer.

Du og jeg blir fortalt at vi må velge mellom høyre eller venstresida, men spørsmålet her har ingen ting som kan kalles "høyre" eller "venstre", bare opp eller ned.

Oppover mot menneskets gamle drøm om maksimering av den virksomme friheten sammen med en trygg orden, eller nedover mot totalitarisme. For uansett hvilke varme eller humane motiv de som vil ofre frihet mot trygghet fremfører, så har de tatt kvantespranget nedover en sti mot totalitarisme.

For hvorfor skal myndighetene ta på seg oppgavene å definere hvordan man skal gå kled på de forskjellige utdanningsinstitusjonene ?

Kan ikke skolene selv få bestemme hvordan de ønsker at elvene skal gå kled?

Kan ikke vi som borgere selv få velge hvilke skoler vi skal gå på, hvor lenge vi vil utdanne oss, og hvordan vi vil utdanne oss?

Hvilken rett har flertallet til å definere hvilke antrekk som den enkelte elev føler seg komfortabel i?

Hvilken variasjon er det man ønsker mellom utdannings institusjoner vis de ikke selv kan definere hvordan de skal legge opp undervisningen?

Hvilken tillitt er det man gir læreren, viss læreren ikke selv kan få vurdere hvorvidt hun kommuniserer med elevene eller ikke?

Hvilken kunnskap og innsikt sitter superplanleggerne i Oslo kommune på som gjør de ser seg selv som bedre sikket en den enkelte elev, foreldre, lærer eller rektor til å vurdere disse spørsmål?

Et liberalt samfunn er et samfunn der enkeltmennesket selv setter mål for eget liv, og lever det slik den enkelte selv ønsker. For som Kant har lært oss, mennesket er et mål i seg selv, ikke et midel for den ene eller andres vilje.

Da må friheten også inkludere friheten til å ikle seg sjal, kaps, niqab, g-streng og tatoveringer som den enkelte ønsker. Den enkelte må selvfølgelig kunne velge de utdannings institusjoner som en selv ønsker.

Det vil finnes mang en utdannings institusjon som vil forby niqab, der andre  igjen vil forby synlig g-streng.

Men det er det vakre med friheten, man kan velge forskjellig. Man kan sette sine egne mål, man kan leve sitt unike liv.

Med niqab eller g-streng.

Er det ikke vakkert?

Revolusjon!

You say you want a revolution
Well you know
we all want to change the world
You tell me that it's evolution
Well you know
We all want to change the world
But when you talk about destruction
Don't you know you can count me out
Don't you know it's gonna be alright
Alright Alright
The Beatles - Revolution

Tipper Sosialistisk Ungdom spretter papvinen for dette oppslaget i VG;

"Drømmen om en sosialistisk revolusjon lever videre i Sosialistisk Ungdom, 17 år etter Berlinmurens fall."

At LO ufarliggjør slike totalitære og umenneskelige "drømmer" er jo bare trist.  LO klarer i litt for kjent stil å skrive:

"Hun fortjener i det minste en god porsjon sympati for ungdommelig friskhet i tiltredelseserklæringen, snart nyvalgt SU-leder Kirsti Bergstø. Med sine revolusjonerende drømmer om å flytte sentralbanksjefen til barnehagejobb, legge ned Børsen, fjerne handlingsregelen og samarbeide tettere med de sosialiststyre landene i Latin-Amerika"

At hun drømmer om en totalitær stat, ser vist ingen ut til å hefte seg ved? Som om det skulle være bedre og ved tvang planstyre alle menneskenes liv viss  intensjon og kollektivt mål var sosialisme? Hva er det egentlig denne "drømmen" egentlig går ut på?

Er det et planlagt rettighets brudd, der samtlige skal miste sin eiendomsrett over seg selv og sine verdier og i stedet "få" kollektivt "eie litt av hverandre" og kunne pervertere hverandre i et "prolaritatets diktatur". Vakkert.

Hva skiller så dette fra andre totalitære ”idealer” , slik som nasjonalsosialisme?

At målet med nasjonalsosialisme ikke er kollektivt tyveri over produksjonsmidlene, fjerning av eiendomsretten til den enkelte og reduksjon av hele menneskeheten til en proletar uten andre rettigheter en de staten gir han, uten andre mål en de staten kommanderer han til?  Men et hirarkisk samfunn mellom biologiske raser, gjør det idealet ”verre”?

Greit nok at det sikkert finnes morsomme nynazister, men jeg innveter ikke de på kaffe av den grunn.

Hvorfor er det fortsatt ”greit” å drømme om sosialisme?

Er ikke Gullag, Cuba, Nord-Korea, og ikke minst selve ideen avskyelig?

Kanskje skulle de unge revolusjonære lese sin Marx bedre;

”Alle revolusjoner har hittil bare bevist én ting, nemlig at mye lar seg forandre, bare ikke menneskene.” skrev vår kjære Marx.

 At Marx nok trodde det lå i menneskets natur å rive ned ”det borgerlige klassesamfunnet”, det er en annen sak...

Men skal mennesket ha råderett over seg selv, kan ikke flertallet i et ”felleskap” råde over det ved tvang.

Tvang bør begrenses til de individer som selv krenker sine medborgeres rettigheter. Tvang bør ikke være et ”verktøy” man tar opp fra ”verktøyskassa” for å tvinge medmennesker til å marsjere mot det gitte flertallets definerte mål, i sin overordnet Plan. Mesterplanen.

Om det heter statlig kjønnskvotering eller landbrukssubsider.

De reduserer mennesket til midel for å nå planen og ikke slik Kant krevde; at mennesket er et mål i seg selv.

For oss West Wing avhengige...


You scored as Jeb (President). Dear God,
Mr President Sir..

Jeb (President)

 
100%

Josh

 
85%

Toby

 
85%

Donna

 
75%

Charlie

 
75%

Leo

 
70%

CJ

 
70%

Abby

 
70%

Will

 
35%

Which 'West Wing' Character are You?

Liten skrift

Nå heter det jo at en skal lese det med liten skrift, så kanskje flere leser bloggen min nå?

Har i dag hatt besøk av Raymond på Venstres Hus, Raymond kan mye om blogging og har vist meg hvordan man kan gå inn i "design" menyen på blogg.no og under "rediger stilset" endre skriftstørrelse.
Som den radikaleren jeg er så har jeg nå gjort revolusjon; jeg har endret skriftstørnesle fra 12 til 11 punkter..

Ble det bedre å lese? Eller ble det for liten? Noen som har andre forslag?

Nå bruker jeg Verdana, noen som har forslag til andre skrifttyper?

Borgerlønn. Fin tanke, men...

Jeg skrev for en stund siden et innlegg på bloggen min til forsvar for borgerlønn etter modellen av negativ inntektsbeskatning. Men jeg har på kort tid skiftet standpunkt. For problemet med borgerlønn oppstår så fort man prøver å flytte tanken og visjonen inn i et exel ark.

Først hva er borgerlønn:

- borgerlønn  ~ lønn ytelse, minstelønn som en tenker å gi til alle borgere uansett arbeid, posisjon o l.
Sier Ordboka.


Det er i dag to hovedmodeller for borgerlønn. Negativ inntektsbeskatning og en kreditbasert borgerlønn.  

Negativ inntektsbeskatning (NIT).

Franskmannen Augustin Cournot var kanskje den første til å foreslå et system som er i nærheten av NIT I 1838, men det er den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi og liberaleren Milton Friedman som regnes som den moderne NITs far igjennom sin skisse av et negativt inntektsystem i hans liberale klassiker Capitalism and Freedom fra 1962.

Negativ inntektsbeskatning går i korte trekk på at hver enkelt får f.eks - 100 000 i "fiktiv" inntekt.  Altså en teoretisk inntekt under ”ingenting”.  Den enkelte får så utbetalt skatteprosenten. Derfor betegnelsen "negativ" inntektsbeskatning, da staten må betale ut skatt, istedenfor å ta inn. For å gi et eksempel. 100.000 i fiktiv negativ inntekt, 50% skatt. Du er arbeidsledig og har ikke inntekt. Utbetalt: 50 000 kr.

Problemet med NIT blir at skatteprosenten må enten være meget høy for å gi tilstrekkelig inntekt til de som skal overleve på NIT. Eller så må man ha en veldig høy ”fiktiv” negativ inntekt, noe som igjen gjør at man risikerer at man ikke begynner å betale positiv skatt før man tjener over 200 – 250 tusen. Og dermed risikerer modellen å ikke bli bærekraftig.

Når hørte man ellers Milton Friedman eller andre liberalere snakke om en flat skatt på hele 50 prosent?

En annen svakhet med NIT er at den nødvendigvis blir utbetalt samtidig som skatten. Noe som gjør at vis man ikke vil ha skatteinnkrevning hver måned så kan det hende man må gå å vente i 11 måneder før man får utbetalt NIT. Noe som igjen vil kreve et apparat med en eller annen form for ”nødhjelp” imellom de årlige eller månedlige skatte inn og utbetalingene.  


Kreditbasert borgerlønn:

Kreditbasert borgerlønn er det de fleste i Venstre tenker på når det er snakk om borgerlønn.

Kreditbasert borgerlønn går i korte trekk ut på at man gir alle uavhengig av inntekt, arbeid eller bosted en kontant utbetaling som sikrer livsopphold, men som man også må skatte av. Man kan enten betale ut ”lønnen” månedlig eller årlig. F.eks.100 000 til alle, og 20% flat skatt vil sikre at alle sitter igjen med 80 000.

Problemet spesielt med kreditbaserte borgerlønnen er kostnaden for fellesskapet igjennom belastningen på statsbudsjettet og at det perverterer konkurranseevnen ovenfor utlandet.

For å eksemplifisere.  Ifølge SSB er det i dag 3 434 233 borgere i Norge over 20 år.  Det betyr at en borgerlønn på 120 000 kroner som skulle gå til alle over 20 ville kostet årlig 41210800000000000 kroner. Over 412 milliarder flotte skattekroner.  Var det noen som sa ”mindre stat” ?

I 2005 tok staten inn  517 milliarder i skatter fra fastlands Norge pluss 297 milliarder i petroleums inntekter. Noe som ga et statsbudsjett med inntekter på 860 milliarder kroner. Er Venstres visjon virkelig å bruke tilnærmet halvparten av dette på overføringer fra middelklassen til ja nettopp i stor grad den samme middelklassen?

For å sette ting litt i perspektiv er forsvarsbudsjettet på opp mot  30 milliarder kroner.

Et dillemma man kommer opp i uansett borgerlønnsmodell er hvordan forholder man seg til de som i dag for større stønad en dagens sosialhjelpsatser og en eventuelt fremtidig borgerlønn på 120 000 i året?
F.eks. har vi i dag 322 000 uførepensjonister, derav har 300 000 av disse har fått innvilget varig uførepensjon.  Skal de gå ned i ytelser  og kun leve på borgerlønn?

Finnes det alternativ?

Ja.

Garantert minsteinntekt.

En garantert minsteinntekt er som begrepet sier en garanti for at alle borgere skal garanteres en minsteinntekt. Forskjellen fra borgerlønn er at den ikke deles ut til de som ikke trenger den. Kun de som oppsøker den. Og kun til de som ikke har andre midler til livsopphold.

I store trekk er dagens sosialtjeneste organisert etter  tanken om garantert minsteinntekt. Ingen skal sulte i hjel. Alle skal ha rett til livets opphold, uavhengig av evner og livssituasjon.

Men problemet med dagens sosialtjeneste er at den er blitt utformet av sosialdemokrater.


Målet til Venstre må være å fjerne de negative trekkene ved dagens system. Av og til beskrives dagens system som både stigmatiserende, tungrodd og utstyrt med et voldsomt skjemavelde med mer.

Dessverre er dagens ordninger nesten utelukkende bygget opp etter et sosialdemokratisk incentiv system rundt ”pisk” eller kom deg i jobb. Av typen ”viss du ikke søker jobb kutter vi stønaden din” osv. Det må være mulig å innføre et ”gullerot” incentiv system. F.eks. med avlønning. Man kunne ha et todelt system der man hadde en relativ lav garantert minsteinntekt som alle kunne oppsøke å få uten alle dagens skjemaer og uten særlige andre krav en at man ikke hadde inntekts bringene arbeid eller eiendom fra før. Så kunne man bokstavelig talt få lønn i tilegg til grunnstønaden for å gå på jobbsøker kurs, veiledning eller utdanning etc.

Håpet med et slik system er jo å gi  alle de dyktige sosionomene her i ladet flere positive verktøy og muligheten til ”å se den enkelte”, ikke bare trusler om kutt.  Vi utdanner for mange gode sosionomer i dette landet som blir sittende som ”stødnadsberegnere” i stedet for å være menneskehjelpere.

Ved å gi ”ekstra” lønn for norskkurs, arbeidssøker kurs, førekort, utdanning etc. gir man et samfunns klapp på skuldra til de som er i en vanskelig situasjon, men som tar å ”står opp om morran” for å prøve å komme seg opp på beina igjen av egen kraft.  En slik reform av sosialtjenesten berører heller ikke trygd eller noen av de andre tjenestene. Men lignende system kunne også bli innført der. Med unntak av minstepensjon og livslang uføretrygd.

Slik jeg ser det er det tre ideologiske viktige bøyer en slik ordning har til felles med Venstres syn borgerlønnen.

1.    Alle har rett på den
2.    Den stiller ikke krav om arbeidssøken, men mulig gir mulighet for frivillig ”borgerkontrakt”.
3.    Den hjelper de som trenger det mest.

Hva dere tror?



 

Ros til to menn

Først ros til SVs Heikki Holmås for god blogg start og godt engasjement for asylbarn. Så ros til Venstres Odd-Einar Dørum for følgende flotte spørsmål til Statsminister Jens Stoltenberg under Stortingets spørretime:

Odd Einar Dørum (V) [10:39:27]: Skal man drive god eldreomsorg,
trenger man varme hender. Men skal man ha varme hender, må man også ha ledige hender, og denne regjeringen har lagt til rette for at man skal trenge mange som lærere, som førskolelærere og som skal stå for det omsorgsarbeidet som er temaet her. Jeg har etter hvert tatt opp dette temaet både med statsministeren og en del av hans statsråder, og det går i all enkelhet på følgende: Hvor skal disse ledige hendene komme fra? Er statsministeren villig til på en varm, direkte og klar måte å si til medborgere innenfor EØS-området at de er hjertelig velkommen til Norge? Vi vil faktisk gjøre vårt ytterste for å sørge for at varme og ledige hender kan få en jobb i landet vårt. Er statsministeren villig til å sørge for at mennesker på den måten får en sjanse til å bygge gode liv for norske medborgere, men også for seg selv? Er han med andre ord villig til å rekke ut en raus og utstrakt hånd, selv om vi vet at LO og fagbevegelsen på dette punktet også har sine randbemerkninger?

Les statsministerens svar og resten av debatten her.


hits