Taggart Transcontinental

Taggart Transcontinental
I nestekjærlighetens ånd så må jeg jo gi denne tegningen som en liten julegave til den store horden undertrykte Randister som sikkert nekter å motta julegaver og andre former for veldedighet.

Det beste med  Ayn Rands "De som beveger verden" (Atlas Shrugged) er bildet av de kreative og hardt jobbende menneskene som ønsker å stå på egen bein og skape seg noe selv. Det å  være sin egen sjef, men som får konsekvent kjepper stukket i hjulene av feige konkurrenter, politikere og samfunnssynsere.  Et samfunn der en slags kollektiv misunnelse og frykt fører til en fatal manglende tro på enkeltmennesket. 

Problemet mitt med Rand er at hennes objektivisme blir for smal. - Uten blikk for problemstillingene som dukker opp der flere liberale prinsipp står mot hverandre. Objektivismen forutseter nesten en tro på at et samfunn kan konstrueres en gang for alle. Det blir en markant forskjell på det å ønske at  samfunnet bør annerkjenne endel grunnrettigheter som f. eks begreper om eiendomsrett og ytringsfrihet.

Men et samfunn uten blikk for at f.eks enkeltmenneskets rett til å leve uten å bli harmet av vold og det samme enkeltmenneskets rett til personvern av og til er motstridene prinsipper. Prinsipper som skaper liberale dilemmaer som  krever politisk balansegang. Uten den forståelsen, blir dette et samfunn på papiret. Om så i Rands tilfelle på beste glanspapir, skrevet med den mest elegante skrift.

Men det er ikke bare politikkens nødvendighet Rand mister, undertegnede har lenge hatt  vanskelig for å se det prinsipielle skillet mellom "positiv" og "negativ" frihet. Ikke at det er vanskelig å skille mellom fravær av tvang, og rett til å få ett eller annet. Men så lenge man krever at det er staten som skal sikre fraværet av tvang, ja  da er det jo også staten som "gir" polititjenester. På samme måte som staten "gir" andre tjenester.  Litt ironisk er det egentlig at anarko-liberalistene ser dette. - Selv om deres konklusjon så er å fjerne staten som sådan.  Men det er en annen diskusjon.

Uansett vil jeg gi Randister, anarko-liberalister med mer, ros fordi at de er med på å utvide rommet for den norske samfunnesdebatten. En debatt som dessverre tar form av en stor sosialdemokratisk budrunde der mine, dine og John Galts penger skal strøes på flest mulig på kortes mulig tid.


Jule-tastaturet

Nå tenkte jeg å bruke jule-tastaturet til ønske alle en riktig god jul. Men så begynte den sekulariserte smådjevelen i meg å våkene. Skulle jeg begynne å ønske folk en hyggelig høytid i stedet? - Slik vår venn Bush nå har begynt å gjøre i det forgjettede land? 
Egentlig litt artig det der, Bush – sekularismens frontridder. Kjøpt og betalt av US kristen fundamentalisme A/S.

Men Jula / Høytiden / (Sett inn hva som passer), er jo en stunden for å være snill. Det lærte jeg som barn (rettere sagt, som ungt barn -er fortsatt bare barnet). Jeg kunne jo ha skrevet om røde-Erik og hans hylets av tullinger i Latin-Amerika. Eller skrevet om alle vestlige privilegerte bønder som sørget for at den fattige verden ikke fikk noe ordentlig julegave av WTO toppmøtet. Men akkurat nå skal jeg la det ligge.

For nå skal jeg bare nyte Jula, gå i Nidarosdomen og spise god kalkun.

God Jul.

God Jul

Patriot Act

Senatet vedtok onsdag å forlenge de viktigste elementene i den amerikanske antiterrorloven Patriot Act i seks måneder.
Loven utløper ved nyttår, og Det hvite hus ønsker at loven skal forlenges på permanent basis. Men forsøket på å gjøre loven permanent, er blitt vanskeliggjort av en sterk motstand mot deler av den av større deler av Senatet - også republikanerne.

Senatet skal bruke de seks månedene på å "fornye loven". Dette blir en viktig dragkamp mellom de som kjemper for sterke sivile rettigheter, og de som er villig til å ofre disse for midlertidig trygghet.
Her lar jeg Benjamin Franklin tale for meg: Those who would give up Essential Liberty to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety


Her er tre eksempler på hva som er galt med "The Patriot Act"

1) Retten til å ransake vanlig folks hjem, uten engang å varsle. 

Patrot Act utvider påtalemyndighetens rett til å gjennomføre det amerikanerne kaller "sneak and peek" søk hjemme hos folk. Det er søk der etterforskerne kan gå inn i et hjem, kontor etc. Ta bilder, og ta med seg gjenstander uten å informere deg om at ransakingsordren er blitt gitt på en ubegrenset tidsperiode.

2) Samle inn informasjon om hvilke bøker du leser, hva du studerer, dine kjøp og din medisin historie.

Patriot Act gir påtalemyndighetene innblikk i alle typer registre, om det er medisinske, bibliotek etc. Også her uten at det engang trenger å foreligge mistanke om kriminalitet.


3)  Gir myndighetene rett til å lese din e-post, og kontrollere hva du gjør online.
Patriot Act gir myndighetene rett til å overvåke en hver borgers e-post, og overvåke hvilke søke en foretar, f. eks på google. Her også uten at myndighetene trenger å gå til en domstol, og enda mindre varsle borgeren.

Nytt banner!

banner3

Tips? Synspunkt?

Trenger eiendomsretten rettferdiggjørelse?

Er eiendomsretten rettferdig og akseptabel fordi den er nyttig? Fordi den er legal? Eller finnes det andre etiske og moralske argumenter for eiendomsretten?

Det som inspirerte tankeprosessen var et essay av anarko liberalisten Murray N. Rothbard i Nytt Paradigme om rettferdighet og eiendomsrettigheter.

Styrken til Rothbard er at han ser behovet for å se etikk og økonomi i sammenheng, og at økonomiens byttebegreper blir tilnærmet meningsløse viss det som byttes ikke er rettferdig tilervervet. Nå er ikke undertegnede i utgangspunktet særlig fan av Rothbards anarko liberalsime, der staten opphører og private sikkerhetsfirmaer skal overta for politi osv. Anarko liberalismen har det grunnlegende problem, at borgernes grunnlegende rettigheter blir overlatt til "samfunnets liberale kultur" å forvalte. Noe som fjerner nettopp noe av liberalismens kjerne punkt. Nemlig statens garanterte sikring av borgernes likeverdige rettigheter. At stater har tradisjon for å undertrykke de samme rettighetene, er en annen historie.

Men det skal jeg la ligge for øyeblikket. Tilbake til rettferdiggjørelsen av eiendomsretten. I samme nummer leverer Fredrik Gierulf og Torbjørn Røe Isaksen en kritikk av Rothbards ønske om rettferdiggjøring av eiendomsretten.

Problemet mitt med Torbjørn og Fredriks innfallspunkt er at eiendomsretten slik jeg tolker deres innlegg,  ikke er universell i karakter. Og enda mindre ønsker de å ha en universell rettferdiggjørelse av den.

Mitt eget standpunkt er at eiendomsretten over oss selv, er gitt oss som mennesker - og krever anerkjennelse av samfunnet / staten. Samfunnets regler må anerkjenne vår eiendomsrett over oss selv for ikke å være et tyranni.

For hvem andre skulle eie mennesket, enn mennesket selv, - staten? Høvdingen? Kommunen? Det er her jeg får problemer med de to konservative herrers betingelse om at "eiendomsretten er avhengi av sin sosiale og historiske kontekst" For viss, "sosiale, historiske (fyll inn hva som passer)" tilsier det, så får ikke jeg være herre over egen person legere? - Er det så legitimt å ta  eiendomsretten over egen person og gi den til staten, høvdingen, etc.? Skal f. eks alle borgere få eie like mye av meg. Eller?

Dette er sikket god konservatisme, men et dårlig menneskeverd. For viss menneskets likeverd er universelt, har ikke da også mennesket universell og likeverdig rett til eiendomsrett over egen person? Og viss vår råderett over egen person ikke er universell, hva er da universelt?

Når det kommer til hva som legitimerer eiendom, i den litt mer folkelige bruken av begrepet, type ting jeg eier osv. Ser jeg det som grunnlegende rettferdige at mennesket har eiendomsrett til det mennesket ved sitt virke skaper, foredler eller på annen måte "blander seg med naturen". (Locke)

En kan snakke om rettferdig tilvervet, skapt eller frembrakt eiendom. Da enhver person eier sin egen fysiske kropp samt alle de gitte goder (f. eks et jorde) som han tar i bruk ved hjelp av sin kropp før noen andre gjør det.

Dette eierskapet impliserer den enkelthets rett til og bruke disse resursene som en selv ønsker så lenge en ikke dermed forandrer den fysiske integriteten av en eller flere andre likeverdige menneskers eiendom, eller begrenser en annen parts kontroll over sin likeverdige eiendom (f. eks ved og ødelegge et økosystem). Når et gode først har blitt tilvervet eller befestet ved å "blande ens arbeid med naturen" (Locke), så kan eierskapet av eiendommen kun bli utvekslet ved frivillig bytter av eiendom fra den forrige til den kommende eier.

I dagens verden er det mye eiendom, spesielt i Afrika, og Sør-Amerika som er tilstjålet eiendom, der eiendommen er gitt til f.eks enkelte landeiere med gode nettverk inn til lett korrupte stater. Dette tror jeg er noe av bakgrunnen for mye av den moralske stjerna til venstresida, der venstresida har kunne påpeke urettmessig fordelt, tilrøvet etc. eiendom rundt om i verden. Har den liberale høyresida prata om handel og organiseringa av handel. Noe som igjen har ført til at "folk flest" oppfater ei venstreside  som snakker om rettferdighet, mens den liberale høyresida har snakket om økonomiens byttebegreper, på en måte som gjorde liberalerne om til systemforsvarer og ikke rettferdighetssøkende idealister.

Liberalere må forstå at økonomiens byttebegreper blir meningsløse viss det jeg eier og vil bytte ikke er rettferdig tilervervet. F. eks at jeg har stjålet det. Eller fått det av staten fordi kompisen min er i regjeringa.

Skal man ha noe prinspipp om at handel er rettferdig, må man begynne med at det som handles er rettferdig tilervervet.

Liberal hilsen
Erlend

Ukas stjerne!

Der RU kårer ukas dust, vil jeg begynne og kåre ukas stjerne.

Denne uka har hatt flere store stjerner, mest lysende er kanskje det irakiske folk som valgte å gå til urene for å velge sine 275 representanter, til tross terror, vold og mørkemenn.

Men siden det er litt vanskelig og gi alle de tøffe irakerne som gikk til urene ukas stjerne, (er jo for individer og sånt). Går ukas stjerne istedenfor til en 69 år gammel, feit, hvit mann fra USA. Som attpåtil er republikaner, fulltidspolitiker og støtta Bush. (Nå ser jeg for meg synsemafian fra venstresida ler hånlig, ja der lå du deg lagelig til for hugg ja. Ikke gir du muslimske irakere prisen, men en feit amerikansk Bush sympatisør– ja sannelig er det den kalde liberalismen vi ser)

For det denne feite, hvite, og gamle gubben har klart, er å gå i mot strømmen av amerikansk post 9/11 lovgivning. For der alle andre politikere  kun har snakket om behovet for sikkerhet og alle disse farlige terroristene, så har denne gubben snakket om personvern, menneskeverd og klassisk liberale rettsatsprinsipper. For en ting er at han har forstått at kampen mot terror ikke kan vinnes med bomber og spesialsoldater alene. Men like viktig er det at han krever at de som fører kampen mot terroren ikke ødelegger det liberale demokratiet de er satt til å forsvare ved måten man fører krigen.  Spesielt gjelder dette i forhold til hvordan man skal behandle de man mistenker for å være terrorister. Et av det liberale rettsvernets kjennetegn er man både er uskyldig til det motsatte er bevist, - og at man har rett til og nekte å forklare seg. Og at man som fange blir behandlet humant, - dvs det at din fysiske integritet ikke blir krenket, selv om din frihet er begrenset.

Så, fanfare trom, trom. Ukens stjerne er senator John McCain.

McCain har lagt fram et lovforslag om at tortur skal være forbudt uavhengig av fangens nasjonalitet eller hvor fangen avhøres. I forslaget som nå blir godkjent, forbys " cruel, inhuman or degrading treatment" av fanger i amerikansk varetekt alle steder i verden.

Den republikanske senatoren McCain har i dag gjort Amerika og hele den liberale verden en tjeneste få forstår omfanget av. For hadde Bush fått inn i loven et unntak for CIA, så den amerikanske etterretningstjeneste ved lov fikk rett til og bedrive tortur. Ja - da hadde store deler av  det liberale Amerika vært som en kjeppjaget mann som sto ved enden av stupet til den evige avgrunn. En mann den konservative hirden sto klare til og jage de siste meterne utenfor stupet, så de siste rester med liberale grunnverdier skulle få falle ned i den mørke avgrunnen «mer statsmakt for gode hensikter». Akkurat da kom John Mcain flygende opp med lovforslaget sitt, som en ekte amerikansk superhelt. Tøffe McCain har gitt de konservative mørkemennene en god omgang  juling.

For McCaine er en ekte RINO - Republican In Name Only.  - God helg.

.

WTO - mulighetenes uke?

I dag starter WTO forhandlingene. Spørsmålet bli om denne uken vil være en reel utviklings runde, - eller om dette vil være befestigelsen av merkantilismen.

I ideenes verden står slaget mellom Smith og Ricardo på den ene siden, mot Keynes og Marx på den andre.

I virkelighetens verden står slaget mellom de privilegerte og de underprivilegerte. Mellom de rike bøndene som vil beholde sine urettferdige privilegier - og de fattige bøndene som vil bli kvitt sine urettferdige byrder.

Så kan man jo tippe på hvem jeg heier på... I motsetning til den kraftsosialistiske bondeparti regjeringa..

The answer is blowin' in the wind.

Jeg er en sterk venn av USA, ja jeg elsker av og til USA. Jeg elsker den amerikanske uavhengighets erklæringen. Jeg elsker naturen, stå på viljen og den amerikanske drømmen om å være sin egen lykkes smed. Ikke minst elsker jeg musikken.
Jeg er deler faktisk favoritt musikker med "kunnskapsminister" Djupedal nemlig Bob Dylan.

Det er ingenting som sårer en så mye som nettopp når en god venn som sårer en. Derfor er også sinne mitt ekstra sterkt når "the land of the free and the home of the brave." bryter med de mest grunnlegende liberale rettighetene.

Det burde være en selvfølge for et hvert sivilisert samfunn og ikke straffe en urett med en ny. Det burde ha vært en av det liberale demokratiets mest selvfølgelige prinsipp - å værne om livet.

Men dessverre er dødsstraffen selv i 2005 og i det liberale California ikke  avskaffet.

Guvernøren har myndighet til og se bort i fra loven, og  gi benåding til alle som domstolene måtte dømme. Derfor er han også  viss han ikke gjør så ansvarlig for drap.

Mord blir ikke mindre grotesk av at man heter Arnold Schwarzenegger og bærer ei guvernør kappe.

I dag blir mest sannsynlig Stanley  Williams drept av den amerikanske stat. Dette er et grovt brudd på menneskerettighetene, liberal rettsstatsprinsipper og ikke minst menneskeverdet selv.

Dessverre er det de konservative som i sin dobbeltmoral  har brukt 30 år på å ødelegge det liberale USA. De har innført en dobbeltmoral der man på den ene siden kjemper med nebb og klør mot abort- fordi livet er ukrenkelig. Mens man på den andre siden henretter nigger etter nigger med kaldt blod. (De fleste dødstraffer er av svarte menn).  Og i dobbeltmoralens ånd saksøker hverandre for en kopp kaffe- fordi ingen skal kødde med rettighetene til det konservative USA. Mens man igjenn på den andre siden driver en egen torturbase på Cuba. - Hvem i det konservative miljøet roper om ukrenkelige rettigheter der?

Vel, dødsstraff og amerikansk konservatisme er så håpløst at jeg bare lar Bob Dylan tale for meg:

Yes, 'n' how many deaths will it take till he knows
That too many people have died?
The answer, my friend, is blowin' in the wind,
The answer is blowin' in the wind.


Bob Dylan - Blowin' in the wind.

Venstre tar tak i Hviterussland

I helga avholdt Venstre Landsstyremøte. Der ble landstyret enig om å fordømme Alexander Lukashenkos knebling av politiske og sivile rettigheter i Hviterussland.

Så kan man spørre seg, - forutenom den prisipielle fordømelsen av Lukashenkos røverregime, hva kan Venstre gjøre? Venstre har nå startet med og  oppfordrer alle til å tenne et lys i sympati med det hviterussiske folk den 16. desember.  Den 16. desember er valgt fordi den 16. juli neste år skal det etter planen avholdes nytt presidentvalg i Hviterussland. Derfor markerer opposisjonen den 16. i hver måned ved å samles og tenne lys for solidaritet og håp. Med inspirasjon fra folkeopprørene i Georgia, Ukraina og Kirgisistan, har disse markeringene så langt samlet 300.000 mennesker som har trosset lovforbud og stilt opp i håp om at bølgen av fargerevolusjoner skal treffe Hviterussland neste sommer.

Unge Venstre har startet et langvarig Hviterussland prosjekt. - Vi hadde blandt annet to Hviterussere på sommerleiren vår i år, og vi har opprettet belarus.blogg.no

Undertegnede var selv i Hviterussland i vår, og opplevde i en uke hvordan opposisjonen, spesielt Civil Forum og Liberal Generation kjemper for demokrati i Europas siste diktatur.

22 000 uorganiserte gårdsbruk!

Norges Bondelag med 66 000 medlemmer representerer 36 000 gårdsbruk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har 12 000 medlemmer fordelt på 8000 bruk. De to organisasjonene forhandler i fellesskap med regjeringen om bøndenes økonomiske utvikling.

Noe som betyr at de tilsammen organiserer Bondelaget og Småbrukerlaget 44000 gårdsbruk. Og har 78 000 medlemmer - i praksis "mann og kone" på gårdene.  Det er et hull her. For når SSB kan melde at det er 66 400 gårdsbruk her, da er det i praksis 22 400 uorganiserte gårdsbruk og hadde gårds familiene meldt seg inn i "uorganiserte bønders klubb" så hadde den "klubben" hatt 44 800 medlemmer.

Dette setter organisasjoner som Småbrukerlaget med sine  8000 gårdsbruk og selv o´store Bondelaget med sine 34 000 gårdsbruk i en litt vanskelig situasjon. Ikke fordi det rammer organisasjonen selv. Men fordi det burde ramme jordbruksavtalen. Den lovfesta avtalen disse organisasjonene har fått makt til å forhandle om inntektsvilkår for alle gårdsbruk i landet. - At 22 000 dermed i realiteten ikke får snakke med staten om sin egen inntekt, - det er et demokratisk problem.

Så kan man innvende - er det ikke bare og melde seg inn i Bondelaget da? Nei. Det kan jo godt være at jeg er EU-tilhenger, ville jeg da ha vært medlem av Nei-til EUs største bidragsyter? Eller at jeg er motstander av f.eks hvordan begge organisasjonene ønsker og innrette landbruket. Hadde det da vært naturlig og være medlem?

Problemet med at bondelaget har lovfestet rett til og medbestemme inntektsvilkårene for alle bønder er at den "lille mann" ikke blir hørt. Foruten om at det er bukken som skal passe havresekken.

Undertegnede er tilhenger av bønder som driver som næringsaktører og ikke som tiggere etter statsallmiser. Og skal man først ha statsstøtte så burde den ikke i tillegg til alle de negative konsekvensene den i seg selv skaper i markedet ha gitt lovfestet makt over andre bønder til to organisasjoner.

Men, det er noen måneder siden dette landet hadde en landbruksminister med et liberalt sinnelag som så slike utfordringer. Nå er landbruksministeren sentralstyremedlem i Bondelaget.

Merkel - elskbar?

Angela Merkel, som av sin mentor Kohl ble kalt das Mädchen (jenta), er den første kvinnelige rikskansler. Hun har effektivt utmanøvrert all intern opposisjon, og er stadig oftere blitt sammenlignet med «jernkvinnen» Margaret Thatcher. Nå er jo undertegnede fortsatt forelsket i Thatcher. Spørmålet er jo om forelskelen sprer seg til vår tyske vennine Angie?

Merkel ble født i Hamburg som datter av en luthersk prest og en lærerinne, men familien flyttet kort etter til DDR, hvor faren fikk en stilling som sogneprest i Quitzow ved Perleberg i Brandenburg. Hun vokste opp og tok sin artium i Templin, 80 km nord for Berlin.

Mellom 1973 og 1978 studerte hun fysikk i Leipzig, der hun også tok doktorgraden i kvantekjemi (1986). Hun ble medlem av frihetsbevegelsen Demokratischer Aufbruch, som ble innlemmet i CDU i 1990, ble regjeringstalskvinne for den første, siste og eneste demokratiske regjering i DDR under kristeligdemokraten Lothar de Maizière, og hun ble som Helmut Kohls protegé desember samme år valgt til det tyske parlamentet, fra delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

I 1991 ble hun utnevnt til familieminister i den føderale regjeringen, og fra 1994 til 1998 var hun miljø- og atomsikkerhetsminister. Hun var viseformann i CDU fra 1991-1998, formann for CDU i Mecklenburg-Vorpommern fra 1993 til 2000, generalsekretær i CDU fra 1998 og partileder i CDU fra 2000.

Da Merkel ble valgt til partileder ble hun i stor grad sett på som en overgangsfigur; etter finansskandalen i CDU holdt unge ambisiøse menn fra det tradisjonelle konservative rhinkatolske miljøet i CDU seg tilbake og ville la Merkel rydde opp. Men Merkel klarte mer en det. Hun klarte og bestige og beholde tronen på tysk borgerlig side.

Under årets riksdags valg gikk de samarbeidende partiene CDU/CSU  tilbake ved valgene, men det regjerende SPD endte opp med et enda dårligere resultat. Men SPD ble et større parti enn CDU alene, og derfor krevde sistnevnte parti at kansler Gerhard Schröder skulle lede den storkoalisjon som bante seg frem som den eneste mulige løsning etter valgene. Etter flere ukers tautrekking ble det den 10. oktober klart at Angela Merkel skulle bli kansler. Hun ble 22. november valgt til Tysklands første kvinnelige kansler noensinne, og Tysklands første kvinnelige leder siden rikssamlingen i 1871.

Spørsmålet liberalere stiller seg er om hun vil ta takk i det tyske sosialdemokratiet med like skarpe tenner som fru Thatcher gjorde i Storbritania for 20 år siden. Merkel har dog i motsetning til Thatcher sosialdemokratene både i opposisjon og i posisjon.

Spørsmålet blir så; hvem vil hun sjarmere, fagbevegelsen eller liberalrene?
 
Selv er jeg som vanlig på den fronten (damefronten) pessimist, men kanskje, kanskje blir Angie elskbar..

Tortur i Nokas - en skam.

At Norge nå formelt i rapports form av Europarådets tortur komitee er blitt anklaget og kritisert for tortur er mild sagt pinlig.

Spesielt pinlig er det for Venstre som hadde Justisministeren som tillot stavangerpolitiet og benytte seg av det.

For å toppe pinligheten legger ikke akkurat stavangerpolitimesten seg falt. Han aviser nesten hele problemstilingen.

Akkurat nå skjemes jeg av og være norsk.

Liberal hilsen

Erlend

Bistand - avlatt eller frelse?

I Norge er Bistand ei hellig ku. Føler meg derfor smått rebelsk når jeg nå skal ta et lite oppgjør med bistandens forteffelighet.

Bistand blir i mange øyne sett på som den reneste form for solidaritet. - Man ser de fattige på skjermen hjemme i tv-stua å nikker, selvfølgelig må vi gjøre noe. Dvs. Politikerne våre må gjøre noe. Politikere hyler gjerne med å springer rundt med gumistrikk rundt arma og roper om mer bistand! Den hellige kua FN brauter gjerne med.

Solidaritens høymål er altså å gi 1% av BNP. Dette burde være en viss logisk brist selv for den mest ihugga bistands sosialist - for vist solidaritet var bistand og vi bare ga 1% - da burde det tilsi at vi var 99% usolidariske. Nå kan sikkert RV, SV og resten av de faste demostrantene foran Stortinget si seg enig i den påstanden også, men det skal jeg la ligge foreløbig.

Solidaritet er etter undertegnedes begreper og reelt sett gå inn for å hjelpe et menneske, ikke bare å stå og se på å føle empati.

For dagens bistand er Vestens politikere og sofasitteres avlatsbrev. Der man sender en sjekk med penger for å døyve de vonde følelsene som slår inn i mageregionen når dagsrevyen viser sultne barn i Afrika.

Hvor er de stemmene som stiler spørsmål om faktisk bistand hjelper? Og om vår væremåte som nasjon og enketlborgere er gagnbar for de vi gir bistand?

Når Norge på den ene siden har over 300% toll på enkelte landbruksprodukter fra U-land, samtidig som vi er "verdensmester i bistand" kan en spørre seg om det er presten som på morgenen prekner avhold og ekteskap for så på kvelden og ha intimskolering med korgutten.

Det er få i Norge som har tro på at planøkonomi gir god vekst. (De fleste som har tro på det sitter dog på Stortinget og i Regjering) Hvorfor da drive med planstyrt subsidering av enkeltnæringer i u-land?

Når det blir snakk om bistand, utvikling og rettferdig handel så dukker gjerne et hav av forkortelser opp.  WTO, CAP, NORAD, og selvfølgelig de onde USA og EU.

Mange ser ut til og glemme at handel egentlig er en innmari enkel greie. Det at to personer har likeverdig eiendomsrett til egen person og det en måtte ha rettferdig ervervet seg. Og har muligheten til fritt og bytte det en så har eiendomsrett til etter eget hode. Om jeg vil bytte en av mine flasker vin mot en flaske konjak med min venn Pål, så burde det  ha vært en affære mellom meg og Pål. Men dessverre så har politikere og makthavere i dagens verden sagt at viss jeg bor i Norge og Pål bor i Afrika, og det jeg vil ha er biff (nam) og det Pål vil ha er hard cash, så kommer overformynderstanten inn og sier at da må vi betale en sum penger til staten fordi staten har rett til og kreve toll.

Når staten i tilegg legitimerer sin tollinnkrevning med at staten daglig tar penger fra oss  for å gi noen andre borgere subsider fordi de liker og drive med gårdsdrift - og at staten har laget sin egen lille planøkonomi på landbruksfeltet - slik at  vi små borgere selvfølgelig ikke kan drive og importere fritt etter eget hode - for da kunne det jo hende at planøkonomien til staten gikk i dass, og det vil vi jo ikke. For da blir alle bønda sure.

Men hva har dette med bistand og gjøre spør du kanskje? Min påstand er ganske enkelt. De største (og beste) bistands aktørene er gode, grådige foretningsmenn. De som ikke invisterer av empati men av tro på at de menneskene, ideene og arbeidsplassene de invister i faktisk er mulig og få til å gå godt.  - Ja så godt at man tjener hard cach på det.

For den som vil se, så kan man se at en fjerdedel av internasjonale direkteinvesteringer mellom 1988 og 1998 gikk til u-land. Investeringsfloden fra i-land til u-land har siden begynnelsen av 80-tallet økt fra 10 milliarder USD til 200 milliarder PER ÅR.

85 % av direkteinvesteringene fra i-land til u-land går til de 10 mest liberaliserte u-landene (Hvor Pål og Per for bytte varer uten for mye stats innblanding). Men siden investeringene har økt med 12 % per år de seneste tiårene, innebærer det også en meget høy økning i de landene som ikke kommer på ti på topp-listen. På de siste 10 årene har private bedrifter investert en BILLION USD, altså 1000 milliarder dollar, fra den rike verden til den fattige verden. Det er mer en den totale bistand gitt av alle verdens bistandsland de siste 50 årene!

Naturlig vis har ikke investeringene samme fattigdomsfokus som bistandsmidlene, men på den andre siden har den en potensiell mye større langsiktig effekt en lett korrumperende bistand.

De rike OECD-landene sto for 80 % av verdens BNP i 1975. I dag står den for under 70%. De fattige landene som først liberaliserte sine markeder, og slapp sitt folk fri fra politisk overstyring, har i de siste tiårene hatt raskere vekst per år enn noen i-land.

Frihandel og liberalisme er u-landenes eneste sjanse ut av fattigdom, og deres eneste sjanse til å ta igjen Vestens forsprang for den som er opptatt av "likhet".

Som FNs general sekretær Kofi Annan sa etter de store WTO-demonstrasjonene i 2000: "De største taperne i dagens mye ulike verden er ikke de som har blitt utsatt for for mye globalisering. Det er de som er blitt stengt ute i fra globaliseringen."

Fra et liberalt ståsted er det derfor fristende og spørre: Hvorfor kjemper man så hard for og beholde et handeloverformynderi som både krenker min og Påls grunnlegende eiendomsrettigheter og samtidig hindrer Pål som fattig og få litt cash?

Nå som den vingle Venstre mannen jeg er, så er jeg ikke helt i mot bistand. Bistand til rettsapparatet i U-land er jeg for. Så en får godt betalte dommere som sliper og bli så jævlig korrupte. Bistand til vaksiner er jeg for så barn skal slippe og dø for Norske bønders grådighet. Og bistand til nødhjelp er jeg for. Av samme grunn som overnevnte. Men alt annet. Glem det.

Kina - diktatur med VIP pass.

På søndagsrevyen til NRK (joda liberalister ser på statskanalen også)  var det en reportasje fra Kina. Reportasjen ga et møte med en tidligere guvernør og arbeidsleir-kommandant som nå hadde flyktet til Canada. Han ga oss et skrekkelig innblikk i hvordan de over 250 000 kineserne som uten lov og dom er blitt sent til "omskoleringsleirer". I de tusen leirene sitter alt fra drapsmenn til politiske motstandere av regimet. Tortur er utbredt og soningskårene elendige. De sitter inne uten lov og dom, og straffens lengde er i stor grad satt til leirkommandanten å vurdere når personen er "omskolert" tilstrekkelig. - Og når leirkommandørene er personlig ansvarlig for at de fangene de sender ut av leirene oppfører seg som lovgyldig borgere. Resulterer det at de fleste fanger blir sittende gjemt bort i fangeleirenes dype hull til evig slavearbeid for staten.

Dette viser igjen hvordan et total regimet, der staten er alle, eier alt og definerer alles mål er dømt til og bruke groteske metoder for og sikre seg at alle – også de «vranglærte» blir retttroende kommunister. Troen på at mennesket bare det blir «disiplinert» nok vil forstå statens mål, og derav innrette seg, er i seg selv naiv. Og et klart uttrykk for hvorfor sosialisme aldri kan bli rettferdig, selv ikke på tegnebordet. For det å planstyre alle mot et felles mål, betyr at man implisitt tror at enkeltmennesket konsekvent har felles mål med staten og ved det forbyr enkeltmennesket å selv definere mål for eget liv, ja selv utøve den mest grunnlegende eiendomsrett. Retten over egen kropp – og selv være konge over den.

Mennesket eier seg selv, og det rettferdigjøres ved at mennesket er den eneste rettferdige herre over seg selv – ingen stat eller ”samfunn” har rett til og definere mål for den enkelte så lenge den enkelte ikke krenker en annens likeverdige rettigheter.

I tillegg til den personlige eiendomsretten, burde det ikke være vanskelig og se det grunnlegende rettferdige i at mennesket har eiendomsrett til det mennesket ved sitt virke skaper, foredler eller på annen måte ”blander seg med naturen”. En kan snakke om rettferdig tilevervet, skapt eller frembrakt eiendom. Da enhver person eier sin egen fysiske kropp samt alle de gitte goder (f.eks et jorde) som han tar i bruk ved hjelp av sin kropp før noen andre gjør det. Dette eierskapet impliserer hans eller hennes rett til og bruke disse resursene som en selv ønsker så lenge en ikke dermed forandrer den fysiske integriteten av en annen manns eiendom eller bergenser en annen manns kontroll over sin likeverdige eiendom uten hans tillatelsen (f.eks ved og ødelegge et økosystem). Når et gode har først har blitt tilvervet eller befestet ved å ”blande ens arbeid med naturen” (Locke), så kan eierskapet av eiendommen kun bli utvekslet ved frivillig bytter av eiendom fra den forrige til den kommende eier.

Dessverre omtales Kina i dag ofte i vestlige og norske medier oftest kun som "den nye økonomien", "fremtidslandet" osv. Alt for sjelden ser det ut til at Kinas vold mot egne borgere er noe "spennende" og skrive hjem om. Jeg mistenker ikke den norske pressen for og være kjøpt av Addias eller det Kinesiske kommunistpartiet, men av og til høres det ut som om de massive brudd på alle de grunnlegende liberale rettigheter er dårlgiere nyhetsstoff en og skrive hjem om "et nytt tiår med billigere Adidas sko til folket".

Regimet i Kina kan på ingen måter betraktes som legitimt. De er ikke valgt av noe folk. Og de lar heler ikke sine innbyggere få noen av de grunnlegende liberale rettighetene vi tar for gitt. F.eks hverken eiendomsrett eller ytringsfrihet er tillat i Kina. Hadde Kina vært liten en xx-stan stat, og de krenkende ikke hadde vært milliarder mennesker, men et par mennesker ville nok ikke landets ledere blitt invitert inn i den vestlige verdens VIP klubber. Men Stalin ser med Kina og ha  fått rett når han uttalte; dreper du én er det mord, dreper du en million er det statistikk.

Men noen lyspunkt er det - da ikke fra den Kinesiske makteliten, men fra Hongkongs gater. For  flere ti tusen demonstranter tok til gatene i  Hongkong  for å kreve at det innføres fullverdig demokrati i by-staten, slik det ble lovet da Storbritannia trakk seg ut for åtte år siden. Dessverre ser ikke forslaget til ny lov for by-staten og være særlig demokratisk. Men hvor er Vesten, pressen og alle bedreviterne nå?

Er de ute og løper med sine nyervervede Adidas sko?

Stem Pleym, stem nei og stem ja!

Forvirret? Er det vingle Venstre som har tatt over tastaturet? Neida. Men i dag vil jeg oppfordre deg til å stemme på tre forskjellige nettavstemninger.

Nummer 1.

Har du ikke sett bloggen til Per-Aage Pleym Christensen enda , så ta en titt på den her. Eller les hva Pleym skriver om på Liberaleren.no. Pleyms VG-blogg er blant de 5 nominerte til ukens VGblogg:

Stem Liberalist, Javisst!


Nummer 2.

Så til dagens andre gladnyhet. Nå skal vi ha det litt artig med Fremmedfrykt partiet. Gå inn på frp.no og se etter "Ukens spørsmål" i høyre marg. Denne uken er spørsmålet "Bør innvandringsstoppen håndheves strengere enn i dag?" . Her skal så steme nei.

Nummer 3.

VG.
Ja jeg vet dette er lavmål. Både VG og Frp i samme post.. Men VG nett har i dag ca. midt på nettsiden sin et spørsmål om: "Bør en fjerne porno sladen".  Her skal en stemme JA.


Liberal hilsen
Erlend
hits