Nr man bruker andres penger...

Som Adrion har vrt inne p i en kommentar til forrige post om Terra skandalen her p bloggen, er det en forskjell p hvordan mennesker bruker penger. Avdde nobelprisvinner i konomi Milton Friedman forklarer i dette YouTube klippet de fire viktigste forskjellene sett fra sitt ststed.

1. Nr du bruker dine egne penger p deg selv.
2. Nr du bruker dine egne penger p andre.
3. Nr du bruker andres penger p deg selv.
4. Nr du bruker andres penger p andre.

Mye av problemet med myndigheter er at all offentlig pengebruk ligger i kategori fire. Nr noen bruke andres penger p andre. Ekstremeksempelet er selvflgelig Terra saken, der man tokk opp ln i framtidige offentlige inntekter og gikk ut og spekulerte i avanserte fondsstrukturer.

Men det meste av offentlig virksomhet faller ogs under denne mten bruke penger p. Landbruksbyrkraten bruker skattebetalernes penger p tilskudd til bnder. Forsvarssjefen bruker skattebetalernes penger p nye MTBer som man s legger ned. Problemet er finne ut hva staten m gjre?

Staten br minimaliseres til gjre kun det private ikke kan. Pluss at myndighetene br utsettes for konkurranse p flest mulig felt for minimere offentlig stormannsgalskap. S Hva br og hva kan staten drive med?




Sm kommuner = svak administrasjon?

Kunne kommunesammenslinger forhindret Terra skandalen?

Strre kommuner med mulighet for en mer profesjonell administrasjon med strre fagmilj kunne kanskje ha hatt strre ryggrad mot selgere? Eller er det bare tilfeldig at alle de fire kommune er relativt sm kommuner?

En annen vinkling kunne vre sprre om det er kommunenes plassering i utkanten som er problemet? Er det plasseringen som har gitt kommunene lite tilgang p konomikompetanse? Eller er det mangelen p dyktige politikere i utkantene?

Blir de politiske miljene for sm i sm kommuner? Er problemet en kombinasjon av begge av disse faktorene, at kommunene er sm og plassert i utkantstrk?

Da man ikke kan flytte kommunen geografisk kunne man i det minste minske ulempen ved vre liten. Er det mulig man kunne ha redusert risikoen for lite optimale beslutninger ved gjre kommunen strre og dermed srge for en strre beslutningskompetanse?

Spesielt tenker jeg p smkommunene Hattfjelldal med kun 1472 innbyggere og Hemnes med kun 4510 innbyggere. Selv Rana med sine 25 190 innbygere og Narvik med sine 18301 innbyggere er ikke akkurat srlig store.

Sprsmlet er om kommuner under en viss strrelse, la oss kalle det kritisk strrelse, oftere mter p problemer en kommuner over kritisk strrelse?

Det har jeg ikke sett noe underskelser p. Det har lenge sltt meg hvor fantastisk mange flere politikere Norge har en Sverige og Danmark. Konkret valgte vi den 10. september over 12 000 politikere inn i kommune- og fylkesstyrer her i Norge. Sverige, med nesten det dobbelte antallet innbyggere, har omkring 15 000, mens Danmark, med flere innbyggere enn Norge, kun har 5000 folkevalgte politikere. Dette betyr at mens Danmark har n politiker per 1000 innbyggere, har Norge nesten tre.

Gr man bak tallene ser vi at det hye antallet i Norge skyldes det store antallet kommuner vi har. Sverige har 290 og Danmark har etter dette rets kommunalreform kun 275. Her i Norge har vi i dag hele 433 kommuner.

Og nr vi har ekstremeksempler som Hattfjelldal med kun 1472 innbyggere, m det vre lov stile sprsml om s sm enheter gir ideelt med beslutningskompetanse? For ikke snakke om kvaliteten p den tjenesteproduksjonen kommunen skal gjre for sine innbyggere?

Tesen min er alts at et stort antall politikere fordelt p mange sm kommuner ikke ndvendigvis gir bedre beslutninger, bedre legitimitet eller strre oppslutning en frre politikere samlet p frre kommuner.
Og det er ikke bare snakk om en mulig gevinst nasjonalt sett, men unng bre en mulig hy risiko lokalt for de aller minste kommune for drlig tjenesteproduksjon og svake beslutningstakere.

Hva tror du?

Min nye arbeidsplass

Slik ser min nye arbeidsplass hos Europeisk Ungdom ut :-)

image26

Seks mnder og er ringen sluttet?

Tenkte i utgangspunktet kun publisere et mobilvideo opptakk jeg gjorede fra en debatt om EU jeg hrte p i Trondheim i dag, men kom p at det har vrt en stund siden jeg har oppdatert bloggen min, s da m man si litt til.

Hva har jeg gjort i de siste 6 mnedene?

Jo mye..

La oss ta 11 hydepunkt.

1. Prinsipprosessen i Venstre

2. Venstres Landsmte med EU-spenning

3. Debatteam

4. Afghanske "illegale" flyktninger

5. Valgkamp

6. Lederkandidatur

7. Civita

8. Dykking og Egypt

9. Unge Venstres Landsmte

10. Pogromkomiteen og sentralstyre

11. Reisesekretr for Europeisk Ungdom

 

1. Prinsipprossen i Venstre

Som skrevet om her p bloggen fr s hadde jeg gleden lede prinsipprossen i Unge Venstre, og dermed sitte i Venstres prinsippkomit. Det var en veldig spennende prosess som endte med at Venstres landsmte vedtokk dette programmet. Jeg var litt stolt. Vi hadde ftt Venstre til tilslutte seg Liberalismen, sagt prinsipielt ja til overnasjonalitet og fri migrasjon, nei til monarki og ja til skille av stat og kirke. Ikke s drlig.

 

2. Landsmte med EU-spenning.

P landsmtet til Venstre var spenningen der. Skulle vi kjre EU saken? Selv satt jeg i redaksjonskomiteen for Unge Venstre og hadde det litt vanskelige valget om jeg skulle p veiene av JA- folkene i komiteen ta ut dissens mot det nytrale ES punktet som hadde blitt innstilt fra Landstyret i Venstre. Man kan vel si at vi var i tvil helt til "fem p tolv": Det ble min oppgave under debatten i salen g opp trekke JA-folkene i komiteens JA til EU innstiling i prinsipprogrammet. Begrunnelsen var at det var bedre f et nytralt ES punkt en et tapt JA-punkt. Det var noen tunge skritt g opp mot talerstolen. Men jobben mtte gjres. Heldigvis fikk man god sttte av Unge Venstres leder p det tidspunktet, Lars-Henrik Michelsen og ei oppmuntrende melding fra Venstres nestleder Trine Skei Grande. Som forvrig sto for ES punktet. Det som var gy, var vinne republikk debatten. President favoritter: Torbjrn Jagland, Carl Bildt, og kanskje hm... Michelsen?

 

3. Debatteam

image20

Etter landsmtet i Venstre s tok undertegnede til ordet for at Unge Venstre mtte skape et debatt-team, litt pompst kalt Eliteteamet, som skulle gjre to ting for Unge Venstre. A) Skrive Unge Venstres skolevalgsdebattperm. En perm som skulle bde vre Unge Venstres valgkamp retorikk og et oppslagsverk innenfor "alt" man kunne bli angrepet p, eller man skulle f lyst til angripe andre p i skoledebatter. B) Selve teamet av personer skulle st for skoleringen i tale og debatteknikk pluss selv ta de strste debattene. Det var en meget spennene prosess. Et hydepunkt var hytte tur p Sota Ster turisthytte, hvor vi satt igjennom helle psken og skrev hoveddelen av debattpermen og la grunnlaget for skolevalgkampen.

 

4. Afghanske "illegale" flyktninger.

image21

Noe av det som har rrt meg mest i ret som har gtt var bli engasjert i Asylmarsjern. Det begynte med at man mtte de p Lillehammer, og s hvordan en samling litt slitne unge Afghanske illegale flyktninger tappert gikk mellom Trondheim og Oslo. Det var noen dramatiske uker. Selv valgte jeg sove sammen med de endel dgn forran Stortinget. Etter arrestasjonene av 20 av de. Prvde jeg etter beste evne hjelpe de som valgte sove ved Jacobs kirke i Oslo. F ting har gjort meg mer forbannet en mte med den politiske elitens kalde skulder blinde yne for den urett det er hindre den mest naturlige av alle naturlige rettigheter. Retten til bevege seg.

 

5. Valgkamp
image22
I valgkampen var mitt hovedansvar ha en nasjonal kontroll over skolevalget for Unge Venstre. 384 skoler, over 100 debattanter og alt dette s si presset inn p 2-3 uker. I utgangspunktet en fulltidsjobb bare koordinere dette, s skulle jeg ogs ta 1-2 skoledebatter hver dag selv i Sr-Trndelag. I Sr-Trndelag var jeg selv 4. kandidat til fylkestinget. Det var tre hektiske uker, telefoner dgnet rundt. Men mye gy. Spesielt gy vre i debattene. Nr skolevalget var ferdig var det deilig oppleve at vi klarte gi Unge Venstre det beste skolevalg p mange r. Med fem blank. 5 %! Personlig var det litt leit at sitt eget hjemfylke gikk ganske drlig, selv om en selv gjorde greie valg. Men alt i alt en god erfaring ta med seg. Ellers besto valgkampen av mte i debatter p kveldstid som kandidat. Om det var for Asylskere, homouken eller andre arrangementer i Trondheim, s var det givende. Til slutt var det valgvake p Tree Lions pub i Trondheim, der vi fikk feiret valgresultatet, med et ok resultat i Trondheim.

 

6. Lederkandidatur.

image23

Mot slutten av Juni ble det klart for meg at jeg nsket stile som leder i Unge Venstre nr det ble klart at Lars-Henrik ikke nsket gjenvalg. Det er en litt spesiell prosess. For meg begynte det med at man hadde blitt oppfordret av et par fylkeslag og endel personer som sto en nr. Pluss et personlig nske om f gjre noe ordentlig med det norske samfunnet. Nr man tenker p det s m man sove litt p ideen. For meg var det avgjrende at jeg nsket bruke lederstillingen til kjempe for min strste hjertesak. Den politiske kampen for det liberale samfunnet. nsket var lede den ungdomsorganisasjon som i dag er den mest liberale av samtlige i Norge. Mitt nske var viderefre den prinsipielt tenkende samtidig som den aksjonistiske liberale organisasjonen. Jeg nsket fronte en organisasjon som kunne vre prinsipielt bevist sin rolle som "partiets salt". Et UV som skulle mene det riktige, ikke fordi det riktige ble vedtatt i morgen, men fordi kampen for det riktige er rett i seg selv og fordi Offentligheten trenger flerre prinsippille liberale stemmer.

For meg var dette den grunnlegende motivasjonen for trre hive meg ute i lederkampen. Vi ble til slutt hele seks kandidater, som alle blant annet hadde en spennende lederdebatt under Unge Venstres sommerleir. I de siste dagene av september mens jeg var p en "etter valgkampen" ferie i Sharam El Sheik i Egypt fikk jeg telefonen fra Valgkomiteen om at jeg ikke var innstilt. Etter noen uker fikk jeg vite at jeg fikk gjenvalg som sentralstyremedlem. Jeg valgte ikke stile til kampvotering. Hovedbegrunnelsen var to delt. Frst og fremst hadde komiteen funnet frem til ei meget dyktig leder. Sekundert at jeg nsket unng en "vinn eller forsvinn" situasjon. Jeg fler fortsatt at jeg har mye gi organisasjonen og at organisasjonen har mye gi meg. Derfor var det motiverende bli innstilt til gjenvalg for tredje ret i sentralstyret.

7. Civita.

I hele denne perioden har jeg vrt tilknyttet tankesmien Civita. Det har vrt spennende. Ikke bare jobber et par av de mest prinsipielt tenkende liberalere i Civita. Jeg liker hele konseptet om en tankesime. En smie som skal smi tanker etter ml om formidle det riktige og langsiktige, selv om det riktige ikke er populrt blant "dgnet flertall".

8. Dykking og Egypt

image25

P min "f igjen kreftene etter valgkamp" tur i Egypt reise igjennom Nama Bay, Sharam El Sheik og Kairo s fikk jeg tatt min "PADI-Open Wather diver" og oppdaget dykking. Ingenting slr det. Det er kjempe gy. En sikkelig gy hobby. Venter n bare p trrdraktkurs. Pluss at Pyramidene var fantastiske.

9. Unge Venstres landsmte i lesund.

rets landsmte var preget av tre forhold. Temaet. Sosialt ansvar. Kampen om resolusjoner. Og ny valg av leder. Selv fikk jeg ogs delta i en kampvotering. Mot det som ble nyvalgt nestleder Jonas Stein Eilertsen om kampen om ledelsen av Unge Venstres programkomit. Jeg vant med knapt flertall. 45-42. I mitt favr.

 

10. Programkomiteen.

Nr man har ftt gleden av skrive Unge Venstres frste helhetlige program siden 2001 s blir det en spennende prosses. Hper dra veksler p de erfaringene jeg gjorde meg under Venstres prinsipprosess. Mlet mitt er at hele organisasjonen skal bli hrt. Vi skal motivere for ideedebatt og brei politisk debatt om hvilken politikk som er den riktige for en liberal organisasjon i 2007. Hvilke svar er vre p de store trendene i verden. Om det er Migrasjon. Globalisering eller kampen for det liberale demokratiet.

 

11. Reisesekretr for Europeisk Ungdom.

P mange mter er sirkelen sluttet nr jeg n har ftt jobb som reisesekretr i Europeisk Ungdom. Jobben bestr i reise rundt i resten av landet og mobilisere ungdom til EU engasjement. Nr dette skrives forbereder jeg verveaksjon i Steinkjer i morgen. Mitt politiske engasjement startet for virkelig da jeg i 2003 ble valgt inni Sentralstyret i Europeisk Ungdom. F ting er s gy som jobbe i en ideell organisasjon som jobber for kanskje den viktigste saken vr generasjon av unge engasjerte i Norge kan jobbe for. Nettopp et sterkere Europa og nedbygging av nasjonalismen, oppbygning av en globalrettsorden. I trd med Kants drm. Om at verdensanarki kan erstattes av verdenslov.

Det var vel ogs avgjrende for mitt partivalg i 2003. Jeg hadde flt meg liberal lenge, men ble frst medlem da man traff p mange likesinnede i det liberale miljet rundt cafe Justisen i Oslo. Etter det ble det ledelse av Trondheim Unge Venstre og mer.

P mange mter har det skjed mye. Ogs mye mer en det som fr plass p en bloggpost.

 

Men om det er noe som skal trekkes frem, s er det den styrkete troen p migrasjon og gleden av reise land og strand rundt engasjere unge mennesker til "demokratisk virke".

hits