Rom for atomenergi ?

Menneskelige utslipp av CO2 har ført til et CO2 nivå som er minst 20 % høyere enn noen gang på minst 417 000 til 650 000 år.

Viss de ustabile klimaendringene er problemet, hva er da løsninga?

Atomenergi?

Få ting har vært bannlyst innenfor den politisk korrekte "boksen" politikere og samfunnssynsere tillater seg selv å tenke og mene innenfor som atomenergi.

Man skulle nesten tro det var snakk om religion og ikke teknologi.

For det beste med enhver teknologi debatt er at de fleste deltagere setter vitenskap og troen på "kraften i de bedre argumenter" i forsetet og som grunnlegende momenter for sitt standpunkt.  I debatten om atomkraft så løfter debatten seg opp på sitt beste når atomenergi tilhengerne trekker frem moderne atomforskning - og moderne forståelse og beherskelse av atomenergien.  Mens motstanderne trekker frem alternative løsninger i moderne fornybar energi.

Dessverre er det unntakene i den Norske og i stor grad nord europeiske og amerikanske debatten rundt atomenergi. Kun Franskmenn og Øst-Europa har et annet debattklima.

Atomkraft er for mange et slags spøkelse, på linje med krig eller pest. Noe som per definisjon er ondskap og skapt av gale forskere. Noe en  i vertfall ikke vil ha i sin egen bakgård.

Men artig nok er de fleste aktører hos begge parter enig i problemstillingen; unormalt ustabile klimaendringer er den største globale økologiske utfordringen. Så kommer ti tusen kroner  spørsmålet; viss klimaendringene er problemet,  hvilke valg har man? Og hva forsterker eller minsker klimaendringene?

Motstanderne av atomenergi har lenge argumentert langs to pilarer. Den ene, kutt i forbruket. Det hevdes at verden, spesielt vestens forbruk og livsstil ikke er bærekraftig, ergo klimaendringene vil minske eller forsvinner viss forbruket og eller livsstil legges om.  Den andre pilarer er håpet om at dagens klimadestabilserende teknologi skal erstattes av en mindre eller helt klimavennlig teknologi.

Det første argumentet om forbruk kan oppsummeres med en slags vannglass logikk. Det finnes en grense for hvor mye vann en kan hele opp i glasset før det renner over. Et argument det er ved første øyekast er lett å si seg enig i. Spørsmålet blir da; hvem er det som ikke skal få nyte fruktene av Vestens miljøsyndige livsstil? Argumentet har også en hake til, hvordan skal man få en mer miljøvennlig livsstil, ved mer tvang, kontroll og sentral planlegging? Eller er det mangelen på åpen markeder, eiendomsrett og personlig ansvar som er problemet? Så strides de lærde.

Det andre argumentet om at en eller annen gang i fremtiden så kommer bærekraftig teknologi til å kunne enten klare å gi nok energi til dagens livsførsel eller i det minste til den da innførte, enten ved tvang eller frihet bærekrafts livsstilen.   Problemet med dette argumentet er større. Ikke fordi det er teknologi optimistisk, men fordi det ikke  tilstrekkelig tar innover seg tidsdimensjonen. Den tid fra i dag og til da man eventuelt skal kunne få tilstrekkelig ”bærekraftig energi”.

Denne tidsfaktoren er miljøbomben man da sender til neste generasjon.  For klimaendringene vil da fortsette og eskalere helt til man håper at man enten får snudd hele verdens forbrukstrend eller supplert tilstrekkelig andel av verdens energi med denne nye ”bærekrafts energien”.

Det er her jeg mener atomkraft tilhengerne har sitt beste argument. Klimaendringer er også et resultat av menneskelige valg og så måte noe man velger å gi videre til neste generasjon i påvente av tilstrekkelig mengder fremtidig ”bærekraftsenergi”, om det være seg eksisterende fornybare energikilder som vannkraft, vinkraft, solkraft, bølgekraft eller andre.

Et annet poeng er at kraft må være tilgjengelig der folk bor.  Atomkraft kan bygges hvor som helst i verden, uavhengig av naturresurser som vind, vann eller bølger.

Hele verden passer ikke likke godt for atomavfall, men atomavfall kan fraktes, og lagres der i verden det er tryggest. Slik som i fjelland som Norge.

Atomkraft er den mest effektive null CO2 utslipps teknologien man har i dag, som kan produseres i tilstrekkelig stort omfang.

Så kommer selvfølgelig sikkerhets momentet inn i dette.  Her kan det virke som om atomkraft tilhengere og motstanderer på hver sin planet.  Først har du diskusjonen om Tjernobyl ulykken. Der Atomkraft tilhengerne viser til nyere FN-forskning av Tjernobyl ulykken som viser til ca 50 døde og få signifikante eksempler på kreft i nærområder til ulykken.  Det er tall motstanderen ser ut enten til ikke å godkjenne eller unnlater konsekvent å nevne.

Men hoveddiskusjonen går gjerne på hvor sikker selve atomkraftverkene er. Og det er her du også får dette ”Mars Venus” bildet.  Der tilhengere og motstandere ser ut til å leve på hver sin planet i virkelighets forståelse. Hvor atomtilhengere peker på nye dimensjonerte og automatiserte atomkraftverk med passiv sikkerhet som selv ved en full nedsmelting er ufarlige i den forstand at de ikke sprer noe atomavfall eller ”eksploderer”.  Her ser atomkraftmotstanderne ut til å peke på alle  gamle eks. Sovjetiske anlegg som fortsatt er i drift. Og igjen så strides man om hvordan historien til  Tjernobyl skal skrives.

Jeg har etter et par ”kollokvier”  falt ned på at et moderne liberalt parti med et tydelig fokus på miljø, ikke kan overlate neste generasjon med et syn om at noen energi former  er ”forbudt” og at man i påvente av en utopi skal la  jorden spyes ned av gasskraftverk og kullkraft. Da vil nok ei historiebøkene dømme oss lett, generasjonen som kunne både løftet verden opp av fattigdom og levert ren energi fra sikre atomkraft valgte å satse på drømmen om fremtidens hydrogen samfunn  i stede for å se de muligheter som lå i dagen.

Det blir litt som de som brukte energi på å bygget steinstatuer på påskeøya i håp om at gudene ville komme å rede dem fra sult.

Derfor er jeg blitt tilhenger av atomenergi.

Så spørs det da, om den politiske boksen i Norge tåler debatten.

On the road 2

Da har det vært et par gode dager i Tromsø. Det ble både blårock burger, freds debatt, prinsipprogram medlemsmøte og fairtrade aksjon.Nå går turen til Stavanger og ideologikonferanse i regi av Stavanger Venstre.


hits