Gratulerer Raja

Abid Raja ble i går nominert til andreplassen på Akershus Venstres Stortingsliste. Som en som har kjempet for fri innvandring en stund nå så syns jeg det er ekstra bra akkurat Venstre kan sørge for at vi slipper et blendahvit Storting neste år.

Men Raja er ingen "invandererkvote" - han har mildt sagt bygget opp en meget god posisjon i offentligheten helt selv - uten noe hjelp fra partiet.  Han er bare 33 år, jurist, tidligere forsvarsadvokat og nå Nemdleder i utlendingsnemda - altså en slags dommer. Ikke dårlig i seg selv.

At han nå i tillegg vil gjøre en insats for Venstre er ekstremt gledelig. Norsk politikk er for enartet - alt for mange har for lik bakgrunn - Raja gjør noe med dette, ikke hovedsakelig ved å være innvandrer, men ved å være en "outsider" som klarer å bli nominert og tatt opp i et parti grunnet delegatenes håp til han. Det er sunt.

Punktprogrammet er overlevert :-)


Etter over seks helger, mange lange netter og en god påskesamling på Sota Sæter turisthytte avleverte nå programkomiteen i Unge Venstre sitt førsteutkast til ny politisk platform for Unge Venstre.
p3190062
Her ser dere programkomiteen i påskesolen.

Titelen ble: Liberal. Radikal. Global :-) Utkastet kan fåes ved å sende meg en epost :-)

Nå venter vi bare på innspillene fra rørsla :-)

Buddy Lars

VG-bloggen har i helgen en kommentar om Lars Sponheim. Xtra Lars. Endelig noen som ser den ærlige og skarpe samfunnsstemmen som Sponehim har blitt. Så her er det bare å lese :-)

Innspill til prinsippkomiteen fra Unge Venstres landsstyre



Unge Venstres landsstyre diskuterte løypemeldinga til Venstres prinsippkomité på et møte 17. desember 2006. Dere vil på neste side finne resolusjonen ”Det liberale ærend” som er et direkte innspill til komiteens videre arbeid. Men først noen overordnede punkter vi i Unge Venstre synes er viktige:

•    Prinsipprogrammet bør være kort.
•    Prinsippkomiteen må fronte det som er prinsipielt riktig fra et liberalt ståsted. Pragmatisme har vi nok av i andre program/dokumenter.
•    Prinsipprogrammet bør ha et overordnet globalt perspektiv. Venstre må være stå frem til tydelige tilhengere av globalisering og overnasjonalitet.
•    Prinsippkomiteen bør våge å reise debatt om noe av det som regnes som ”hellige kyr” i Venstre, som f.eks. parlamentarismen (sjekk resolusjon). I et prinsipprogramarbeid er debatten viktig for debattens skyld.
•    Prinsipprogrammet bør ta opp i seg noen trender i tiden, slik at det oppleves som relevant. Eksempel på dette kan være krigen mot terror, migrasjon, minoritetsvern, det norske oljefondet og forsking og etikk.  

Unge Venstre vil komme tilbake med flere innspill etter hvert. Nå gleder vi oss til første programutkast foreligger, og de påfølgende debattene.



Vedtatt av Unge Venstres landsstyre 17.desember 2006:

Det liberale ærend


Født likeverdige, frie og med umistelige rettigheter
Alle mennesker er født likeverdige. Alle har fått visse umistelige rettigheter, og retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Vi mener at regjeringer er innstiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene, og at de bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Når en styreform blir slik at den skader disse formål, har folket rett til å avskaffe den og sette opp et nytt styre, bygd på de grunnsetninger og organisert i demokratiske former av og for borgerne.

Migrasjon
For liberalere er grenser mellom mennesker negativt. Unge Venstre mener at alle selv må få velge hvor de vil bo. Fri inn- og utvandring skal være selvsagt. Retten til å søke lykke for seg og sine må ikke være begrenset av hvor i verden man er født. Norge må arbeide for at fri bevegelse mellom stater etableres som en rettighet.

Fri og rettferdig verdenshandel
Unge Venstre vil ha en fri og rettferdig verdenshandel, der alle stiller med like betingelser på det globale markedet, og der mennesker, varer, tjenester og kapital fritt kan bevege seg over landegrensene. Åpne grenser mellom stater gjør dem økonomisk og politisk avhengige av hverandre. Dette reduserer faren for diktatur, undertrykking, krig og konflikter.

Det internasjonale handelsregelverket er urettferdig og bygger på de rike lands premisser, slik at fattige land taper både på sitt hjemmemarked og på verdensmarkedet. Det gjør at fattige land ikke får ta del i den velstandsveksten og de utviklingsmuligheter som handel og globalisering fører med seg.

Den rike verden må fjerne sine handelsbarrierer og avvikle alle eksport- og produksjonssubsidier. EUs felles landbrukspolitikk må legges om på samme måte. Norge må fjerne toll på varer fra alle land og fjerne alle kvotebegrensninger. U-landene må også redusere tollsatsene seg i mellom.

Personvern
Personvernet er under hardt press. Stadig flere av våre daglige gjøremål blir registrert ett eller flere steder. Alle instanser som registrerer opplysninger om mennesker må varsle om hvilke opplysninger dette gjelder og om hvor lenge opplysningene lagres. Innhentede personopplysninger skal lagres lokalt og ikke i sentraliserte databaser.  Det skal alltid være et anonymt og sporløst alternativ til det elektroniske.
 
Brukere av elektroniske tjenester må beskyttes mot overvåkning. Brukeren skal med få unntak kunne opptre anonymt eller under pseudonym. Strafferammer for ulovlig elektronisk overvåkning må være de samme som for andre typer ulovlig overvåkning.

Dagens muligheter til telefonavlytting må innskrenkes. Rettslig kjennelse må foreligge før avlytting kan finne sted. Adgangen til romovervåking må fjernes. Den som i kampen for større trygghet ofrer frihet vil tape de begge.


En liberal republikk
Unge Venstre går inn for en grunnlovsrevisjon. En revisjon vil bedre rettssikkerheten for borgerne og loven blir klarere og lettere tilgjengelig. Som en del av dette må opprettes en egen forfatningsdomstol som skal påse at lover ikke bryter med Grunnloven.

For å spre makt og forbedre demokratiet ønsker Unge Venstre at Norge må grunnlovsfeste det lokaleselvstyre i en revidert grunnlov som klart definerer spesifiserte ansvarsområder for de ulike beslutningsnivåene. All beslutningsmyndighet innenfor ansvarsområder som ikke er eksplisitt tildelt et høyere nivå, tilfaller kommunene. Alle oppgaver må fullfinansieres av det ansvarlige nivået, og hvert nivå må ha egen beskatningsrett.

Unge Venstre mener at offentlige maktposisjoner ikke skal gå i arv, men utgå fra folket. Derfor vil Unge Venstre avskaffe monarkiet, og innføre en republikk. Unge Venstre mener at en republikk som skal erstatte monarkiet kan ta parlamentarisk form.

I det lengre løp mener imidlertid Unge Venstre at det er grunnlag for å se på om parlamentarismen som Venstre innførte for over 120 år siden, fremdeles er den beste måten å organisere vårt demokrati på. Stortingsvalgene er i stor grad valg av regjeringskonstellasjoner og –sjefer, og dette taper både den lovgivende og den utøvende makt på. Et direktevalg også av utøvende makt ville kunne gi mer makt til borgerne, og skapt styringsorganer med klarere mandat og maktdeling.

I et demokrati er det et grunnleggende prinsipp at alle borgere har like mye makt gjennom stemmeretten. Dagens valgordning gjør at stemmen til velgere i fylker med få innbyggere ofte teller mer enn stemmen til velgere i fylker med mange innbyggere. Ordningen må endres slik at hver stemme teller like mye.

Overnasjonalitet
Den liberale ideologien er av natur grenseløs og kjenner verken landegrenser eller kulturelle forskjeller. Som liberale ønsker vi en internasjonal rettsorden som tar utgangspunkt i den enkeltes grunnlegende rettigheter, og ikke i nasjonal suverenitet.

Regionalisering kan i betydelig grad sees på som et moderne politisk svar på vår tids globalisering. Mange av dagens store regionale og globale utfordringer lar seg best løse av regioner, eller samarbeid regionene imellom. Denne formen for samarbeid er et svært naturlig svar på det politiske styringsbehovet i for eksempel Europa (EU), Afrika (AU) og Asia (ASEAN).

Regionene forplikter enkeltland til samarbeid, og gir makt til borgere og demokratiet over områder som før var forbeholdt embetsverk og regjeringer.

Venstres oppgave er sammen med liberale søsterpartier å bygge og videreutvikle det europeiske demokratiet. Venstre vil skape et Europa med en aktive deltagelse i verdensdemokratiet. Demokratiets grunnlegende liberale prinsipp er at det bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Det liberale demokratiet hviler på den aktive deltagelsen og medbestemmelsen til borgerne.

Unge Venstre ser det derfor som en liberal demokratisk plikt å delta aktivt og fullverdig i utformingen av det europeiske samarbeidet i den Europeiske Union.

Begrenset, men viktig stat.
Unge Venstre ønsker en begrenset, men viktig stat. Staten skal ikke løse alle oppgaver for den enkelte, men gi alle bedre muligheter for å selv skape seg et lykkelig liv.

Dagens velferdstat er lite bærekraftig, truer det personlige ansvaret og bidrar til å organisere samfunnsutviklingen ovenfra og ned. Dagens velferdsstat har flyttet makt fra borgere og gitt den til embetsverk, politikere og særorganisasjoner.  Unge Venstre vil snu denne utviklingen, vi ønsker oss en smalere, men spissere stat med borgeren i sentrum.

Skal man sikre bedre muligheter for alle må alle ha lik rett og mulighet til utdanning. En liberal utdanningspolitikk betyr mer frihet for elever, lærere og skoler. Resultatet blir et utdanningssystem med mangfold. Kunnskap er makt, og makten skal tilhøre alle. For å sikre at alle elever får rett til selv å fritt velge skole, må det innføres stykkprisfinansiering. Pengene skal følge eleven, slik at det eleven ville kostet i en offentlig skole kan finansiere privat skoleplass.

Unge Venstre ønsker flere private tilbydere innenfor det som i dag er velferdstaten. Unge Venstre ønsker flere private drevne eldrehjem, sykehus, skoler og barnehager. Offentlig stykkprisfinansiering vil være en garantist for at alle lag av befolkningen får lik tilgang.

Unge Venstre vil ha en offentlig pensjonsordning med flate grunnpensjoner. All tilleggspensjon utover dette skal være den enkeltes eget ansvar.

Det er ikke et mål at statlige virksomheter på rene markedsmessige vilkår skal tilby produkter og tjenester som private kan gjøre like godt. Fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet. Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut av samtlige dagens statlige firmaer.

Generasjonsperspektivet
Vår generasjons plikt er å forvalte vår klode slik at den etterlates kommende generasjoner i bedre stand enn da vi overtok den. Vår forvaltning av klimaet, det biologiske mangfoldet og økologien er i dag ikke bærekraftig. Dagens uløste og menneskeskapte klimaendringer er vår generasjons største utfordring. Fremtiden krever CO2 frie løsninger, og mindre forurensende forbruk ved eksempelvis å gå fra rød til grønn beskatning. Unge Venstre ønsker å både vri I-lands forbrusksmønster samtidig som man må gi U-land tilgang på CO2-fri kraft for å utvikle seg ut av fattigdom.


On the road 2

Da har det vært et par gode dager i Tromsø. Det ble både blårock burger, freds debatt, prinsipprogram medlemsmøte og fairtrade aksjon.Nå går turen til Stavanger og ideologikonferanse i regi av Stavanger Venstre.


On the road :-)


Denne måneden blir rå kul! Den skal leves i en koffert og on the road :-)

Turen går først til Tromsø i kveld hvor jeg skal delta i en debatt under Tromsø studentenes DebutUKA 2006 der temaet er internasjonal politikk og  overskriften er: Norge som fredsmegler i internasjonale konflikter. Jeg blir i Tromsø helt til neste torsdag, ikke minst fordi Tromsø Venstres leder Jonas har lokket med øl og vissnokk legendarisk blårock burgerBlårock cafe i Tromsø på mandag. Uansett form etter blåmandag så skal jeg holde innledning for Tromsø Venstre og Unge Venstre på tirsdag den 29 om ideologi og prinsipprosessen. På onsdag så kjører vi i gang fairtrade kampanje i Tromsø for å prøve å gjøre Tromsø til verdens nordligste fairtrade by.

Så bærer turen tilbake til Oslo for et kort sentralstyremøte før jeg på fredags morgen igjen pakker kofferten og setter kursen mot stavanger og ideologikonferanse i regi av Stavanger Venstre. Men det er ikke bare miljøverneren i meg som gjør til at besøket i oljebyen blir kort, lørdag reiser jeg hjem til Oslo for å delta på Oslo Unge Venstres økonomilørdag. Et seminar om fremtidas økonomiske politikk. Der det ryktes at Lars Sponheim vil forklare oss hvorfor gudene ga han krefter for å oppheve delingsmodellen.

Så blir det tre flotte vaske tøy dager i Oslo før kofferten pakkes igjen onsdag den 6. september og min gamle hjemby Trondheim er reisemålet.


Nå er det årsmøte i Sør-Trøndelag Unge Venstre som er unnskyldningen for å reise opp til barteby. Der skal det holdes ideologi innledning om prinsipprosessen.  Torsdag skal en prøve å få satt Trondheim på kartet som fairtrade by .

Fredag er det ned til Oslo igjen, da er det nytt møte i Venstres prinsipprogram komité. Da vil jeg forhåpentligvis ha fått med mange gode innspill i kofferten fra Tromsø, Trondheim og Tromsø om hvilke prinsipper Venstre skal bygge sin politikk på.

Men moro har bare begynt for på lørdag er det opp til Ålesund Unge Venstre for å holde skolerings lørdag, før en søndag drar over til Bergen der Bergen Unge Venstre har lokket meg til Branns hovedstad for å drikke Hansa og på holde ideologi innledning på mandagspilsen / møte i byen mellom de syv søstre.  

Så er det tilbake til Oslo før en setter seg på bussen torsdag den 14 til Lillesand og  ”sørlands pigene” og skoleforedrag på den videregående skolen der.

Ellers så er det ganske kult at Sauda allerede har blitt fairtrade by  :-)

10 prinsipper for et liberalt samfunn

Etter mange gode innspill, diskusjoner og kollokvier så har jeg og  Kjartan Allmening kommet frem til følgende ti prinsipp som vi spilte inn sammen til Venstres prinsippkomité.

Komiteen hadde en veldig fruktbar diskusjon der mange hadde leverte gode bidrag. Diskusjonen bevegde seg rundt følgende tre dimensjoner: Hvem skriver vi for, hvordan kommuniserer man sosial liberalisme med få ord og hvilke prinsipper bygger man et liberalt samfunn på. Diskusjonen tok på ingen måte slutt  i komiteen og det hadde vært kjempe kult å få gode kommentarer og synspunkt her på bloggen.

Så hva syns du?

10 liberale prinsipper – et utvalg


1.    Selveierskap
a.    Mennesket eier seg selv; har råderett over egen kropp, vilje og tanke – og sine gener
b.    Mennesket er likeverdig i forhold til andre
c.    Medeierskap til det en ved sitt virke skaper: Eiendomsrett

2.    Personlig frihet
a.    Frihet fra tvang i alle fasetter, både fra medmennesker og samfunnet (men ikke frihet fra plikter som følger av friheten)
b.    De klassiske friheter: Meningsfrihet, organisasjonsfrihet, forsamlingsfrihet
c.    Bevegelsesfrihet – også over landegrenser
d.    Trosfrihet – ikke-diskriminerende stat
e.    Frihet til privatliv

3.    Frihet til virke
a.    Virkeliggjøre grunnleggende muligheter for alle borgere uavhengig av personlige evner eller ressurser
b.    Utdanning
c.    Sosialt sikkerhetsnett

4.    Kants imperativ
a.    Mennesket er et mål i seg selv, ikke et middel for den ene eller andres vilje
b.    Min frihet slutter der din begynner

5.    Maktfordeling
a.    Horisontal maktfordeling mellom institusjoner i det offentlige
b.    Vertikal maktfordeling mellom demokratiske nivåer
c.    Desentralisering – subsidiaritet: Makten skal ligge og beslutningene fattes så nær borgerne som er mulig eller naturlig
d.    Maktfordeling mellom samfunnets uavhengige sektorer: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien.
e.    Markedsøkonomi som desentraliserings- og maktfordelingsmekanisme

6.    Mangfold
a.    Mangfold i meninger, liv, bakgrunn, kultur, valg og tilbud er grunnleggende positivt og skaper utvikling
b.    Implisitt for alle samfunnssektorer: særlig viktig for det sivile samfunn (kultur) og markedsøkonomien

7.    Borgerstyre
a.    Demokratiet er den suverene kanal der borgerne delegerer sin makt
b.    Beslutninger som innvirker på borgernes liv skal fattes eller kunne fattes av borgerne
c.    Borgerne har lik verdi og lik medvirkningsrett uavhengig av bakgrunn, men beslutningsretten er begrenset – jfr mindretallsrettigheter
d.    Klare krav til åpenhet i offentlige prosesser

8.    Grenseløshet – universalisme
a.    Universelle rettigheter og plikter er nettopp universelle
b.    Historiske tilfeldigheter som landegrenser skal ikke virke begrensende på borgernes frihet

9.    Bærekraftig livsgrunnlag
a.    Naturens egenverdi – kanskje behov for en diskusjon om denne finnes – og implikasjoner for frihetsbegrensning for menneskelig utvikling, marked og stat.
b.    Verdi og frihet for arter som ikke historisk har blitt tilegnet verdifulle egenskaper som refleksjon eller vilje

10.    Fremtidsoptimisme
a.    Tro på menneskets skaperkraft og at samfunnet bygges av mennesker og ikke av utopier
b.    Tro på muligheter og ikke begrensninger

Unge Venstres topp ti liberale prinsipp!

Under Unge Venstres sommerleir så delte jeg ut et spørreskjema der jeg ba sommerleiren skrive opp sine ti liberale prinsipp.

Av sommerleirens 100 norske og 30 utenlandske deltagere så kom det inn 67 besvarelser. Alle besvarelser er så skrevet inn i et exel-ark. Så er det telt opp hvor mange ganger et prinsipp / ord er nevnt. Så tilslutt slått sammen endel ord. F. eks subsidaritet og nærhetsprinsippet.

Resultatet av denne uoffisielle  prinsippmålingen er følgende topp ti:


1. Ytringsfrihet
2. Frihet
3. Demokrati
4. Religionsfrihet
5. Eiendomsrett
6. Nærhetsprinippet, beslutninger skal taes så nære borgeren som mulig.
7. Fri innvandring
8. Rettsikkerhet, likhet for loven.
9. Fritt marked
10. Internasjonalt samarbeid om internasjonale utfordringer

I tillegg kom bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og sekulær stat høyt oppe på listen.

OPPDATERT:

Les leiar i Unge Venstre Lars-Henrik sine 10 liberale prinsipp her.

Ikke i de blinde krefters vold.

Legger ut manuset til ideologi innledningen jeg holdt på Unge Venstres sommerleir.

Takk til alle som skrev opp sine 10 liberale prinsipp :-)

De blinde krefters vold

76 afghanske flytninger valgte å sultestreik med egen helse som innsats for å få bli i Norge. Mange håpet at regjeringa skulle visse den minste form for humanisme og la det skje.

Afghanerne trodde det selv at de skulle få bli, da landets finansminister gikk på tv og sa at de alle hadde rett til ny vurdering.

Det norske utenriksdepartementet fraråder tross alt nordmenn på det sterkeste å reise til Afghanistan. Så det å tvangsende noen ditt i mot FNs anbefaling virket ikke bare kaldt og kynisk, men direkte ulogisk.

Men det fikk Aps utkasterminister Bjarne Håkon Hansen i ærlighetens navn til å uttalte til Aftenposten:

 ”Den snakkes så mye om at Soria Moria erklæringen skal innføre en ny og mer liberal innvandringspolitikk, det er ikke tilfelle, kursen ligger fast.”

Mitt mål er at neste gang Bjarne Håkon Hansen slår seg på sitt sosialdemokratiske bryst og proklamerer uten skam at han ikke ønsker en mer liberal innvandringspolitikk, så tilføyer han;  slik som Venstre vil.  Slik som Venstre vil!

Like selvfølgelig som ord som regulering, byråkrati og broilere er knyttet til AP skal ordet liberal være for Venstre.

Men hva er det å være liberal?

Og

Hvorfor trenger man et prinsipprogram for over 10 år i en stadig mer omskiftelig og hurtigere verden?

Venstres prinsipprogram har siden 1935 skrevet at man ikke er i de blinde krefters vold.

De blinde krefters vold.

Er et parti uten prinsipper. Som blir en kork på de populære meningers hav, viljeløs og  overlatt til de blinde strømmers makt. Uten annet synlig mål og misjon en å holde seg selv flytende.

Er det vårt Venstre?

Er vi i vårt jag etter ”nøkkelposisjonen” glemt, nøkkelprinsippene?

Spørsmålet blir ofte stilt om man i ideologi valget fremmover må velge mellom høyre eller venstre sida.
Det er ikke spørsmålet i dette valget.
Spørsmålet er om vi velger å gå fremover eller bakover.

Fremover mot de idealene om menneskets evne til selvstyre eller tilbake til sentralplanlegging, tvang, og troen på at en liten elite i en avsidesligende hovedstad kan planlegge livene våre bedre en vi selv kan.
 

I 1889 emigrerte det 29 000 nordmenn til USA. De var  våre forfedre som var flyktninger fra sult, sykdom og i stor grad lykkejegere. De jaktet etter en større lykke for seg og sine en det gamme Norge kunne gi.

 Da våre oldeforeldre kjøpte seg billett på ammerika båten, og krysset atlanteren viste de i liten grad hva som kom dem i møte. De hadde bare en drøm. En drøm om Amerika, mulighetenenes land.

Når de kom frem til New York etter tre ukers hard sjøreise, ble de møtt med et fantastisk syn fra Ellis Iland, der Frihetstatuen ruvet i mot dem. På frihetstatuen står en ruvende plakat som i sin velkomst hilsen avsluttes med:

Give me your tired, your poor,
        Your huddled masses yearning to breathe free,
      The wretched refuse of your teeming shore.
       Send these, the homeless, tempest-tost to me,
       I lift my lamp beside the golden door!

Eller på godt norsk;

gi meg dine slitne,
dine fattige,
de sammentrykte massene som har slitt seg hit for å få puste i frihet.
Send meg disse, de hjemløse, til meg så skal jeg løfte min lampe ved siden av den gyldne dør.


Jeg lurer på hva det står ved grense jacobs elv ved Russland? Eller langs festung Eurupas piggtråd mur ved spanias kyst?

Hvor er de motstrøms liberale røstene her?

Hvilken moralsk rett har vi til å nekte medmennesker født i andre verdensdeler å søke lykke her?  

Der 1800 tallets USA sto for de liberale idealene ser det ut til at dagens administrasjon i USA ikke lenger husker det gamle uttrykket;
enhver innvandrer gjør ammerika mer amerikansk.

Husker vi det?

Bush har nå sendt 60 000 reservesoldater mot grensen til Mexico for med våpen i hånd å stoppe det han kaller illegal innvandringen; de slitne, de fattige, de hjemløse.

Men det finnes lysglimt. Det finnes motkrefter som ikke vil være i de konservative krefters blinde vold.

Hver helg går små grupper av gode hjelpere fra kirkesamfunn og frivillige organisasjoner  ut i den stekende ørkenen langs den mexikanske grensen.

De går  med fare for egne liv. De går i ørkenen for å bære ut vannkanner til alle de innvandrere som trosser piggtråd, ørken og brennende hete for å komme seg inn i mulighetenes land. De er vår tids helter.  De går motstrøms.

Vår tids helter er også alle de 1,3 millioner som gikk i demonstrasjons tog i Whasington for mer innvandring, og å gi amnesti til illegale innvandrere som i dag må leike katt og mus med myndighetne får å  kunne få gjøre et dags ærlig arbeid.

Her i Norge hadde vi får egne skamfulle UDI-skandale.

Skandalen var at den humanistiske byråkrat ble hogstaben.  For der 196 kurdere kom søkende etter asyl og ba om vår hjelp, valgte presse, maktapparat og politikere og kjempe med mobben,  og ikke i mot.
Kun Tryggve Nordby og Olaf Thommessen sto i mot.

Tryggve Nordby brukte en paragraf i lovverket for å la kurderene bli, som heter” Sterkt menneskelig hensyn”.  For en skam.  Han tokk sterkt menneskelige hensyn.


En stat uten prinsipper?

Lever vi i en offentlig uten prinsipper?

Hva sier det om det samfunnet vi lever i når Oslo bystyre vedtar politivedtekter som kommanderer politiet til å jage narkomane, prostituerte og tiggere fra hovedstadens handlegater.

Uten debatt setter mann inn ordensmakten med voldsmonopol, samfunnets hardeste neve, mot samfunnets svakeste.

Var det noen som sa;  født med like rettigheter?

Politikerne har funnet to nye yndlingsord i ordboken sin. Nullvisjon og nulltoleranse.

De er autoritære.

De er autoritære begrep fordi stater planlegger eller skaper ikke ting. Stater kan kun styre mennesker. Styrer med tvang. Der mennesket blir redusert til middel for statens endelige Plan og mål.

Flertallets ønske om å slippe å se prostituerte på Karl Johan er et eksempel på en autoritær statsutopi og plan.

Utopien er en hovedstats paradegate uten prostituerte.  Og Oslo byrådet har laget planen  som skal gjøre slutt på verdens eldste yrke over natten. Virkemiddelet er selvfølgelig tvang. Forbud mot det man ikke vil se.  

Det er totalitært.

Er det ingen som spør om ikke de nigerianske prostituerte som står i sine trange bukser opp langs Karl-Johan eier sin egen kropp? Hvilken rett har Jan ”anti-Jens” Bøler eller gladkvinne i Ottar til å frata et medmenneske den mest grunnlegende av alle menneskerettigheter; retten til å råde over egen kropp?

For det å frata noen retten til å herske over egen kropp bli ikke bedre om man gjør det  som flertall igjennom statens lover.
For et forbud mot prostitusjon er å frata mennesket retten til å selv kunne velge hvordan man vil bruke sin egen kropp.

For
”Mennesket, og ethvert fornuftig vesen overhode, eksisterer som formål i seg selv, ikke bare som et middel til bruk etter forgodtbefinnende for den ene eller andre vilje.”.

Kan ikke det norske samfunnet tolerere at endel norske borgere og endel medmennesker fra fattigere land vil søke lykken for seg og sine igjennom å selge seksuelle tjenester også i Norge? Også i morgen?


Grenseløs verden/ Demokratibygging

Vi lever i en grenseløs verden, men demokratiet er ikke grenseløst.  I dag tviholder vi på 1700 tallets nasjonalstatsideal, mens verden hver dag blir stadig mer global.  

Som borgere og samfunnsmennesker opplever vi igjen å møte de blinde krefters vold. Vi mangler institusjoner der våre dilemmaer kan brynes og der folkeviljen ikke blir redusert til de sterke nasjoners overmakt.

For hva er egentlig naturlig? Og hva er kun eksisterende? Er menneskets søken etter lykken mer universell og naturlig en dagens 1700 tallets konstruerte stater?

Mangelen på regionale og globale demokratiske plattformer er konservering av makt til de gamle store nasjonalstatene. Mens borgerne mister innflytelse.

Vi som lever her på toppen  jordkloden har fått muligheten til  nå å oppleve den første tidsalderen som globale borgere. Vi kan reise til ethvert land vi har lyst til. Vi kan studere, vi kan jobbe og vi kan til og med bli forelsket.

Hvorfor tillater vi ikke resten av verden de samme frihetene? Hvorfor bygger vi murer, bygger grenseposter, bygger barrierer mellom oss og resten. Eller rettere sagt for de andre.



Makt.
Makt hva er det? Ifølge ordboka er det å ”Er person A sin evne til å få person B til å gjøre en handling person B ikke ønsket å gjøre”.

Komandohøydene i økonomien har alltid stått for ideologisk kamp.

Kommandohøydene var kamerat Lenins ord om de store industriene som stål, olje, kraft og landbruk.

Lenin mente sosialismen ikke trengte å kontrollere hver enneste småbutikk for å ha kontroll og makt over mennenskene, man trengte bare ”hånda på rattet” på de store oljeselskapene, jern, malm og landbruket.

For en liberalerer blir det naturlige spørsmålet her følgende; organiserer vi samfunnet nedenifra og oppover eller ovenifra og nedover?

Etter en sentralplanlagt orden, eller etter en difrensiert spontan orden.

Om det var Lenin eller andre forbilder som fikk Arbeiderpartiet til å nasjonalisere olje, landbruk og telefoner her i landet det vet jeg ikke. Men sektor bolsjevisjme er det.

Nå vet jeg ikke om det var sosialøknomen eller sosialdemokraten Jens som tenkte da han startet privatiseringen av statoil, telenor og de andre store statselskapene. Men Lenin var det ivertfall ikke. De liberale ideene hadde vunnet stiling, selv under de røde faner.

Min påstand er følgende;

Ideer beveger verden ikke politikere alene.

Men det likte ikke LO.

Men viss  sosialismen døde i 1989, hva gjør liberalismen nå?

Terror

Terror og dens frykt er liberalismens moderne utfordringer.

For litt siden sprengtes en bombe på Oslo sentralbanestasjon, på østbanehalen. I En oppbevarings boks.  Bomben skadet 11 mennesker drepte én. Det var en terrorist som sto bakk.

For litt siden var i 1982, et år før jeg ble født og det var en  norsk heimevernsungdom sto bak. Han var Nynazist.

Hva tror man samfunnet og politikerne ville ha reagert viss det samme skjedde i dag, og gjerningsmannen het Muhammed og var muslim?

Hvilke lover tror man politikerne ville ha krevd å få vedta ?

Nye terror lover? Dødstraff? Mer overvåkning?

Frykten er liberalismens største trussel, ikke terror.

Som mennesker søker vi og har bestandig søkt etter en tryggere tilværelse.

Noen plasser bygde vi våre landsbyer innenfor borgenes murer, andre plasser som her oppe i i Nord bygde vi varder. Vi har frykt for det meste, å miste livsgrunnlaget, nære og kjære, tradisjoner vi er glade i og over alt, vi frykter det vi ikke kjenner.

I dag ønsker vi å beskytte oss mot arbeidsløshet ved å  regulere muligheten til å si opp noen, istedefor å skape flere jobber?

Vår oppgave er ei liten, men hele vår fremtid avhenger av det. Å overbevise om at reel trygghet ligger i begrepet frihet, og ikke i kontroll, murer, mistro eller mindre frihet.

For ved å lede vårt politiske arbeid etter prinsipper, og bygge våre samfunn som sikrer dette.

Vi må gjenopplive noen prinsipper, som ytringsfrihet, eiendomsrett og bevegelsesfrihet.

Men vi må også skape nye, som vi skaper i møtet med vår egen tid og teknologi.

Vi trenger en ny grunnlov som grunnlovsfester bevegelsesfrihet – migrasjon.

Vi trenger en grunnlov som starter ytringsfrihetsparagrafen sin ikke med ”ytringsfrihet bør finne sted”, men Ytringsfrihet skal finne sted. Ytringsfrihet er en av de få appselutte rettighetene vi har.

Å en ny grunnlov må inneholde folkestyre og ikke ARVE-styre! Republikk på godt norsk!. Eller hva Hans?

Derfor er det på tide noen spør;

Hvem bestemmer?

Hvem bestemmer over kroppen vår?

Hvem bestemmer over hvor jeg kan få bo ?

Hvem bestemmer over mine person og mine opplysninger?

Hvem bestemmer over utviklinga i samfunnet?

Trenger vi én overordnet plan som alle skal gå etter, eller mange forskjellige individuelle mål og middel?



Min misjon er at vi skal skape oss en prinsipprosses som også tør å trekke noen visjoner.

Min lille drøm er å være med å skape oss et samfunn som kan sammenlignes med en by.

En by med åpne dører til enhver som har hjerte og viljen til å komme seg hit.

En by som har havner som florerer med handel og reisende.

En by som er åpen mot verden

En by som er åpen for verden

En by som lyser som eksempel på tolleranse, mangfold og

En by som lar den enkelte leve sitt unike liv, i sitt tempo etter eget hode.

For vi er ikke i de blinde makters vold, jeg har tiltro til at mennesket og menneskene selv kan styre sin framtid.

Vis vi velger å kjempe for dette så gjør vi det ikke fordi det er enkelt, men fordi det er vanskelig.

Har du noen liberale prinsipp?

Framtiden tilhører den som vil gripe den heter det. Men hvem vil gripe fremtiden i dagens Norge? Hvor er de store ideologiske visjonene i dagens politiske debatt? Har vi alle blitt redusert til velgerjaktene sosialdemokratiske avskygninger uten andre mål en stemmesedler og VG-oppslag?

Når hørte man sist noen trekke opp visjoner for Norge anno 2040? Eller når hørte man sist noen tenke høyt om helhetlige alternativer til det altomfattende norske sosialdemokratiet?

Lars Sponheim har uttalt følgene misjon for Venstre:

I motsetning til tabloidpopulismen, skal vi vise at politikk handler om grunnleggende idéer og verdier. Ikke bare om å shoppe i partienes varemagasin.

Vår prinsipprogram prosses er i så måte en glimrende anledning for å vinne viktige slag i kampen for liberale ideer, men like viktig blir det å løfte Venstre opp som et parti for de lange linjene, med de klare visjonene. Uten at man reiser en mur foran seg dekket av alle de grå kompromissene fra hverdagspolitikken. Det kan også bli en prosess som ender i en skuff etter fem minutters debatt på Venstres Landsmøte. Prosessen blir akkurat så bra, så stor og så viktigsom du og jeg gjør den til.

Første møte i Venstres prinsipprogramkomité lovte i så måte godt. Møtet varte i to dager og innehold blant annet et engasjerende foredrag fra Truls Frogner, tidligere AP-mann, men som har ”våknet opp” etter at han har fått konstatert dødelig spredning av kreft. Frogner holdt et sterkt innlegg om mangelen på visjoner i norsk debatt under overskriften, prinsipper eller pragmatisme. Som var innspireret av hans innlegg i Aftenposten om "Behovet for ny ideologi".  I tillegg innledet komitémedlem og forfatter av boken ”muligheter for alle” Lars Peder Nordbakken om markedsøkonomiens betydning for et liberalt samfunn.

Mye av debatten under komitémøte dreide rundt  følgene temaer:

·       Menneskesyn, menneskeverd
·       Fellesskapsbygging i framtida, - lokale – globale
·       Maktfordeling
·       Grenser for politikk
·       Bærekraft
·       Styring
·       Framtidsmestring
·       Frihet
·       Etikk

Jeg er sikker på at du  har minst like sterke meninger om disse temaene som oss i komiteen, så viss du har tid og lyst ta gjerne å send en e-post  eller legg igjen en kommentar her på bloggen med dine ideer og innspill :-)

For arbeidet fremmover var det viktig at komiteen ga seg selv i ”hjemmelekse” til neste møte den 16 August å gjøre følgende:

-       Alle komitémedlemmer utarbeider 10 liberale prinsipper, utkast til sluttprodukt.

I tilegg skal undertegnede og Helge Solum Larsen skrive et uformelt utkast til en ny liberal grunnlov. Som en øvelse i ”helhetstenkning”.

Og her trenges det masse innspill fra alle dere kreative blogg sjeler!

Så mine to konkrete utfordringer til deg er følgende:

A)      Hvilke prinsipper bør prioriteres når man skal lage seg 10 liberale prinsipp? (kommer du ikke på ti, så nevn gjerne de du kunne ønske deg).

B)      Hva bør en ny liberal grunnlov definere og inneholde? Viktige kampsaker hva vil det være? Republikk? Menneskerettigheter? Eiendomsrett? Føderalisme?


Ellers så er det brei konsensus i komiteen for å drive mye utadrettet virksomhet som kroniker og universitets og lokallags møter. Har du forslag til tema eller lyst til å være med på å skrive en kronikk? Eller har du ønske om å være med på arrangere et debattmøte, medlemsmøte eller lignende? Ta kontak!


OPPDATERT:

Ca. 30 har skrevet sine innspill her på bloggen hans. Ellers så har komiteemedlem og fylkesleder i Telemark Venstre Tonje Løwer skrevet om sitt møte med Truls Frogner i Telemarks Avisa her.

Team Antonsen

Team Antonsen kalte Lars Sponhiem komiteen i sin landsmøtetale, men det er ikke snakk om statskanalens humorister. Det er angivelig navnet på Venstres nye prinsipprogramkomité som undertegnede nevnte i forrige blogg post.

Komiteen består av følgende mer eller mindre spennede personer:

Hans Antonsen (leder), Grimstad
Hilde Sjurelv, Tromsø
Helge Solum Larsen, Stavanger
Nina Karin Monsen, Bergen
Trine Skei Grande, Oslo
Lars Peder Nordbakken, Gjerdrum
Tonje Løwer Gurholt, Siljan
Jan Kløvstad, Arendal
Thomas Hornburg, Oslo
Sandra Fahre, Hamar
Kjartan Allmening, Liberale Studenter
Torild Skogsholm, Venstre Kvinnelaget
Erlend Sand, Unge Venstre

Sekretær: Atle Hagtun


Mandatet Venstres Landsmøte ga til komiteen er følgende:

•    Prinsipprogrammets mål og visjoner for samfunnsutviklingen skal ha et tidsperspektiv som strekker seg over flere tiår. Programmet vil være retningsgivende for partiets arbeidsprogram (Stortings-, fylkestings- og kommunestyreprogram) de neste 10 -12 årene (til neste revidering finner sted).

•    Innholdet bør være kortfattet, lesbart og markere en klar grenseoppgang mellom prinsipprogram og partiets arbeidsprogram. 

•    Programprosessen skal være:
1.    Åpen og utadrettet for å hente impulser, kunnskap og inspirasjon fra andre miljø enn partiet.
2.    Internt involverende på måte(-r) som sikrer bred deltakelse og eierskap til resultatet.

•    Komiteens endelige innstilling skal være klar senest 15.01.07.


Bakgrunnen for arbeidet er at Venstres prinsipprogram fra 1996 nå skal revideres for minst ti nye år til.

Undertegnede har i det siste sett litt nærmere på det danske Radikale Venstre sitt prinsipprogram fra 1997 som en mulig inspirasjons kilde i både i form, lengde og til en vis grad innhold.

Målet må jo være at det kan brukes som prinsipper, lett leselig og kan gies ut på en stand uten at kun professorer eller andre med sær inntresse for politikk ser det som spennende.

Ønsket om en åpen prosses er ikke bare en festtale, men et reelt behov og ønske om innspill "utenifra" (om ikke fra the outer space), så har du forslag, ideer eller har lyst til å bli med å debattere prinsipper for et godt liberalt fremtidsamfunn i Norge, så send meg gjerne en e-post

For her skal det debatters om monarki vs. republikk, subsidier kontra næringsnøytralitet, ytringsfrihet og ærekrenkelser, bevegelsesfrihet, globalisering og utdanning. Og hvor stor skal staten egentlig være? Likestiling og likeverd? Kvotering? Kirke og Stat? Hva søker mennesket i 2006 og hva søker det i 2026? Alt dette med mer til.


Nb. Pragmatiske ideer og praktiske innspill mottaes også, om så under tvil  ;-)

hits