Globalisation is Good - Johan Nordberg

God video med den svenske skribenten og liberaleren Johan Nordberg som forklarer på under 50 min hvorfor globalisering er bra:


Frihandel nu!

Med slike Senterpartister, hva skal en med liberalere da ;-) http://u-shopping.nu/

Vår generasjons oppgave

Beskrevet slik bare  Bono og U2 kan.

 
Men det krever  at vi tør å ta et oppgjør med våre egne særinntressers kunstige privilegier. Slik som tollmurer, eksportsubsidier og forstå at Europas kuer ikke fortjerner mer bistand fra staten en verdens fattige.

Men for norges del blir det lite solidaritet med verdens fattige så lenge Bondelagets mann sitter i regjering.

Hvordan skyte seg selv i foten..

USA har ved å stoppe et kinesisk firma fra å kjøpe det amerikanske energi selskapet Unocal gitt Kina og resten av verden et bilde av at handel med ressurser er et null-sum spill.  Noe som mildt sagt kan sette oponions kampen for en friere verdenshandel et par år tilbake.

USA har ved å stoppe det Dubai eide firemaet Dubai Ports World (DPW) fra å få lov til å drifte seks amerikanske havner klart å sende et signal om at USA ser på enhver araber som mulig terrorist. Det hjelper vistnok  heller ikke å komme fra et arabisk land som er alliert med USA.

Denne henholdvis proteksjonistiske og paranoide fremgangsmåten kan ikke skape noe annet en flere fiender av USA. Og bitre allierte.

WTO - mulighetenes uke?

I dag starter WTO forhandlingene. Spørsmålet bli om denne uken vil være en reel utviklings runde, - eller om dette vil være befestigelsen av merkantilismen.

I ideenes verden står slaget mellom Smith og Ricardo på den ene siden, mot Keynes og Marx på den andre.

I virkelighetens verden står slaget mellom de privilegerte og de underprivilegerte. Mellom de rike bøndene som vil beholde sine urettferdige privilegier - og de fattige bøndene som vil bli kvitt sine urettferdige byrder.

Så kan man jo tippe på hvem jeg heier på... I motsetning til den kraftsosialistiske bondeparti regjeringa..

Bistand - avlatt eller frelse?

I Norge er Bistand ei hellig ku. Føler meg derfor smått rebelsk når jeg nå skal ta et lite oppgjør med bistandens forteffelighet.

Bistand blir i mange øyne sett på som den reneste form for solidaritet. - Man ser de fattige på skjermen hjemme i tv-stua å nikker, selvfølgelig må vi gjøre noe. Dvs. Politikerne våre må gjøre noe. Politikere hyler gjerne med å springer rundt med gumistrikk rundt arma og roper om mer bistand! Den hellige kua FN brauter gjerne med.

Solidaritens høymål er altså å gi 1% av BNP. Dette burde være en viss logisk brist selv for den mest ihugga bistands sosialist - for vist solidaritet var bistand og vi bare ga 1% - da burde det tilsi at vi var 99% usolidariske. Nå kan sikkert RV, SV og resten av de faste demostrantene foran Stortinget si seg enig i den påstanden også, men det skal jeg la ligge foreløbig.

Solidaritet er etter undertegnedes begreper og reelt sett gå inn for å hjelpe et menneske, ikke bare å stå og se på å føle empati.

For dagens bistand er Vestens politikere og sofasitteres avlatsbrev. Der man sender en sjekk med penger for å døyve de vonde følelsene som slår inn i mageregionen når dagsrevyen viser sultne barn i Afrika.

Hvor er de stemmene som stiler spørsmål om faktisk bistand hjelper? Og om vår væremåte som nasjon og enketlborgere er gagnbar for de vi gir bistand?

Når Norge på den ene siden har over 300% toll på enkelte landbruksprodukter fra U-land, samtidig som vi er "verdensmester i bistand" kan en spørre seg om det er presten som på morgenen prekner avhold og ekteskap for så på kvelden og ha intimskolering med korgutten.

Det er få i Norge som har tro på at planøkonomi gir god vekst. (De fleste som har tro på det sitter dog på Stortinget og i Regjering) Hvorfor da drive med planstyrt subsidering av enkeltnæringer i u-land?

Når det blir snakk om bistand, utvikling og rettferdig handel så dukker gjerne et hav av forkortelser opp.  WTO, CAP, NORAD, og selvfølgelig de onde USA og EU.

Mange ser ut til og glemme at handel egentlig er en innmari enkel greie. Det at to personer har likeverdig eiendomsrett til egen person og det en måtte ha rettferdig ervervet seg. Og har muligheten til fritt og bytte det en så har eiendomsrett til etter eget hode. Om jeg vil bytte en av mine flasker vin mot en flaske konjak med min venn Pål, så burde det  ha vært en affære mellom meg og Pål. Men dessverre så har politikere og makthavere i dagens verden sagt at viss jeg bor i Norge og Pål bor i Afrika, og det jeg vil ha er biff (nam) og det Pål vil ha er hard cash, så kommer overformynderstanten inn og sier at da må vi betale en sum penger til staten fordi staten har rett til og kreve toll.

Når staten i tilegg legitimerer sin tollinnkrevning med at staten daglig tar penger fra oss  for å gi noen andre borgere subsider fordi de liker og drive med gårdsdrift - og at staten har laget sin egen lille planøkonomi på landbruksfeltet - slik at  vi små borgere selvfølgelig ikke kan drive og importere fritt etter eget hode - for da kunne det jo hende at planøkonomien til staten gikk i dass, og det vil vi jo ikke. For da blir alle bønda sure.

Men hva har dette med bistand og gjøre spør du kanskje? Min påstand er ganske enkelt. De største (og beste) bistands aktørene er gode, grådige foretningsmenn. De som ikke invisterer av empati men av tro på at de menneskene, ideene og arbeidsplassene de invister i faktisk er mulig og få til å gå godt.  - Ja så godt at man tjener hard cach på det.

For den som vil se, så kan man se at en fjerdedel av internasjonale direkteinvesteringer mellom 1988 og 1998 gikk til u-land. Investeringsfloden fra i-land til u-land har siden begynnelsen av 80-tallet økt fra 10 milliarder USD til 200 milliarder PER ÅR.

85 % av direkteinvesteringene fra i-land til u-land går til de 10 mest liberaliserte u-landene (Hvor Pål og Per for bytte varer uten for mye stats innblanding). Men siden investeringene har økt med 12 % per år de seneste tiårene, innebærer det også en meget høy økning i de landene som ikke kommer på ti på topp-listen. På de siste 10 årene har private bedrifter investert en BILLION USD, altså 1000 milliarder dollar, fra den rike verden til den fattige verden. Det er mer en den totale bistand gitt av alle verdens bistandsland de siste 50 årene!

Naturlig vis har ikke investeringene samme fattigdomsfokus som bistandsmidlene, men på den andre siden har den en potensiell mye større langsiktig effekt en lett korrumperende bistand.

De rike OECD-landene sto for 80 % av verdens BNP i 1975. I dag står den for under 70%. De fattige landene som først liberaliserte sine markeder, og slapp sitt folk fri fra politisk overstyring, har i de siste tiårene hatt raskere vekst per år enn noen i-land.

Frihandel og liberalisme er u-landenes eneste sjanse ut av fattigdom, og deres eneste sjanse til å ta igjen Vestens forsprang for den som er opptatt av "likhet".

Som FNs general sekretær Kofi Annan sa etter de store WTO-demonstrasjonene i 2000: "De største taperne i dagens mye ulike verden er ikke de som har blitt utsatt for for mye globalisering. Det er de som er blitt stengt ute i fra globaliseringen."

Fra et liberalt ståsted er det derfor fristende og spørre: Hvorfor kjemper man så hard for og beholde et handeloverformynderi som både krenker min og Påls grunnlegende eiendomsrettigheter og samtidig hindrer Pål som fattig og få litt cash?

Nå som den vingle Venstre mannen jeg er, så er jeg ikke helt i mot bistand. Bistand til rettsapparatet i U-land er jeg for. Så en får godt betalte dommere som sliper og bli så jævlig korrupte. Bistand til vaksiner er jeg for så barn skal slippe og dø for Norske bønders grådighet. Og bistand til nødhjelp er jeg for. Av samme grunn som overnevnte. Men alt annet. Glem det.

Hva smiler de for?

G10
Rikmansklubben G10, her med Sveits, Norges og Sør-Koreas utenriksministere pluss bondeministeren fra SP.

Målet med toppmøtet i Hongkong er en ny verdensomspennende handelsavtale til fordel for utviklingsland og for å redusere tallet på verdens fattigste.  Også kalt Doha runden. Et løfte verdens rikeste land ga verdens fattigste land for over 4 år siden da runden begynte.

Målet er at den industrialiserte delen av verden skal senke tollbarrierene de har laget for å beskytte sitt eget landbruk, slik at også de som ikke er like rike, får mulighet til å delta på verdensmarkedet.

Men de vestlige landene har ikke vært villige til å gi fra seg sine privilegier i stor nok grad. Dermed har forhandligene låst seg.

I WTO forhandlingene står fattig mot rik, de herskende mot de underkuende. -Vesten mot resten.

Norge har valgt å bruke sin selvstendige stemme i verden til å tale våre egne sauer og verdens aller rikeste stater og kuers sak.

Norge har alliert seg med den såkalte G10-gruppen, som foruten Norge består av Japan, Sveits, Sør-Korea, Mauritius, Israel, Bulgaria, Taiwan, Island og Liechtenstein. Gruppen står for å oppreholde dagens proteksjonistiske handelsystem. Med høye tollmurer som skal fortsette å sperre verdens fattigste ute -alt for å tilfredstille norske sauers særintresser.
Norges rake motstetning er G20  gruppen av fattige land. G20-gruppen består av ledende u-land som Brasil, India, Kina og Sør-Afrika, og har gått lengst i forslag om kutt i tollvern og subsider.
Sammen med G20 kjemp de fleste fattige u-land som er samlet i G33-gruppen. Denne gruppen er nettoimportører av mat og ønsker å beholde et  tolvern for egne u-lands produkter i en 10 års periode, men støtter G20 gruppens krav om at de rike lande må åpne opp sine markeder. G20 og G33 er helt samstemte om én ting -at vestens handelsvridene internsubsider og  eksportsubsidne må bort.

Med Senterpartiet i regjering så ser det ut til at AP og SVs snakk om global solidaritet ble med snakket -for handa på rattet det fikk bondepartiet.

Liberal hilsen

Erlend



Fagforbundet og global fattigdom

Global fattigdom representer i dag en like stor trussel mot vår sivilisasjon som terror og krig, skriver Stein Guldbransen fra fagforbundet i dagsavisen.

Guldbrandsen ramser opp mange globale utfordringer for å få fattige land ut av fattigdomen. Han nevner bla. tilgangen på rent vann, skoler, og selvfølgelig å øke verdens bistand til 0,7% av BNP. Han vil finnasiere mestparten av dette med oljefondet. - Det er i seg selv en egen debatt, men jeg syns det mest intresange her er hva han ikke nevner.

Han har klart å skrive et fullsides debattinlegg om bekjempelsen av global fattigdom uten å nevne ordet handel med et ord. Ei heller de aktuelle WTO forhandlingne. Hvorfor spør jeg meg?

Er det fordi fagforbundet nå har drevet med aktiv subsidering av senterpartiets valgkamp og derfor er blitt subside tilhengere? Eller er det bare en kynisk bevist stilhet for å spare den nye regjeringa for indre splid og yrtre kritikk - der verdens fattigstes kamp for markedsadgang og rop om subsidekutt blir tiet ned til fordel for "ArbeidernesPartistat"  regjeringas nye bondeminstere fra ,ehm.. bondepartiet..

Hvorfor nevner ikke Stein Guldbrandsen at de 680 milloner mennesker som i dag lever sør for sahara deltar mindre i verdensmakredet en Belgias 10 millioner?

Eller at gjennomsnitlig syselseter jordbruket 70% av befolkningen i U-land, mens  i Norge utgjør jordbruket kun 3% - Hvorfor?

Hvorfor tar han ikke opp at G21 og G33 alliansen av verdens fattigste u-land i WTO krever tollkutt, mens Norges G10 allianse av verdens rikeste land kjemper i mot med nebb og klør. - Hvorfor?

Situasjonen er at 2,6 milliarder mennesker av jordas 6 milliarder lever under 2 dollar dagen, - og de jobber i  stor grad i jordbruket.  Samtidig tar vesten å snakker pent om bistand og solidaritet på den ene siden mens man på den andre siden kjemper for å beholder dagens urettferdige handelssytem med et høyt tollverne på jordbruksprodukter fra de samme u-landene.

Denne urettferdigheten får råde fordi man har latt særintressene til noen veldig få  fått lov til å berike seg på bekostning av både norske, europeiske og amerikanske forbrukere. Men enda verre, særintresenes rikdom og privileger sperre daglig Afrika ute fra velstand og utvikling og inn i fattigdom og sult.

Men slikt skal man ikke snakke så høyt om, for det kunne jo skade troverdigheten til solidaritetsregjeringas evne til å være solidarisk; - og det vil vi vel ikke?

Liberal hilsen

Erlend

Europas kuer tjener mer en to milliarder mennesker..

Over en milliard mennesker lever på mindre en dollar dagen. Og tilsammen over 2,6 milliarder mennesker lever under to dollar om dagen. Samtidig kan man lese i den britiske avisen Guardian at Europas kuer har fått lønnspålegg. Hver Europeisk ku har til nå fått ca $ 2,20 dollar om dagen, men nå kan kuene glede seg over at lønningene går opp til ca $ 2,62 om dagen.

Selv om det er bred enighet blant verdens statsledere at problemet i dagens verden ikke er for mye globalisering, men at noen er stengt ute fra den. For når et  land åpner seg opp mot globaliseringen så får det ta del i velstandsveksten, mens  de land som har prøvd å stenge seg ute fra globaliseringen har hindret global og lokal utvikling.

Paradokset er at samtidig som EUs land i 2000 ble enig om Lisboa Agendaen, der et av hovedmålene er å bli "den mest konkuransedyktige, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomi i verden innen 2010". Så motarbeider EU-landenes felles landbrukspolitikk (CAP-Common Agricultural Policy) en rettferdig avtale i WTO. CAP er dermed også med på å holde Europas økonomi tilbake. Samtidig som det begrenser mulighetene for verdens fattige til å få en rettferdig handelsavtale.

Så det er bare å gratulere Europas kuer med plassen på toppen av utbytings kaka, mens Europas forbrukere og fattige land ligger begravd i kumøkka.
hits